Hunden har begynt å klikke på andre hunder i møtesituasjoner

[AnonymBruker]

Hunden vår har fra han var liten lekt meg en voksen amerikansk bulldog. Disse to gikk godt overens helt til vår hund ble voksen. Da har de ikke funnet ut om rangen, og begynt å klikke mot hverandre. Disse to får ikke møtes lengre. Men etter dette har vår hund begynt å reagere mot andre hunder i møtesituasjoner, når vi møter andre hunder på tur. Vår hund er en hannhund, og har alltid tidligere akseptert andre hunder. Han reagerer ikke på alle hunder, men mest hannhunder. Hvordan kan vi jobbe med dette? Vi har tenkt å jobbe med møtesituasjonen med godbiter, der vi skal prøve å få hunden til å fokusere på noe annet enn den hunden han møter. Har dere noen råd angående dette?

Anonymous poster hash: 28acd...b60

[Tabris]

Jeg ville startet med å aldri la ham hilse på hunder på tur og i bånd. Hilsing og sosialisering bør gjøres når begge hundene er løse, og bare med hunder som er trygge og stabile slik at din hund får gode erfaringer.

 

Du er inne på noe lurt allerede - google "kindereggmetoden". Da vil du få opp en god artikkel fra Canis.no som forklarer hvordan denne metoden fungerer. Kort fortalt så klikker man (eller sier "Bra!") i det hunden ser på den andre hunden og gir så godbit når hunden snur seg til en selv. Over tid endrer man hundens assosiasjon til møtende hunder fra "Uæh, noe skummelt jeg må bjeffe på!" til "Oh, hund - det betyr godbit hos eier!"

 

Det er en svært effektiv metode, men det krever litt tekniske ferdigheter hvor godbiter, klikker og alt må være klart. Fra du og hunden ser den andre hunden, så har du bare sekunder på deg før hunden din har blokkert. Nøkkelordene her er avstand og å være forut. Start å trene dette FØR hunden din blokker ut og utagerer. Og få avstand nok til at hunden klarer å fokusere på deg.

[AnonymBruker]

Jeg ville startet med å aldri la ham hilse på hunder på tur og i bånd. Hilsing og sosialisering bør gjøres når begge hundene er løse, og bare med hunder som er trygge og stabile slik at din hund får gode erfaringer.

Du er inne på noe lurt allerede - google "kindereggmetoden". Da vil du få opp en god artikkel fra Canis.no som forklarer hvordan denne metoden fungerer. Kort fortalt så klikker man (eller sier "Bra!") i det hunden ser på den andre hunden og gir så godbit når hunden snur seg til en selv. Over tid endrer man hundens assosiasjon til møtende hunder fra "Uæh, noe skummelt jeg må bjeffe på!" til "Oh, hund - det betyr godbit hos eier!"

Det er en svært effektiv metode, men det krever litt tekniske ferdigheter hvor godbiter, klikker og alt må være klart. Fra du og hunden ser den andre hunden, så har du bare sekunder på deg før hunden din har blokkert. Nøkkelordene her er avstand og å være forut. Start å trene dette FØR hunden din blokker ut og utagerer. Og få avstand nok til at hunden klarer å fokusere på deg.

Takk for godt innspill. Å ha han løs på denne årstiden nytter ikke på grunn sv båndtvangen. Han har stort jaktinstikt, og kan ikke kontrolleres løs. Han kan være lydig helt til han ser en elg, da forsvinner han. Samme med andre hunder. Han har alltid lekt løst med den amerikanske bulldoggen. Når de har vært sammen, har de begge gått løse. Når han utagerer mot andre hunder, får vi ingen forvarsel.det sier bare pang. Han knurrer ikke på forhånd, men bare ser på den andre hunden i møtesituasjonen - helt til han kommer nærme nok, så bare klikker han på hunden(han har virkelig lyst til å ta den andre hunden). Jeg skal prøve ut kindereggmetoden , og skal ta kontakt meg den lokale raseklubben for råd og hjelp.

Anonymous poster hash: 28acd...b60

[Tabris]

Avstand, avstand, avstand. Det er nok forvarsel, men de er mer subtile. Stiv gange, stirrende blikk, korte og lukkede munnviker, ørene rettet litt mer fremover, lener seg fremover... små ting som kommer sekunder før han utagerer. Som sagt har dere bare noen sekunder - så jeg anbefaler virkelig at dere setter dere inn i kindereggmetoden, den er gull.  Men krever som sagt litt teknikk. Og avstand, avstand, avstand.

