Har dere mye hjelp/avlastning i hverdagen?

[AnonymBruker]

I form av barnevakt, familie eller annet....

Anonymous poster hash: 852ad...c70

[LilleBallerina]

Min mor henter noen ganger i barnehagen. Ellers er det ingenting. Sjelden og aldri barnevakt fordi vi spør ikke. Fra august av har vi ingen. Dette året har jeg også jobbet 80%, det blir 100% fra august. Det blir utfordrende, men heldigvis har vi begge flexitid sånn at en som regel alltid kan slutte tidlig på jobb. Også må vi bare innse at barna må gå mer i barnehagen. Til nå har de vært max sju timer om dagen, nå må de nok en time lenger noen dager i uken...

[AnonymBruker]

Ingen nå. (Bor ikke i nærheten av familie lenger). Hadde heller ingenting tidligere i hverdagen (kun hvis jeg skulle bort på noe, dvs 3-4 kvelder i året), men jeg hadde hjelp et år da jeg gikk skulle gå på skole uten at sfo matchet pendlingen min. Da betalte jeg barnevakt (familie) to morgener i uka, og fikk hjelp gratis 2 ettermiddager i uka. 

 

Vært alene med barnet i ti år. 

Anonymous poster hash: 01ab3...375

[AnonymBruker]

Nei, veldig lite. Har kun et barn. Og han er jo i bhg store deler av dagen.

Anonymous poster hash: 87245...0d6

[Sushi]

Tja, hjelp og hjelp. Besteforeldrene til barna våre vil gjerne være mye sammen med dem, og det er vi glad for. Svigers bor i samme by, så de har gjerne en eller begge ungene en dag her og der og på overnatting innimellom. De er også lette å be om vi ønsker oss barnevakt en kveld. Mine foreldre bor langt unna, men har ungene omtrent på fulltid når de først er her eller vi er hos dem. Ungene har et veldig godt forhold til besteforeldrene sine! Synes alle parter er heldige.

[ViljaH]

Niks. Ingen nær familie i byen, 2 barn i bhg-alder, full jobb. Har barnevakt ca 1 g året. På besøk hos besteforeldre trives barn og gamle godt sammen.

[Berit]

Nei

[Harlekin]

Vi er heldige og har villige barnevakter på begge sider. Men det er sjelden vi spør, føler ikke at det er nødvendig i det daglige, i alle fall.

[AnonymBruker]

Hvor mange barn har dere som har lite eller ingen avlastning?

Anonymous poster hash: 852ad...c70

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar er ikke sammen lenger, så vi avlaster hverandre. Vi hjelper hverandre med henting og levering i barnehage i forhold til jobb/skole situasjon osv. Har så og si aldri barnevakt, og når vi har er det fordi besteforeldre omtrent krever å få alenetid med barnet  

Anonymous poster hash: 6cafe...79f

[AnonymBruker]

Ja, vi har besteforeldre i nabohuset og de har avlastet mye. Svigermor har jobbet redusert og hun har hentet mye i barnehagen og etterhvert har barna gått til dem etter skolen. Ikke hver dag, men 1-2 ganger i uka ca. Da har hun lagd middag til dem og ofte til oss også, og hjulpet til med lekser.  Ringer oss rett som det er på jobben og spør om vi trenger noe i butikken, på apoteket osv. Når de skal på hytta spør de ofte om de kan få ta med seg ungene. De er veldig spreke og skikkelig overskuddsmennesker g elsker å være sammen med barnebarna. Har tatt de med til syden flere ganger også. De er helt fantastiske!

Anonymous poster hash: e9fb5...be0

[Missy1]

Har ingenting fra familie eller annet nettverk, men har avlastningsordning igjennom kommunen fordi barnet har tyngende omsorgsbehov (nedsatt funksjonsevne). Klarer oss fint uten hjelp fra familie, men skulle ønske at familien min hadde ønsket å tilbringe litt tid med barnet

[AnonymBruker]

1 barn. Har barnevakt av min søster/venninner kanskje 1 gang annen hver måned. Noen ganger går det tre-fire måneder mellom hver gang. Nesten ingen avlastning med andre ord. Bruker vi barnevakt er det gjerne for at begge skal kunne gå på foreldremøte. 

