Samvær

[Bug]

Hvilket samværsavtale er til det beste for små barn på 2 og 3 (snart 4) med en far som jobber 30 dager og fri 26 dager (utland)?

 

Vi har hatt en avtale på annenhver helg tors-mand såfremt han er hjemme fram til nå (han har ikke beg. på utenlandskontrakten enda og har hatt 4 uker disponibel og 4 uker fri fram til nå).

 

Dette har ikke fungert helt optimalt og det siste halve året har 7 av hans helger utgått pga jobb, de helgene han har hatt de har vært fra fre-søn og ikke tors-mand som avtalen var. 

 

Vi hadde også en muntlig avtale om at han skulle ha de en ukedag de ukene han var hjemme og det ikke var hans helg, dette har han ikke hatt med mindre jeg har "mast" om det... Han tar ikke initativ til dette samvær selv. 

 

Jeg ønsker å få på plass en ny avtale før han beg. på nytt prosjekt, for å ha litt faste rammer. Han ser ikke dette behovet og ønsker å ha den avtalen som er + at han kan ha de ekstra når det passer han og han er hjemme (men vil tydeligvis ikke forplikte seg til noe), dette er ikke ønskelig fra min side, da både jeg og barna trenger forutsigbarhet...

 

Jeg er helt rådvill på hva jeg skal foreslå, jeg klarer ikke å se hva som er det beste for barna i hans arbeidssituasjon... I tillegg så er den eldste veldig avhengig av trygghet og meg og vil sjelden til far (regner med at dette er fordi samvær er så sjeldent som det er), hun gråter og sier hun vil være hjemme og kommer til å savne meg. Jeg prøver så godt jeg kan å oppmuntre henne til at det blir kjekt hos pappa og at det ikke er lenge til hun kommer hjem igjen, er påpasselig med å snakke positivt om far og sier aldri at jeg ikke vil at de skal dra eller tilsvarende. Men jeg vet at dersom det hadde vært hennes valg så ville hun vært hos meg - hun har det fint hos far, han er glad i de, de er glad i han og det er stort sett ikke noe problem når de er der. Men dette har gjort at jeg ikke har mast noe om samvær heller.... 

 

Noen som har noe forslag til en fornuftig samværsavtale som er til barnas beste? Jeg ønsker virkelig ikke å frata barna faren sin, men jeg klarer ikke se noen god løsning heller..

 

Har bestillt time på FV kontoret, men usikker på om vi får det før han reiser.

[AnonymBruker]

Jeg ville blitt sjeleglad for å ha barna mine mer. Hvis far en gang tar til fornuft får han ta kontakt selv.

Anonymous poster hash: cd9ea...77c

[Pooh]

Syns far bør ha barna minst 3 av de 4 helgene han er hjemme og en dag i uka den helga han ikke har de.

[Bug]

Jeg ville blitt sjeleglad for å ha barna mine mer. Hvis far en gang tar til fornuft får han ta kontakt selv.

Anonymous poster hash: cd9ea...77c

Det gjør meg ingenting å ha barna mine mer, han har stort sett hatt de rundt 3-4 dgr i mnd i snitt til nå så jeg har de så og si alene. Men jeg er samtidig opptatt av at ungene skal ha sin far, jeg klarer bare ikke å se hvordan samvær med så små barn kan kombineres på en god måte med en sånn turnus...

[Bug]

Syns far bør ha barna minst 3 av de 4 helgene han er hjemme og en dag i uka den helga han ikke har de.

Det er vel dette som har vært min nærmeste tanke også, altså 3 av 4 helger(fre-søn) og en dag i uken, men vil ikke dette være forvirrende for så små barn? En mnd er de veldig mye hos far også en mnd de ikke ser han i det hele tatt? Jeg spør fordi jeg ikke vet, ikke fordi jeg nødvendigvis mener noe annet..

[AnonymBruker]

Skulle ønske du var mitt stebarns mor, som ønsker å se slik på det

Jeg tror at mye av grunnlaget for min manns vellykkede forhold med sitt barn etter brudd kommer av at han tilpasser seg barnet sitt, og aller mest; I starten var han veldig tilgjengelig. Og veldig klar for hver minste lille tid med barnet moren var villig til å gi han (akkurat der var ikke familievernkontoret til hjelp, som mente han knapt burde få se barnet sitt før h*n var ca 4 år. Hans tidligere svigermor stakk derimot nesa fram og barn og far fikk samvær). Poenget er ikke at han var superflink, men at det virket, uten at det var så mange gode intensjoner bak det.

