Tap av bestefar rett før den store dagen

[AnonymBruker]

På lørdag gifter vi oss, i går formiddag døde min kjære bestefar.

Jeg har ønske om å utsette hele bryllupet, men skjønner at det er en dårlig tanke på grunn av alle de tilreisende gjestene. Kan sies ar jeg er en av de som sørger kjempe mye den første uken før ting blir lettere og jeg har godtatt situasjonen.

Hvordan få en fin dag til tross for sorgen?

Anonymous poster hash: 1a4e1...fbe

[AnonymBruker]

Her døde mannens bestefar noen dager før bryllupet. Begravelsen var to dager før. Det var imidlertid en ventet dødsfall (han var veldig gammel og syk), så vi var egentlig mest lettet over at begravelsen ble lagt sånn at alle som ville (inkludert mannen min) fikk delta der (til tross for laaang reisevei, og også kunne komme i bryllupet. Blir kanskje litt annerledes med deg hvis du var veldig knyttet til din bestefar og du er i sorg... Vanskelig det der, men det er jo en stor greie å flytte et bryllup så tett innpå...

Anonymous poster hash: ae475...930

[DobbelX]

Kjære ts, kondolerer med tapet av din bestefar 

Når slike ting skjer så er det med på å legge en annen ramme rundt bryllupsdagen enn det du hadde forestilt deg på forhånd. Jeg skjønner at det blir vanskelig å se for seg bryllup to dager etter å ha mistet noen som står deg nær, og samtidig at det blir vanskelig å utsette bryllupet dagen i forveien.

Ja, så er nå livet sånn at det hiver inn noen snubletråder når det passer minst. Hva om du fokuserer på at din bestefar hadde ønsket at du gjennomførte dagen, og at du koser deg med å feire at du har valgt den du elsker? At han gjerne skulle ha delt dagen med deg, men at nå når det ikke ble sånn så tar han del i den igjennom dine tanker om ham? Alle gjestene vil forstå at du har blandede følelser denne dagen, men du må huske én ting: det er lov å le og kose seg innimellom, selv om du kanskje gråter og er trist. Den ene følelsen nuller ikke ut den andre.

Gratulerer, og lykke til med bryllupet 

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye!

 

Jeg håper du klarer å gjennomføre, selv om det vil bli en annen feiring enn du først så for deg.

Selv om jeg ikke har opplevd det samme som deg, opplevde jeg at min fars dødsdag også ble en gledens dag på grunn av en annen hendelse.

Den konflikten var ikke enkel.

 

I følge gammel skikk og bruk heter det at "bryllup har rang over sorg", noe jeg håper du tar med deg, fordi dette er etter min mening kloke ord.  Når livet er tungt og vanskelig er det viktig å ta med seg de gledene som er.

Feiringen vil bli preget av sorgen, men kanskje du kunne dempet det hele litt ved å holde ett minutts stillhet før selskapelighetene begynte?

Hedre den avdøde, samtidig som dere feirer livet og fremtiden?

Anonymous poster hash: 25f41...bb8

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for alle. Det vil bli en demper uansett. Sorgen har vi med oss. Han har jo barn...din forelder, tanter og onkler av deg. Som er nærmere han enn deg. Det er ikke lett for de heller.

Dere kan kanskje ta det med i talen hva som er skjedd, slik at gjester utenfra slekten vet.

Håper dere får en minnerik dag

Anonymous poster hash: 62251...7d7

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar.

Dagen i dag har vært vanskelig, vi er alle sammen sliten, men er enige om å glede oss til i morgen og gjøre det beste ut av det. Bestefar ville at vi skulle glede oss i morgen, og vi skal gjøre vårt beste for å få det til.

Heldigvis er vi en sammensveiset familie så vi har hatt en stund ilag alle sammen i dag og fått sørget og snakket sammen.