 

Ta gjerne kontakt med raseklubben, men det er godt mulig du får råd som går på "han er dominant", "du må korrigere" osv. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å lukke ørene for slike råd, da de tilhører en gammel tankegang som var en misforståelse av hvordan hunder fungerte. (Jeg kan gjerne forklare deg mer om hvorfor og hvordan hvis du ønsker).

[AnonymBruker]

Avstand, avstand, avstand. Det er nok forvarsel, men de er mer subtile. Stiv gange, stirrende blikk, korte og lukkede munnviker, ørene rettet litt mer fremover, lener seg fremover... små ting som kommer sekunder før han utagerer. Som sagt har dere bare noen sekunder - så jeg anbefaler virkelig at dere setter dere inn i kindereggmetoden, den er gull. Men krever som sagt litt teknikk. Og avstand, avstand, avstand.

Ta gjerne kontakt med raseklubben, men det er godt mulig du får råd som går på "han er dominant", "du må korrigere" osv. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å lukke ørene for slike råd, da de tilhører en gammel tankegang som var en misforståelse av hvordan hunder fungerte. (Jeg kan gjerne forklare deg mer om hvorfor og hvordan hvis du ønsker).

Ja det må du gjerne gjøre hvis du har tid, anledning til det

Anonymous poster hash: 28acd...b60

[Tabris]

Ok, where to begin. (Dette kan bli langt).

 

Ulver er vanskelig å forske på fordi de er så sky. Det er vanskelig for mennesker å komme nært nok inn på dem til å observere naturlig flokkoppførsel. For noen tiår siden var det derfor noen forskere som fanget ville, voksne ulver og satte dem i en innhegning sammen for å studere ulveflokker. Det de observerte var kraftig aggresjon og heftige kamper om å etablere en rangordning. Herfra stammer det meste av tankegangen om "alfahann", "dominans" og "klatre på rangstigen". 

 

Denne forskningen, og disse begrepene, smittet over på hundeverden, siden man så til ulveforskning for å forsøke å forstå hunden. Det ble en gjengs oppfatning at hunder som viste aggresjon forsøkte å klatre på rangstigen og var dominante, og at man selv som eier måtte etablere sin rolle som "alfa" i flokken for hunden. Legge den på rygg, ta den hardt i nakken om den knurret, gå først ut døren osv.

 

Etterhvert gikk man denne gamle forskningen i sømme, og sammenlignet den med nyere observarsjoner av ulvefokker og fant noen grunnleggende feil. Den opprinnelige forskningen hadde fanget ville, voksne ulver som var fremmede for hverandre og tvunget dem til å leve sammen i en innhegning. Da ble det naturlig nok masse aggresjon og kamp om å danne en flokkstruktur. Men en naturlig ulveflokk er ikke satt sammen slik. En naturlig ulveflokk består av et foreldrepar, deres valper og halvvoksne ungdyr. De er ledere, ja, men er det i kraft av å være foreldre. Det er lite kamp om rangordning. Og, ikke minst, de gangene en ulv legger seg ned og viser underkastelse så gjør den det frivillig. Det er aldri observert at en ulv som viser dominans ruller en underdaning ulv over på rygg for å tvinge den til å vise underkastelse. Underkastelse skjer alltid frivillig.

 

Dokumentasjon: En YouTube-video hvor forskeren som var med på det opprinnelige ulvestudiet, og som lanserte begrepet "alfa", tar dette tilbake:

 

 

Dominans har innenfor etologien en klar betydning: Det er den som vinner kampen om en ønsket ressurs, og befester en sosial status i en rangordning. Det finnes ingen rangordning innenfor hunder som møter hverandre tilfeldig på gaten. Ergo er det IKKE dominans inne i bildet når en hund utagerer på tur når den er i bånd.

 

En hund som utagerer på tur gjør det hovedsakelig pga båndet. Min hund er Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Løs fungerer han med de fleste hunder. Viser aldri aggresjon, demper om noen er truende, og går fint med begge kjønn. Så fort han kjenner at jeg bare såvidt tar i båndet, så begynner han å knurre. 