 

jeg tror at med så små barn, som er såpass utrygge er det lurt om han kan ta seg tid til hyppig og korte samvær når han kommer hjem (da har han vært borte lenge for noen som er så liten).

Selvom det vil koste deg så tror jeg personlig at dere burde innføre en avtale om feks middag dagen etter han kommer hjem i ditt hjem, så barna får vise fram tingene sine osv. og bli litt kjent med pappa igjen, uten å føle at du som mamma hiver de vekk. 

 

Hva med en overnatting 3 av fire helger? Sånn i første omgang? Og en dag + en overnatting hver uke? Da blir det ikke sååå mye tid om gangen. Når de syns dette er ok utvider dere til to netter når det er helg og holder på en overnatting hver uke.

 

Jeg syns også det er veldig trist at han ikke ønsker å prioritere barna sine når han er så mye borte.

Forøvrig; Min mann er også i "turnus borte" og det er derfor jeg følte at jeg kunne svare. I en periode var det tydelig at barnet syns det var lenge siden sist når han kom hjem. Nå har barnet blitt litt eldre, og de klarer å snakke litt på skype når han ikke er hjemme, og da er det veldig stas når pappa kommer hjem. Eneste jeg merker nå er at barnet er mindre inkluderende mot meg første overnattingen hos oss, og det skjønner jeg så veldig godt, så da får barnet ha pappaen sin mest mulig for seg selv. Og igjen; dette er bare ment som informasjon om din eks finner seg en ny, og ønsker å introdusere dette menensket for sine barn. Kan være verdt å tenke over disse små tingene om jenta deres allerede er litt usikker, og kanskje litt usikker på om pappa har tenkt å være der hele tiden.

Anonymous poster hash: b3a71...e12

[Bug]

 

Skulle ønske du var mitt stebarns mor, som ønsker å se slik på det

Jeg tror at mye av grunnlaget for min manns vellykkede forhold med sitt barn etter brudd kommer av at han tilpasser seg barnet sitt, og aller mest; I starten var han veldig tilgjengelig. Og veldig klar for hver minste lille tid med barnet moren var villig til å gi han (akkurat der var ikke familievernkontoret til hjelp, som mente han knapt burde få se barnet sitt før h*n var ca 4 år. Hans tidligere svigermor stakk derimot nesa fram og barn og far fikk samvær). Poenget er ikke at han var superflink, men at det virket, uten at det var så mange gode intensjoner bak det.

 

jeg tror at med så små barn, som er såpass utrygge er det lurt om han kan ta seg tid til hyppig og korte samvær når han kommer hjem (da har han vært borte lenge for noen som er så liten).

Selvom det vil koste deg så tror jeg personlig at dere burde innføre en avtale om feks middag dagen etter han kommer hjem i ditt hjem, så barna får vise fram tingene sine osv. og bli litt kjent med pappa igjen, uten å føle at du som mamma hiver de vekk. 

 

Hva med en overnatting 3 av fire helger? Sånn i første omgang? Og en dag + en overnatting hver uke? Da blir det ikke sååå mye tid om gangen. Når de syns dette er ok utvider dere til to netter når det er helg og holder på en overnatting hver uke.

 

Jeg syns også det er veldig trist at han ikke ønsker å prioritere barna sine når han er så mye borte.

Forøvrig; Min mann er også i "turnus borte" og det er derfor jeg følte at jeg kunne svare. I en periode var det tydelig at barnet syns det var lenge siden sist når han kom hjem. Nå har barnet blitt litt eldre, og de klarer å snakke litt på skype når han ikke er hjemme, og da er det veldig stas når pappa kommer hjem. Eneste jeg merker nå er at barnet er mindre inkluderende mot meg første overnattingen hos oss, og det skjønner jeg så veldig godt, så da får barnet ha pappaen sin mest mulig for seg selv. Og igjen; dette er bare ment som informasjon om din eks finner seg en ny, og ønsker å introdusere dette menensket for sine barn. Kan være verdt å tenke over disse små tingene om jenta deres allerede er litt usikker, og kanskje litt usikker på om pappa har tenkt å være der hele tiden.

Anonymous poster hash: b3a71...e12

 

Takk for det! Prøver så godt jeg kan at samlivsbruddet ikke skal gå ut over ungene, og hadde han funnet seg en ny (oppegående) partner så hadde jeg faktisk sett på det som en ny voksenressurs som var tilstede for mine barn...  Jeg skulle gitt mye for å at far skulle vist litt mer initativ og prioritert ungene sine litt mer, han ser ikke nødvendigheten av å ha noen fast avtale, han vil ha de når det passer han og da ofte bare ettpar timer sånn at han får dekket sitt behov for å ha sett de... og når jeg ikke er enig i dette så er jeg bare vanskelig - så diskusjonen oss i mellom blir dessverre ikke særlig konstruktiv...

