drømmer blinde?

[JucyJosi]

det er en veldig rar ting jeg lurer på. kan man drømme hvis man er blind? for når man drømmer så ser man jo bilder, på en måte, men hvis man er blind så har man jo aldri sett noen ting!! så hvordan kan man da drømme?eller kan man egentlig det?? og hva med folk som er døve eller sånne ting?!

 

håper noen kan hjelpe, for dette er noe som er veldig mindfucking syns jeg og jeg har lurt på det lenge!! (hihi er i det filosofiske hjørnet i dag.. )

[Gjest Silje1]

Dette lurer jeg å på

[Florence]

Jeg mener å ha lest at hvis du er født blind så drømmer du i lyder og lukter. Hvis du har blitt blind senere i livet så har man jo fortsatt bilder i hodet og da vil jeg tro man drømmer vanlig, kanskje mer i lyder og lukter etter hvert som årene går.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om blinde er like sykelig opphengt i å "tolke drømmer"?

Anonymous poster hash: 51b2c...b16

[Pawn Hearts]

En dansk undersøkelse viser at folk som har vært blinde fra fødselen av, ikke har visuelle drømmer. De bruker andre sanser isteden: hørsel, berøring, lukt og smak. Folk som er født seende, men som siden er blitt blinde, har visuelle drømmer, men de blir sjeldnere og sjeldnere jo lenger de har vært blinde.

 

Ellers handler drømmene mye om det samme og innebærer like ofte sosial kontakt og opplevelse av seier eller nederlag som hos seende, og det emosjonelle innholdet og graden av absurditet er omtrent den samme. Den store forskjellen er at blinde mye oftere har mareritt. Det kan forklares ved at mareritt muligens er psykens måte å forberede seg på vanskelige og truende situasjoner på, og blinde mennesker er mye mer utsatt for slike opplevelser enn seende. Vanlige mareritt kan handle om å gå seg vill, bli påkjørt, falle ned i en kum eller miste førerhunden.

 

Man skulle nesten tro jeg var ekspert på dette, men jeg har alt sammen herfra:

 

http://phenomena.nationalgeographic.com/2014/02/26/how-the-blind-dream/

[AnonymBruker]

Jeg lurte på det samme for et par år siden og spurte et par jeg kjenner som begge er blinde. Den ene fra fødselen av og den andre ble det som voksen.

Den av dem som så fra starten, men ble blind, drømte i bilder, den av de som var blind fra fødsel drømte i andre sanser. Så støtter forklaringen lenger opp her.

Anonymous poster hash: a2ce4...97d

[Havbris]

Gå inn i dagboken "Ericas lille verden" og spør - så får du førstehåndsinformasjon.

[AnonymBruker]

Gå inn i dagboken "Ericas lille verden" og spør - så får du førstehåndsinformasjon.

Tanken var å gi samme anbefaling.De trenger ikke spørre, det er bare å lese der så få man innblikk i blindes verden.

Anonymous poster hash: 31426...5f5

[Gjest Gjest_Erica]

Jeg har vært svaksynt fra fødsel av, og da drømte jeg slik jeg opplevde verden. Jeg så slik jeg så, altså som svaksynt. Nå har jeg vært helt blind i 17 år, og jeg husker godt at synssansen ble gradvis mindre og mindre desto lengre jeg hadde vært blind. I dag drømmer jeg med hørsel, berøring og følelser. Det er sjelden jeg drømmer at jeg bruker luktesansen. Selv om jeg ikke ser rommet rundt meg, vet jeg likevel hvilket rom jeg er i og vet hvor jeg er plassert i rommet. Jeg vet hvordan det er møblert.

[AnonymBruker]

Min blinde venninne drømmer i alle fall.

Hun drømte sågar at jeg lærte henne å kjøre bil, det var visst en selsom opplevelse.