 

Bånd begrenser en hund språk kraftig. Hunder kommuniserer med hverandre på flere meters avstand, lenge før de har hilst. De går også ofte i en rolig bue rundt hverandre, det er hva som anses som høflig i hundeverden. Bånd hindrer alt dette, og i bånd er de tvunget til å gå rett frem mot en annen hund - noe som regnes som uhøflig i hundeverden. Den anspente stemningen øker jo nærmere de kommer, hunden merker godt at den er begrenset av båndet, den kan ikke flykte, kan ikke få avstand - og så fort den andre hunden kommer innnenfor hundens intimsone, så utagerer den. "Angrep er beste forsvar".

 

Og utagering funker jo! Hver gang hunden utagerer, så går jo den andre hunden videre! Så hver gang en hund utagererer i bånd og hundene fortsetter forbi hverandre, så får hunden bekreftet at dette var en metode som funker gull.

 

En hund som utagerer i bånd er altså ikke dominant. Den er usikker. Den anser dette som en anspent og ubehagelig situasjon, og har lært av erfaring at ved å utagere så vil den andre hunden (ubehaget) forsvinne. Atferden blir derfor forsterket.

 

Å påføre hunden enda mer ubehag i en slik situasjon (kjefting, rykk i båndet), vil ha liten til null effekt. Det er en god sannsynlighet for at det vil gjøre atferden verre. For i en passeringssituasjon så er hundens fokus 100% rettet mot den andre hunden. Dvs at ethvert ubehag hunden blir påført vil da høyst sannsynlig assosieres med den andre hunden. Det forsterker hundens mistanke om at møtende hund = ubehag, og forsterker utageringen. 

 

Eventuelt så kan man klare å påføre hunden såpass kraftig ubehag at den ikke lenger tør å utagere. Men stressnivået innad i hunden vil være like sterkt, om ikke større, og kan gjøre seg utslag andre steder (mot barn, f.eks).

 

Sånn, det var en LANG post. Spør hvis du lurer på noe.

[AnonymBruker]

Ok, where to begin. (Dette kan bli langt).

Ulver er vanskelig å forske på fordi de er så sky. Det er vanskelig for mennesker å komme nært nok inn på dem til å observere naturlig flokkoppførsel. For noen tiår siden var det derfor noen forskere som fanget ville, voksne ulver og satte dem i en innhegning sammen for å studere ulveflokker. Det de observerte var kraftig aggresjon og heftige kamper om å etablere en rangordning. Herfra stammer det meste av tankegangen om "alfahann", "dominans" og "klatre på rangstigen".

Denne forskningen, og disse begrepene, smittet over på hundeverden, siden man så til ulveforskning for å forsøke å forstå hunden. Det ble en gjengs oppfatning at hunder som viste aggresjon forsøkte å klatre på rangstigen og var dominante, og at man selv som eier måtte etablere sin rolle som "alfa" i flokken for hunden. Legge den på rygg, ta den hardt i nakken om den knurret, gå først ut døren osv.

Etterhvert gikk man denne gamle forskningen i sømme, og sammenlignet den med nyere observarsjoner av ulvefokker og fant noen grunnleggende feil. Den opprinnelige forskningen hadde fanget ville, voksne ulver som var fremmede for hverandre og tvunget dem til å leve sammen i en innhegning. Da ble det naturlig nok masse aggresjon og kamp om å danne en flokkstruktur. Men en naturlig ulveflokk er ikke satt sammen slik. En naturlig ulveflokk består av et foreldrepar, deres valper og halvvoksne ungdyr. De er ledere, ja, men er det i kraft av å være foreldre. Det er lite kamp om rangordning. Og, ikke minst, de gangene en ulv legger seg ned og viser underkastelse så gjør den det frivillig. Det er aldri observert at en ulv som viser dominans ruller en underdaning ulv over på rygg for å tvinge den til å vise underkastelse. Underkastelse skjer alltid frivillig.

Dokumentasjon: En YouTube-video hvor forskeren som var med på det opprinnelige ulvestudiet, og som lanserte begrepet "alfa", tar dette tilbake:

https://www.youtube.com/watch?v=tNtFgdwTsbU

Dominans har innenfor etologien en klar betydning: Det er den som vinner kampen om en ønsket ressurs, og befester en sosial status i en rangordning. Det finnes ingen rangordning innenfor hunder som møter hverandre tilfeldig på gaten. Ergo er det IKKE dominans inne i bildet når en hund utagerer på tur når den er i bånd.