 

Jeg tror kanskje den middagen hjemme hos meg kan være litt vanskelig å få til, for meg er det er litt ubehagelig når han er i huset, har en historie med at han rasker med seg noe som han mener han skal ha hver gang han er innenfor dørene her... (Jeg har beholdt huset og han flyttet ikke med seg noe mer enn de han trengte der og da, jeg pakket alle hans klær og eiendeler og leverte til han, men kommer stadig tilbake for å hente småting etterhvert som han trenger det...) Men det går jo an å foreslå en middag ute sammen alle, eller kanskje jeg bare må svelge den kamelen...  

 

 

Jeg er mest redd for at ungene "mister" sin far og at de seinere i livet ikke har noe forhold til han - når det kanskje blir naturlig med lengre samvær... Men akkurat nå så ser jeg ikke helt hvordan jeg kan unngå det..

[Peter007]

Hvilket samværsavtale er til det beste for små barn på 2 og 3 (snart 4) med en far som jobber 30 dager og fri 26 dager (utland)?

Vi har hatt en avtale på annenhver helg tors-mand såfremt han er hjemme fram til nå (han har ikke beg. på utenlandskontrakten enda og har hatt 4 uker disponibel og 4 uker fri fram til nå).

Dette har ikke fungert helt optimalt og det siste halve året har 7 av hans helger utgått pga jobb, de helgene han har hatt de har vært fra fre-søn og ikke tors-mand som avtalen var.

Vi hadde også en muntlig avtale om at han skulle ha de en ukedag de ukene han var hjemme og det ikke var hans helg, dette har han ikke hatt med mindre jeg har "mast" om det... Han tar ikke initativ til dette samvær selv.

Jeg ønsker å få på plass en ny avtale før han beg. på nytt prosjekt, for å ha litt faste rammer. Han ser ikke dette behovet og ønsker å ha den avtalen som er + at han kan ha de ekstra når det passer han og han er hjemme (men vil tydeligvis ikke forplikte seg til noe), dette er ikke ønskelig fra min side, da både jeg og barna trenger forutsigbarhet...

Jeg er helt rådvill på hva jeg skal foreslå, jeg klarer ikke å se hva som er det beste for barna i hans arbeidssituasjon... I tillegg så er den eldste veldig avhengig av trygghet og meg og vil sjelden til far (regner med at dette er fordi samvær er så sjeldent som det er), hun gråter og sier hun vil være hjemme og kommer til å savne meg. Jeg prøver så godt jeg kan å oppmuntre henne til at det blir kjekt hos pappa og at det ikke er lenge til hun kommer hjem igjen, er påpasselig med å snakke positivt om far og sier aldri at jeg ikke vil at de skal dra eller tilsvarende. Men jeg vet at dersom det hadde vært hennes valg så ville hun vært hos meg - hun har det fint hos far, han er glad i de, de er glad i han og det er stort sett ikke noe problem når de er der. Men dette har gjort at jeg ikke har mast noe om samvær heller....

Noen som har noe forslag til en fornuftig samværsavtale som er til barnas beste? Jeg ønsker virkelig ikke å frata barna faren sin, men jeg klarer ikke se noen god løsning heller..

Har bestillt time på FV kontoret, men usikker på om vi får det før han reiser.

Tja hva skal en si. Noe er i hvertfall at ingen kan pålegges samvær. Familievernkontor er frivillig nå siden dere allerede er dere allerede har et tidligere brudd. Hva hver enkelt ønsker er vel det som gjelder til slutt. Men en får ikke gjort mer når den andre ikke vil mer...... Endret 25. juni 2015 av Peter007

[AnonymBruker]

Hvilket samværsavtale er til det beste for små barn på 2 og 3 (snart 4) med en far som jobber 30 dager og fri 26 dager (utland)?

Vi har hatt en avtale på annenhver helg tors-mand såfremt han er hjemme fram til nå (han har ikke beg. på utenlandskontrakten enda og har hatt 4 uker disponibel og 4 uker fri fram til nå).

Dette har ikke fungert helt optimalt og det siste halve året har 7 av hans helger utgått pga jobb, de helgene han har hatt de har vært fra fre-søn og ikke tors-mand som avtalen var.