Anonymous poster hash: 99666...6d8

[Lillemini]

Vi Jar jo avlastning og hjelp i hverandre i og med at vi er to om barnet. Men utenom det har vi lite. Min familie bor langt vekke, og hans familie som bor 5 minutt unna er ikke spesielt interessert. Går helt greit da, vi tar oss alltid en liten tur ut bare oss to når mine foreldre er på besøk. Og i helgene skifter vi på å stå opp først. Så lenge jeg får sove lenge en dag i uken syns jeg det er avlastning nok.

[AnonymBruker]

I form av barnevakt, familie eller annet....

Anonymous poster hash: 852ad...c70

Ingenting. Barn på 3 år og en på 7 mnd.

Anonymous poster hash: cf283...153

[Ultiva]

Vi har ingen hjelp/avlastning i hverdagen og har heller ikke noe behov for det. Men ser jo at det hadde vært veldig koselig for barna dersom besteforeldre bodde nærmere, slik at vi kunne spist søndagsmiddager sammen av og til, eller at barna kunne ha løpt over og lekt med dem og skapt tettere bånd med besteforeldrene enn hva de har per i dag. Vi har to barn som er 2 og 4 år gamle. Har ennå ikke hatt noen form for barnevakt til yngste, eldste har vært på overnattingsbesøk hos mine foreldre fire ganger siden han ble født. Vi har veldig lyst på flere barn

 

Edit: vi har forresten vaskehjelp annenhver uke!

Endret 26. juni 2015 av Ultiva

[AnonymBruker]

Vi Jar jo avlastning og hjelp i hverandre i og med at vi er to om barnet. Men utenom det har vi lite. Min familie bor langt vekke, og hans familie som bor 5 minutt unna er ikke spesielt interessert. Går helt greit da, vi tar oss alltid en liten tur ut bare oss to når mine foreldre er på besøk. Og i helgene skifter vi på å stå opp først. Så lenge jeg får sove lenge en dag i uken syns jeg det er avlastning nok.

 

Slik gjør mannen min og jeg det også, en sovemorgen hver i helgene Vi har grense på kl 10 da, slik at vi kan få litt ut av dagen. Uansett luksus for meg som står opp 05:45 i ukedagene pga jobb

Anonymous poster hash: 60538...ccb

[AnonymBruker]

To barn, ingen avlastning. Mannen er udugelig og gjør minimalt. Jeg jobber 100%, fikser alt m hus og barn og studerer ved siden av.

Anonymous poster hash: af9b9...441

[AnonymBruker]

Har vaskehjelp annenhver uke.

Litt barnevakt om vi spør.

Skal jobbe redusert fra høsten av.

Går fint👍

Anonymous poster hash: 25af2...361

[Lillemini]

Slik gjør mannen min og jeg det også, en sovemorgen hver i helgene Vi har grense på kl 10 da, slik at vi kan få litt ut av dagen. Uansett luksus for meg som står opp 05:45 i ukedagene pga jobb

Anonymous poster hash: 60538...ccb

Her er den magiske grensen 11, men jeg står alltid opp før uansett. Våkner når barnet våkner (siden hun alltid kommer inn i vår seng på natten), men etter hun står opp med pappa småsover jeg i en times tid, leser nettaviser og bare koser meg. Så pleier han å komme inn med frokost og kaffe i 9-tiden siden han vet jeg uansett er våken, og etter det står jeg opp. Det er mer tanken på å kunne sove lenge jeg liker, og det å kunne slappe av et par timer i sengen helt alene. Hverdagsluksus. Mannen sover alltid til 11 på sin dag, om vi ikke skal noe spesielt. Han hadde ikke våknet av et jordskjelv engang. 😝