En hund som utagerer på tur gjør det hovedsakelig pga båndet. Min hund er Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Løs fungerer han med de fleste hunder. Viser aldri aggresjon, demper om noen er truende, og går fint med begge kjønn. Så fort han kjenner at jeg bare såvidt tar i båndet, så begynner han å knurre.

Bånd begrenser en hund språk kraftig. Hunder kommuniserer med hverandre på flere meters avstand, lenge før de har hilst. De går også ofte i en rolig bue rundt hverandre, det er hva som anses som høflig i hundeverden. Bånd hindrer alt dette, og i bånd er de tvunget til å gå rett frem mot en annen hund - noe som regnes som uhøflig i hundeverden. Den anspente stemningen øker jo nærmere de kommer, hunden merker godt at den er begrenset av båndet, den kan ikke flykte, kan ikke få avstand - og så fort den andre hunden kommer innnenfor hundens intimsone, så utagerer den. "Angrep er beste forsvar".

Og utagering funker jo! Hver gang hunden utagerer, så går jo den andre hunden videre! Så hver gang en hund utagererer i bånd og hundene fortsetter forbi hverandre, så får hunden bekreftet at dette var en metode som funker gull.

En hund som utagerer i bånd er altså ikke dominant. Den er usikker. Den anser dette som en anspent og ubehagelig situasjon, og har lært av erfaring at ved å utagere så vil den andre hunden (ubehaget) forsvinne. Atferden blir derfor forsterket.

Å påføre hunden enda mer ubehag i en slik situasjon (kjefting, rykk i båndet), vil ha liten til null effekt. Det er en god sannsynlighet for at det vil gjøre atferden verre. For i en passeringssituasjon så er hundens fokus 100% rettet mot den andre hunden. Dvs at ethvert ubehag hunden blir påført vil da høyst sannsynlig assosieres med den andre hunden. Det forsterker hundens mistanke om at møtende hund = ubehag, og forsterker utageringen.

Eventuelt så kan man klare å påføre hunden såpass kraftig ubehag at den ikke lenger tør å utagere. Men stressnivået innad i hunden vil være like sterkt, om ikke større, og kan gjøre seg utslag andre steder (mot barn, f.eks).

Sånn, det var en LANG post. Spør hvis du lurer på noe.

Tusen takk for at du tok deg tid. Jeg skjønner mye mer nå, og prøver å sette meg inn i det. Skal sette meg ordentlig inn i det, og teste det ut med hunden.

Anonymous poster hash: 28acd...b60

[Rainbow]

Posen din burde vært klistret på kjæledyrforumet, Tabris! Så slipper vi  å skrive det samme så mange ganger!

[Tabris]

Ja, vurderer å kopiere den og lagre den på PCen slik at jeg hente den frem til fremtidige tråder.

[AnonymBruker]

Når han utagerer mot andre hunder, får vi ingen forvarsel.det sier bare pang. Han knurrer ikke på forhånd, men bare ser på den andre hunden i møtesituasjonen - helt til han kommer nærme nok, så bare klikker han på hunden(han har virkelig lyst til å ta den andre hunden). Jeg skal prøve ut kindereggmetoden , og skal ta kontakt meg den lokale raseklubben for råd og hjelp.

Anonymous poster hash: 28acd...b60

 

Har samme greia, og man må bare følge med. Det beste er om du får øye på hunden først, og begynner å trene kontakt allerede da. Men jævlig vanskelig, siden hunder både lukter og hører den andre hunden lenge før oss, og min kan finne på å utagere før den faktisk ser hunden. Min erfaring er også at selv om man er for treig, vil det ha en positiv effekt så lenge man får fanget hundens oppmerksomhet etterhvert, siden responstiden på utagering har blitt lengre. 

 

Man må heller ikke bruke klikker, jeg bruker hundens navn for å få kontakt, ulike kommandoer for å holde på oppmerksomheten og rosord som flink eller bra, som alltid etterfølges av godbit. Har god erfaring med å få hunden til å sitte, ligge osv mens den andre hunden passerer, og så hjelper det mye at hunden er veldig gira på godbiter. 

Anonymous poster hash: 78d6f...393