Vi hadde også en muntlig avtale om at han skulle ha de en ukedag de ukene han var hjemme og det ikke var hans helg, dette har han ikke hatt med mindre jeg har "mast" om det... Han tar ikke initativ til dette samvær selv.

Jeg ønsker å få på plass en ny avtale før han beg. på nytt prosjekt, for å ha litt faste rammer. Han ser ikke dette behovet og ønsker å ha den avtalen som er + at han kan ha de ekstra når det passer han og han er hjemme (men vil tydeligvis ikke forplikte seg til noe), dette er ikke ønskelig fra min side, da både jeg og barna trenger forutsigbarhet...

Jeg er helt rådvill på hva jeg skal foreslå, jeg klarer ikke å se hva som er det beste for barna i hans arbeidssituasjon... I tillegg så er den eldste veldig avhengig av trygghet og meg og vil sjelden til far (regner med at dette er fordi samvær er så sjeldent som det er), hun gråter og sier hun vil være hjemme og kommer til å savne meg. Jeg prøver så godt jeg kan å oppmuntre henne til at det blir kjekt hos pappa og at det ikke er lenge til hun kommer hjem igjen, er påpasselig med å snakke positivt om far og sier aldri at jeg ikke vil at de skal dra eller tilsvarende. Men jeg vet at dersom det hadde vært hennes valg så ville hun vært hos meg - hun har det fint hos far, han er glad i de, de er glad i han og det er stort sett ikke noe problem når de er der. Men dette har gjort at jeg ikke har mast noe om samvær heller....

Noen som har noe forslag til en fornuftig samværsavtale som er til barnas beste? Jeg ønsker virkelig ikke å frata barna faren sin, men jeg klarer ikke se noen god løsning heller..

Har bestillt time på FV kontoret, men usikker på om vi får det før han reiser.

Klart dere behøver forutsigbarhet!

Han kan ikke bare uplanlagt komme og gå...han må ha respekt for planer, planlegging og at dere må ha deres faste rammer og rutiner!

Anonymous poster hash: e2784...8ed

[Rotemor]

Det gjør meg ingenting å ha barna mine mer, han har stort sett hatt de rundt 3-4 dgr i mnd i snitt til nå så jeg har de så og si alene. Men jeg er samtidig opptatt av at ungene skal ha sin far, jeg klarer bare ikke å se hvordan samvær med så små barn kan kombineres på en god måte med en sånn turnus...

Det er vanskelig å gi råd om ettersom de både blir mer avhengig av hverdagen med deg OG savner faren sin mye...

Men jeg ser klart at også du trenger forutsigbarhet for egen del. Et livet to små alene så mye av tiden skal ikke undervurderes: det ER slitsomt og har ingenting å gjøre med kjærligheten til barna eller ansvarsfølelse.

Man må også få ha et voksenliv og det bør være fullt mulig annenhver måned.

Inntil FV så støtter jeg forslag om en overnatting pr uke og 3 helger. En helg trenger ikke være fra fredag til søndag. Det kan også være fra lørdag til mandag (bhg) e.l.

Lykke til

[AnonymBruker]

Tviler på at han godtar å ha barna i 3 av 4 helger han har fri.

Anonymous poster hash: cd9ea...77c

[Bug]

Tviler på at han godtar å ha barna i 3 av 4 helger han har fri.

Anonymous poster hash: cd9ea...77c

Det tviler egentlig jeg også på, men han sier jo at han vil ha de mest mulig, men teori og praksis er som jeg har erfart ikke helt i samsvar her.

Han går av en onsdag, regner med at han da er hjemme ila torsdagen en gang og tror jeg har landet på å foreslå lø-søn første helgen så en onsdag-tors, deretter er de med meg en helg for så å være med han de to påfølgende helgene fra fre-søn før han reiser igjen. Dette med 14 dagers sommerferie gir ca 4 dg i snitt i mnd på et år.

Jobben hans gjør jo at han har alle muligheter til å ha de hjemme fra bhg for å være sammen med de når han har fri, men av erfaring vet jeg at de blir levert før og hentet seinere enn når jeg har de og skal på jobb, derfor er jeg ikke så veldig gira på å foreslå så mye mer samvær i ukedagene, poenget med samværet må jo for å få tilbringe tid sammen med far.

Voksenlivet har jeg vel innsett at må komme i andre rekke når forholdene er som de er - men det er jo selvfølgelig lov å drømme

[Mousj]

Ro ned hele greia og kjør dagsamvær nå mens barna er så små. Så kan overnattingene komme etterhvert som de blir eldre. Det er ikke far sitt behov for samvær som er viktigst, men at en tilpasser seg barna sin alder og modenhet, og justerer underveis.

