Flytte med barn i ungdomsskolealder

[AnonymBruker]

Trenger noen innspill her nå, føler jeg har gått meg fast i tankegangen min.

Min samboer er odelsgutt, og kommer til å ta over hjemgården. Litt uvisst nøyaktig når dette skjer, de er en familie som ikke snakker om noen ting, men foreldrene nærmer seg pensjonistalder og det er nok realistisk at det skjer innen 5-6 år.

Så kjøpte han i tillegg et småbruk etter en avdød onkel. Vi var fra hverandre en stund for et par år siden, og han kjøpte dette småbruket i denne perioden. Det er i elendig stand, nytt hus må settes opp og redten av bygningene er falleferdige. Min samboer er fast bestemt på at han skal bo der fram til han skal ta over hjemgården, som forøvrig også har et uendelig oppussingsbehov.

Så til problemet: jeg har et barn fra tidligere som skal begynne på ungdomsskolen neste år. Dette barnet vil da flytte fra nærmiljøet sitt, og vil også sogne til en annen ungdomsskole. Det skjærer meg i hjertet å rive barnet opp fra alle kjente, og jeg klarer bare ikke å se positivt på situasjonen. Det vil være mulig å opprettholde kontakt med hjemmiljøet vi har i dag, men det innebærer mye kjøring, og må derfor planlegges. Det er også mulig (tror jeg) å la barnet gå på ungdomsskolen sammen med vennene sine, hvis vi får til kabalen med skoleskyss. Allikevel ser jeg bare det såre ved å måtte reise en annen vei enn klassekameratene når skolen er slutt, og begrensningene det innebærer at alle besøk må planlegges. Det bor ingen andre barn på samme alder ved dette småbruket, og det vil derfor være vanskelig å bli kjent med nye venner.

Hadde det vært hjemgården min samboer skulle ta over, kunne jeg forstått at han insisterer på at han skal bo der og ikke på byggefelt som i dag. Men det er kun et midlertidig stoppested, noe som innebærer ny flytting innen få år. Klarer liksom ikke å forsvare denne første flyttingen for meg selv når det går så kraftig utover barnet mitt:-/ Noen synspunkter på dette?

Anonymous poster hash: be962...9cd

[skruf]

Kan ikke barnet ditt bo permantent hos faren sin og besøke deg i helger og ferier da? Så slipper han å bryte helt opp fra miljøet sitt  den alderen han er i nå?

 

Måtte selv flytte sommeren før siste året på ungdomskolen helt til andre kanten av landet pga moren min bestemte seg for å flytte til sine hjemtrakter, og det var for å være helt forjævlig. Jeg prøvde å blånekte husker jeg, men hadde ikke noe valg. Kom aldri inn i den allerede sammensveisete gjengen (liten plass og lite miljø) der jeg flyttet. Hatet hele året, og regnet dagene til jeg kunne begynne på Vgs, flytte tilbake igjen og bo på hybel. 

 

Hvis barnet ikke kan bo til far og fortsette å gå på ungdomskolen og være i nærmiljøet sitt så ville jeg vurdert å utsette flytting til etter ungdomskolen. Om så må du og din nye mann bo fra hverandre i den perioden, men det er noe du virkelig bør vurdere. 

[Silfen]

Du flytter selvsagt ikke pga sta og vanskelig mann. Barnet kommer her først.

[AnonymBruker]

Barnet får av ymse årsaker ikke bodd hos far, og far bor heller ikke i skolekretsen vår. Ellers ville det absolutt ha vært et alternativ.

Glemte å nevne i HI at samboeren min jobber svært mye, slik at det blir mye alenetid på meg og barnet på dette nye stedet. Dette er en stor grunn til at jeg er så negativ. Det meste av arbeidet i og rundt nytt hus faller på meg, og alt ansvar for kjøring osv vil også det.

Hadde jeg ikke hatt barn, kunne jeg bodd nær sagt hvor som helst, men situasjonen er nå en gang som den er. Hvis jeg tenker tilbake på meg selv i ungdomsskolealder så ville en flytting vært akkurat så katastrofe som du over her sier, og det kan jeg bare ikke la skje med barnet mitt.

HI

Anonymous poster hash: be962...9cd

[skruf]

Barnet får av ymse årsaker ikke bodd hos far, og far bor heller ikke i skolekretsen vår. Ellers ville det absolutt ha vært et alternativ.

Glemte å nevne i HI at samboeren min jobber svært mye, slik at det blir mye alenetid på meg og barnet på dette nye stedet. Dette er en stor grunn til at jeg er så negativ. Det meste av arbeidet i og rundt nytt hus faller på meg, og alt ansvar for kjøring osv vil også det.

Hadde jeg ikke hatt barn, kunne jeg bodd nær sagt hvor som helst, men situasjonen er nå en gang som den er. Hvis jeg tenker tilbake på meg selv i ungdomsskolealder så ville en flytting vært akkurat så katastrofe som du over her sier, og det kan jeg bare ikke la skje med barnet mitt.

HI

Anonymous poster hash: be962...9cd

Men da synes jeg at du/dere kan drøye med flytting til etter at barnet er ferdig med ungdomskolen. Etter ungdomskolen så kan han bo på hybel og motta borteboerstipend fra Lånekassen.