Samboerens X får viljen sin hele tiden..!

[AnonymBruker]

Eksen til samboern (og mor til hans barn) får ALLTID viljen sin. Spesielt når det gjelder barna. Hva F gjør man med sånne da?

Holder på å klikke. Blir så sint på både henne og samboern fordi han lar seg overkjøre hele tiden.

Skal leve med denne dama i mange år framover. Synes jeg bør få lov til å reagere. Bare for å ha det sagt på forhånd.

Hjelp?

Anonymous poster hash: acc0c...58b

[Gjest Sleeve]

Er samboeren din enig da? Føler han at hun alltid får viljen sin eller er han fornøyd med ulike ordninger og fordelinger?

[AnonymBruker]

Tror du må være litt mer konkret..

Anonymous poster hash: 5b2e7...d12

[got2go]

Hadde vært kjekt med et par eksempler her ts?

[AnonymBruker]

Er samboeren din enig da? Føler han at hun alltid får viljen sin eller er han fornøyd med ulike ordninger og fordelinger?

Han sier han ikke alltid er enig. Men gidder ikke krangle med henne hele tiden. Det forstår jeg. Til en viss grad. Men må da være måte på hvor mye den mannen skal finne seg i. Og hun vet at han finner seg i alt, og utnytter selvfølgelig det slik at hun får viljen sin. Gang på gang.

Greit nok at han må få bestemme selv om han ønsker å krangle eller ikke, det er jo ikke opp til meg å bestemme. Men jeg bor sammen med han. Og må sitte på sidelinjen og se på alt dette uten å få lov til å ha et ord med i spillet.

Jeg mener når man har funnet seg kjæreste og bor sammen så skal man begge legge til rette slik at det er levelig for den andre.

Jeg blir irritert bare jeg hører navnet hennes. En skikkelig kjerring, for å si det mildt.

Orker ikke legge ut noen detaljer nå, i tilfelle jeg blir gjenkjent.

Anonymous poster hash: 2f7f4...182

[Sparmeg]

Hva er det han bøyer seg for da? Litt relevant å vite

[AnonymBruker]

Han sier han ikke alltid er enig. Men gidder ikke krangle med henne hele tiden. Det forstår jeg. Til en viss grad. Men må da være måte på hvor mye den mannen skal finne seg i. Og hun vet at han finner seg i alt, og utnytter selvfølgelig det slik at hun får viljen sin. Gang på gang.

Greit nok at han må få bestemme selv om han ønsker å krangle eller ikke, det er jo ikke opp til meg å bestemme. Men jeg bor sammen med han. Og må sitte på sidelinjen og se på alt dette uten å få lov til å ha et ord med i spillet.

Jeg mener når man har funnet seg kjæreste og bor sammen så skal man begge legge til rette slik at det er levelig for den andre.

Jeg blir irritert bare jeg hører navnet hennes. En skikkelig kjerring, for å si det mildt.

Orker ikke legge ut noen detaljer nå, i tilfelle jeg blir gjenkjent.

Anonymous poster hash: 2f7f4...182

Om det er en trøst vet jeg hvordan du har det..

Min eks var også slik...

Ferie ble planlagt og lagt opp etter morens ønske .. Jeg ble aldri involvert i dette.

Ville hun ha mer i bidrag - og kjøpe mindre til barna så ble det slik.

En gang ble det slik:

Elstemann flyttet ut pga skole - så da skulle mor bidra med pengene hun fikk av far i bidrag og så skulle far betale husleien til sønnen .. Jeg sa til eksen at det ble helt feil- da var det jo kun far som bidro.. Han så overraskende på meg og sa"å ja! Det hadde han ikke tenkt på"

- han tok det opp med mor som da ble forbannet -skrev mye dritt om far på FB, og endte opp med å få viljen sin..

Er det en ting jeg ikke savner i mitt nye forhold -så er det miren til evnt særkullsbarn..

Anonymous poster hash: 3a66c...60f

[AnonymBruker]

Eksen til samboern (og mor til hans barn) får ALLTID viljen sin. Spesielt når det gjelder barna. Hva F gjør man med sånne da?

Holder på å klikke. Blir så sint på både henne og samboern fordi han lar seg overkjøre hele tiden.