[AnonymBruker]

Det tviler egentlig jeg også på, men han sier jo at han vil ha de mest mulig, men teori og praksis er som jeg har erfart ikke helt i samsvar her.

Han går av en onsdag, regner med at han da er hjemme ila torsdagen en gang og tror jeg har landet på å foreslå lø-søn første helgen så en onsdag-tors, deretter er de med meg en helg for så å være med han de to påfølgende helgene fra fre-søn før han reiser igjen. Dette med 14 dagers sommerferie gir ca 4 dg i snitt i mnd på et år.

Jobben hans gjør jo at han har alle muligheter til å ha de hjemme fra bhg for å være sammen med de når han har fri, men av erfaring vet jeg at de blir levert før og hentet seinere enn når jeg har de og skal på jobb, derfor er jeg ikke så veldig gira på å foreslå så mye mer samvær i ukedagene, poenget med samværet må jo for å få tilbringe tid sammen med far.

Voksenlivet har jeg vel innsett at må komme i andre rekke når forholdene er som de er - men det er jo selvfølgelig lov å drømme

Eksen min sa også at han ville ha barna 3 av helgene han var hjemme. At barna kom til far en fredag og kom til meg 16 dager senere, søndag kveld. Det var fint i 3-4 samværsuker, helt til far fant ut at han gikk glipp av singellivet og festing med kompiser. Nå har han barna mandag-torsdag annenhver måned i friperioden. Kan ikke ha barna en helg, det kan skje at han går glipp av noe. Men hvis den mandagen-torsdagen havner på helligdager kan han heller ikke ha dem. Det er muligheter for at han skal ut med kompiser...

All ære til deg som faktisk ønsker at barna skal få tilbringe tid med faren sin. Jeg har gitt opp og storkoser meg med barna. Ja de savner faren sin, men de begynner å bli såpass store at de forstår hvordan han er. Håper han en dag våkner og innser hva han prioriterer vekk.

Anonymous poster hash: cd9ea...77c

[Bug]

Ro ned hele greia og kjør dagsamvær nå mens barna er så små. Så kan overnattingene komme etterhvert som de blir eldre. Det er ikke far sitt behov for samvær som er viktigst, men at en tilpasser seg barna sin alder og modenhet, og justerer underveis.

 

Det  tror jeg faktisk resulterer i at han flytter herifra (han er ikke herfra og vi bor på mitt hjemsted) og barna mister all kontakt med han...  

Jeg ønsker å legge til rette for mest mulig samvær for barnas del og ikke fars del, men nå er det sånn at hele vårt liv må faktisk tilpasses hans turnus, derfor synes jeg det er vanskelig å vite hva som er barnas beste når det går så lang tid uten at de ser han i det hele tatt... 

 

Eksen min sa også at han ville ha barna 3 av helgene han var hjemme. At barna kom til far en fredag og kom til meg 16 dager senere, søndag kveld. Det var fint i 3-4 samværsuker, helt til far fant ut at han gikk glipp av singellivet og festing med kompiser. Nå har han barna mandag-torsdag annenhver måned i friperioden. Kan ikke ha barna en helg, det kan skje at han går glipp av noe. Men hvis den mandagen-torsdagen havner på helligdager kan han heller ikke ha dem. Det er muligheter for at han skal ut med kompiser...

All ære til deg som faktisk ønsker at barna skal få tilbringe tid med faren sin. Jeg har gitt opp og storkoser meg med barna. Ja de savner faren sin, men de begynner å bli såpass store at de forstår hvordan han er. Håper han en dag våkner og innser hva han prioriterer vekk.

Anonymous poster hash: cd9ea...77c

 

Jeg regner med at med tid og stunder havner jeg også der du er Men i mellomtiden må jeg komme med et forslag som gjør at han føler han får et "tilbud" om nok tid med ungene samtidig som at de skal ha det best mulig med det...

 

Jeg koser meg for all del med barna mine, og for å være ærlig så hadde det kanskje på sikt vært lettere for meg om han ikke hadde hatt samvær, så hadde jeg sluppet å forventet noe også, men dette handler ikke om meg.. Det handler om det kjæreste jeg har, som jeg bare ønsker å gi det beste (som alle andre foreldre) - og jeg er veldig redd for at jeg faktisk har fratatt ungene sin far med å gå ut av dette forholdet...