Må bare beklage siste ab. Men din kommentar synes jeg er veldig unødvendig. Selvfølgelig vet jeg at det er et ledd over meg som har mistet sin kjære pappa. Men det betyr da for svarten ikke at jeg ikke har lov til å sørge over tapet av min fantastisk bestefar. Like mye på deres vegne skulle jeg ønske vi kunne utsatt slik at ikke de trenger å bli konfrontert med festligheter så nært innpå sin fars bortgang. Mulig du har for vane å bare tenke på deg selv, men jeg sørger på vegne av meg selv, men like mye med mine nærmeste i tankene. Så til senere spar deg fra å fortelle andre om hvordan det er lov å sørge.

Ts

Anonymous poster hash: 1a4e1...fbe

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode svar.

Dagen i dag har vært vanskelig, vi er alle sammen sliten, men er enige om å glede oss til i morgen og gjøre det beste ut av det. Bestefar ville at vi skulle glede oss i morgen, og vi skal gjøre vårt beste for å få det til.

Heldigvis er vi en sammensveiset familie så vi har hatt en stund ilag alle sammen i dag og fått sørget og snakket sammen.

Må bare beklage siste ab. Men din kommentar synes jeg er veldig unødvendig. Selvfølgelig vet jeg at det er et ledd over meg som har mistet sin kjære pappa. Men det betyr da for svarten ikke at jeg ikke har lov til å sørge over tapet av min fantastisk bestefar. Like mye på deres vegne skulle jeg ønske vi kunne utsatt slik at ikke de trenger å bli konfrontert med festligheter så nært innpå sin fars bortgang. Mulig du har for vane å bare tenke på deg selv, men jeg sørger på vegne av meg selv, men like mye med mine nærmeste i tankene. Så til senere spar deg fra å fortelle andre om hvordan det er lov å sørge.

Ts

Anonymous poster hash: 1a4e1...fbe

Du. Nå er du litt vel hårsår her. Tror ikke personen mente å såre deg på noe vis.

Anonymous poster hash: 148e9...f5d

[AnonymBruker]

Det var meg du siktet til. Hva svarten feiler det deg? Ikke prøv deg å gi sorgen skylden, for måten du svarer på. Du får lese hva folk skriver.

Jeg skrev det et vanskelig,og at det setter en demper.det jeg mente med at det var andre det som har mistet sin far, var at det kanskje blir vanskelig å slippe seg løs i bryllupet. ( der er den demperen jeg skrev om) Jeg sa også at det kanskje var en ide å nevne det i talen, sånn at alle viste det.Det blir enklere å prate med folk når de vet.

Jeg har ikke nevnt med et ord at du ikke har rett til å sørge. Det er dine ord. Syns du er j...ufin.Er det mulig, tenkte jeg når jeg leste ditt svar. Skammelig

Anonymous poster hash: 62251...7d7

[AnonymBruker]

Han har jo barn...din forelder, tanter og onkler av deg .Som er nærmere han enn deg. Det er ikke lett for de heller.

 

Anonymous poster hash: 62251...7d7

 

 

Det var meg du siktet til. Hva svarten feiler det deg? Ikke prøv deg å gi sorgen skylden, for måten du svarer på. Du får lese hva folk skriver.

Anonymous poster hash: 62251...7d7

Jeg er ikke bruden, og jeg er ikke sorgtynget, men jeg oppfattet også innlegget ditt som "ta deg sammen, slutt og syt, andre har det verre enn deg" på grunn av setningen jeg har sitert fra ditt første innlegg.

 

Hvis det ikke var det du mente, burde du kanskje se at du kom med en klønete formulering, og ta den på deg selv i stedet for å skjelle ut trådstarter.

 

Anonymous poster hash: 25f41...bb8

[AnonymBruker]

Jeg hadde utsatt bryllupet, og beklaget dypt for alle ulemper det ville meført. Jeg klarer i ale fall ikke å smile og le når en kjær person har gått bort, da får gjestene heller tåle at sorgen er førsteprioritet den første tiden.

Anonymous poster hash: a31f2...59f

[AnonymBruker]

Det er ikke bare å avlyse et bryllup like før dagen. Det er gjester som har bestilt billetter til reise osv.

Derfor er det vel lurt å fortelle gjester hva som hadde skjedd. De selv kjenner bestefar best, og hva han ville ment om den dagen. Et bryllup kan få de sørgende til å tenke på noe annet. Sorgen er der uansett.

Anonymous poster hash: 62251...7d7