Skal leve med denne dama i mange år framover. Synes jeg bør få lov til å reagere. Bare for å ha det sagt på forhånd.

Hjelp?

Anonymous poster hash: acc0c...58b

Mor og far har barn sammen og for barna er de to de viktigste personene i verden.

Du har å backe unna.

Anonymous poster hash: 71d63...0b1

[AnonymBruker]

Mor og far har barn sammen og for barna er de to de viktigste personene i verden.

Du har å backe unna.

Anonymous poster hash: 71d63...0b1

 

Dette er bare tull...  Biologiske foreldre er IKKE synonymt med hverken bedre omsorgevne, samarbeidsevne eller stor intelligens...  

Biologiske foreldre trumfer rent juridisk sett, men ikke dermed sagt de er gode foreldre...! 

 

Vær glad for alle mennesker i barnas liv som tilfører dem noe positivt..

Det gagner barna deres, selv om dere ikke vil se det.. 

 

Sett ned foten. Det er DITT liv også.. Du må også kunne prege ditt eget liv.. Barna trenger ikke ALLTID å være i fokus.. (Ja, du har valgt mann med barn, men det betyr ikke at du har mistet dine egne rettigheter underveis! )

Anonymous poster hash: f9bba...736

[Jade]

Ha separat økonomi. Hvis han vil bruke alle pengene på barnet, så har han mindre penger til andre ting.

Ta ferie når du vil, og reis på tur med en venninne om eksen har bestemt at han skal ha ferie på et annet tidspunkt. Han har sikkert ikke penger til å bli med uansett.

[Gjest chisandra]

Skjønner deg egentlig godt, jeg - spesielt hvis hun er en av disse eksene som mener at hun har evig "bruksrett" på mannen på grunn av at de har barn sammen.

[AnonymBruker]

Forstår deg. Har dere nylig blitt sammen? Kjæresten min var sånn i begynnelsen, men jeg tror ikke han tenkte over at han måtte forholde seg til 2 kvinner etter jeg flyttet inn. Jeg tok det opp med ham og han har satt foten ned. Noen ganger lar han eksen styre litt for mye, og det forstår jeg også, for de har et elendig samarbeid. Hvem orker å krangle for hver minste lille ting?! Skal sies at eksen har roet seg ned betraktelig med kravene sine.

Anonymous poster hash: 44dd3...c0d

[Gjest Mythic]

En god del kvinner bruker barna som brekkstang for å få eksmannen til å gjøre som de vil, og mange menn tør ikke annet enn å lystre, i frykt for å få mindre samvær med barna sine. Det er egoistisk, umodent og i hvert fall ikke til barnas beste. Jeg skjønner godt at det er slitsomt og irriterende å forholde seg til som ny samboer, for jeg har opplevd akkurat det samme. Ansvaret for at det skal endre seg, ligger hos mannen. Han må sette eksen på plass en gang for alle, og slutte å danse etter hennes pipe. Han klarer ikke å gjøre alle til lags, og det finner han ut når ny kjæreste/samboer ikke orker mer.

Endret 24. juni 2015 av Mythic

[AnonymBruker]

For noe tull!

Visst har vi delt bosted/50-50 men barnas far og jeg har hele veien hatt samme policy: det er kun vi to som oppdrar barna og er de viktige personene i barnas liv (visst er skolen viktig, besteforeldre, annen familie osv.); men vi to er hovedpersonene for barna våre.

Vi er stolte av å ha denne enigheten.

Vi har avtale på å forbli i nabolag og en kjæreste må bo i sin egen bolig. Dette gjelder ham og meg. Vi vil begge at barna har oss og våre boliger for seg selv.

Vi er heldige som er enige i disse spørsmålene: barna går foran ALLE andre for oss begge:-)

Derfor synes jeg synd på alle de barna som IKKE får ha sine foreldre alene i fred og som får hjemmene sine "invadert" av en utenfra...

Anonymous poster hash: 71d63...0b1

Endret 25. juni 2015 av Bond

[xinnia]

 

Dette er bare tull...  Biologiske foreldre er IKKE synonymt med hverken bedre omsorgevne, samarbeidsevne eller stor intelligens...  

Biologiske foreldre trumfer rent juridisk sett, men ikke dermed sagt de er gode foreldre...! 

 

Vær glad for alle mennesker i barnas liv som tilfører dem noe positivt..

Det gagner barna deres, selv om dere ikke vil se det.. 

 

Sett ned foten. Det er DITT liv også.. Du må også kunne prege ditt eget liv.. Barna trenger ikke ALLTID å være i fokus.. (Ja, du har valgt mann med barn, men det betyr ikke at du har mistet dine egne rettigheter underveis! )

Anonymous poster hash: f9bba...736

 

 

Selvfølgelig  gagner det alle å ha folk i livet som tilfører positivet!

Selvsagt skal TS ta ansvar for sitt liv, men når man velger å bli samboer med noen med barn, så må man være forbredt på å stå litt på sidelinjen. 

 

Mannen til TS har satt barn til verden, og er først og fremst ansvarlig for at barna har det så bra som overhode mulig, og utifra HI så virker det som at han er voksen nok til å faktisk gjøre det, ved å svelge noen kameler..

 

Pick your battle som det så fint heter- sånn er det å være foreldre, barnas beste skal og bør gå foran alt annet!

[Biloba]

Visst har vi delt bosted/50-50 men barnas far og jeg har hele veien hatt samme policy: det er kun vi to som oppdrar barna og er de viktige personene i barnas liv (visst er skolen viktig, besteforeldre, annen familie osv.); men vi to er hovedpersonene for barna våre.

Vi er stolte av å ha denne enigheten.

Vi har avtale på å forbli i nabolag og en kjæreste må bo i sin egen bolig. Dette gjelder ham og meg. Vi vil begge at barna har oss og våre boliger for seg selv.

Vi er heldige som er enige i disse spørsmålene: barna går foran ALLE andre for oss begge:-)

Derfor synes jeg synd på alle de barna som IKKE får ha sine foreldre alene i fred og som får hjemmene sine "invadert" av en utenfra...

Anonymous poster hash: 71d63...0b1

Flertallet vil nok ikke velge å behandle ny partner som annenrangs menneske som ikke får høre til i hjemmet. Greier dere virkelig å holde på kjærester? Greit nok med andre aleneforeldre som også vil være særboere, men jeg føler meg veldig normal som ønsker et samliv med mannen jeg elsker, og skape en familie som inkluderer hans barn og vår felles. Heldigvis er det rausere holdninger hos oss.

Endret 25. juni 2015 av Bond

[AnonymBruker]

Hei, dine påstander stemmer ikke.

Visst har vi delt bosted/50-50 men barnas far og jeg har hele veien hatt samme policy: det er kun vi to som oppdrar barna og er de viktige personene i barnas liv (visst er skolen viktig, besteforeldre, annen familie osv.); men vi to er hovedpersonene for barna våre.

Vi er stolte av å ha denne enigheten.

Vi har avtale på å forbli i nabolag og en kjæreste må bo i sin egen bolig. Dette gjelder ham og meg. Vi vil begge at barna har oss og våre boliger for seg selv.

Vi er heldige som er enige i disse spørsmålene: barna går foran ALLE andre for oss begge:-)

Derfor synes jeg synd på alle de barna som IKKE får ha sine foreldre alene i fred og som får hjemmene sine "invadert" av en utenfra...

Anonymous poster hash: 71d63...0b1

 

Ja, dette blir spennende i fremtiden... Helt urealistisk spør du meg..

 

Og ikke minst: Hvorfor i alle dager skal barna nyte godt av å ha foreldrene sine alene i fred??  Det er veldig unaturlig.. Barn er barn.. De vil leke med barn.

100% fokus er heller ikke spesielt sunt.. De har veldig godt av å se hvordan livet skal være..

Det som er naturlig er at voksne også har voksenrelasjoner.. Hva slags forvrengt syn på livet får de om det aldri er lov å ha kjærester i huset? 

 

For MEG går ikke barna først i alt.. Syntes faktisk at MIN livskvalitet også er viktig.. Jeg har fått x-antall år på jorda.. Jeg har ikke tenkt til å ofre livet mitt for barna.. (Jeg gir de alt de trenger, misforstå meg rett, også i form av oppmerksomhet.. Men de får ikke ALT!)

Barna må også finne seg i at de ikke er "center of the universe" til enhver tid!

Anonymous poster hash: 5cab7...3e7

[AnonymBruker]

Han sier han ikke alltid er enig. Men gidder ikke krangle med henne hele tiden. Det forstår jeg. Til en viss grad. Men må da være måte på hvor mye den mannen skal finne seg i. Og hun vet at han finner seg i alt, og utnytter selvfølgelig det slik at hun får viljen sin. Gang på gang.

Greit nok at han må få bestemme selv om han ønsker å krangle eller ikke, det er jo ikke opp til meg å bestemme. Men jeg bor sammen med han. Og må sitte på sidelinjen og se på alt dette uten å få lov til å ha et ord med i spillet.

Jeg mener når man har funnet seg kjæreste og bor sammen så skal man begge legge til rette slik at det er levelig for den andre.

Jeg blir irritert bare jeg hører navnet hennes. En skikkelig kjerring, for å si det mildt.

Orker ikke legge ut noen detaljer nå, i tilfelle jeg blir gjenkjent.

Anonymous poster hash: 2f7f4...182

Vi har det akkurat på sammen måte! Holder på å klikke selv.. Vi satt å ventet på at hun skulle bestemme seg angående ferie i sommer. det endte med at sydenturen vi skulle bestille gikk opp ti!!! tusen kroner..

Slik er det alltid.. Hun styrer alt! I tillegg så må far kjøre å hente ditt og datt når barna er hos oss.. mens hun bare sender en sms om hva hun skal ha når de er hos henne, så må han kjøre å levere det også..

Anonymous poster hash: 98d44...9d7

[AnonymBruker]

Flertallet vil nok ikke velge å behandle ny partner som annenrangs menneske som ikke får høre til i hjemmet. Greier dere virkelig å holde på kjærester? Greit nok med andre aleneforeldre som også vil være særboere, men jeg føler meg veldig normal som ønsker et samliv med mannen jeg elsker, og skape en familie som inkluderer hans barn og vår felles. Heldigvis er det rausere holdninger hos oss.

Hei,

Ja vi klarer dette. Vi er erfarne og har been around som det heter - før vi fikk barn.

Vi bor i hovedstaden og vi liker begge å bo alene selv om vi er sosiale også.

Vi kan begge møte på et spennende menneske vi vil bli mer kjent med - men voksne og selvstendige som vi begge er så bor vi alle i hver vår bolig: ny kjæreste også.

Så lenge barna er små og de fremdeles bor hjemme i boligen hos far og i boligen hos mor så er vi enige om at det er uaktuelt at en annen person skal bo i barnas hjem.

Dette går fint og barna trives.

Anonymous poster hash: 71d63...0b1

[AnonymBruker]

Ja, dette blir spennende i fremtiden... Helt urealistisk spør du meg..

Og ikke minst: Hvorfor i alle dager skal barna nyte godt av å ha foreldrene sine alene i fred?? Det er veldig unaturlig.. Barn er barn.. De vil leke med barn.

100% fokus er heller ikke spesielt sunt.. De har veldig godt av å se hvordan livet skal være..

Det som er naturlig er at voksne også har voksenrelasjoner.. Hva slags forvrengt syn på livet får de om det aldri er lov å ha kjærester i huset?

For MEG går ikke barna først i alt.. Syntes faktisk at MIN livskvalitet også er viktig.. Jeg har fått x-antall år på jorda.. Jeg har ikke tenkt til å ofre livet mitt for barna.. (Jeg gir de alt de trenger, misforstå meg rett, også i form av oppmerksomhet.. Men de får ikke ALT!)

Barna må også finne seg i at de ikke er "center of the universe" til enhver tid!

Anonymous poster hash: 5cab7...3e7

Barna våre leker med andre barn i høyeste grad. Hva får deg til å tro at barna ikke er sosiale fordi mor og far bor alene?

Hva får deg til å tro at barna tror de er Centre of the universe når det ikke bor en kjæreste i boligen med henholdsvis mor og far?

Hva får deg til å tro at våre barn får ALT?

Hva får deg til å tro at voksentelasjoner betyr at en kjæreste må BO sammen med en?

I en stor by er det mange ulike mennesker. Hallo. Noen hjemme?

Anonymous poster hash: 71d63...0b1