 

Hun drømmer ikke i bilder, men slik hun opplever verden.  Mest fremtredende hos henne er følelsen av bevegelse og lyder.

Anonymous poster hash: c68d4...cb9

[Gjest Gjest_Erica]

Den store forskjellen er at blinde mye oftere har mareritt. Det kan forklares ved at mareritt muligens er psykens måte å forberede seg på vanskelige og truende situasjoner på, og blinde mennesker er mye mer utsatt for slike opplevelser enn seende. Vanlige mareritt kan handle om å gå seg vill, bli påkjørt, falle ned i en kum eller miste førerhunden.

Jeg har ikke lest lenken, men for meg selv kan jeg svare: For noe stort tull! Jeg har ikke mer mareritt enn andre. Ja, det er større sjanse for at jeg går meg bort eller tryner, men det er sjelden jeg drømmer om dette. Drømmer seende ofte om at de skal sykle på et lite barn eller komme i bilulykke? Jeg tror det er større sjanse for at man drømmer dette når man faktisk har opplevd det. Slik er det i hvert fall for meg - at jeg har mareritt om det traumatiske som har skjedd i fortiden.

Ja, jeg opplevde senest i vinter å tusle ute i 50 min. fordi hunden min måtte ut og jeg rotet meg bort, men hittil har jeg ikke hatt mareritt om det. For meg var ikke det en traumatisk opplevelse fordi jeg havner ofte i den situasjonen. Det er sjelden at jeg roter meg bort så ekstremt som i vinter, men plutselig har vi (jeg og hunden) svinget vakt mot høyre uten at jeg har merket det, jeg tror vi er et annet sted, gir hunden min kommandoer ut fra hvor jeg tror vi er - og så aner jeg plutselig ikke hvor jeg er. Hva er traumatisk med det? Ingenting når det blir hverdag. For en seende som lukker øynene, forestilles det kanskje som et mareritt å rote seg bort.

Vel, nei, jeg tror ikke blinde har mer mareritt enn seende. Jeg kjenner svært mange blinde og har aldri hørt at de klager over mye mareritt eller kommer med denne påstanden.

[Pawn Hearts]

Jeg har ikke lest lenken, men for meg selv kan jeg svare: For noe stort tull! Jeg har ikke mer mareritt enn andre. Ja, det er større sjanse for at jeg går meg bort eller tryner, men det er sjelden jeg drømmer om dette. Drømmer seende ofte om at de skal sykle på et lite barn eller komme i bilulykke? Jeg tror det er større sjanse for at man drømmer dette når man faktisk har opplevd det. Slik er det i hvert fall for meg - at jeg har mareritt om det traumatiske som har skjedd i fortiden.

Ja, jeg opplevde senest i vinter å tusle ute i 50 min. fordi hunden min måtte ut og jeg rotet meg bort, men hittil har jeg ikke hatt mareritt om det. For meg var ikke det en traumatisk opplevelse fordi jeg havner ofte i den situasjonen. Det er sjelden at jeg roter meg bort så ekstremt som i vinter, men plutselig har vi (jeg og hunden) svinget vakt mot høyre uten at jeg har merket det, jeg tror vi er et annet sted, gir hunden min kommandoer ut fra hvor jeg tror vi er - og så aner jeg plutselig ikke hvor jeg er. Hva er traumatisk med det? Ingenting når det blir hverdag. For en seende som lukker øynene, forestilles det kanskje som et mareritt å rote seg bort.

Vel, nei, jeg tror ikke blinde har mer mareritt enn seende. Jeg kjenner svært mange blinde og har aldri hørt at de klager over mye mareritt eller kommer med denne påstanden.

Hei Erica, jeg hadde tenkt å spørre deg om det med marerittene. Her er avsnittene som dreier seg om det:

 

"There was, however, one notable difference between the dreams of the congenitally blind and controls. The blind had a lot more nightmares: around 25 percent, compared with just 7 percent of the later-onset blind group and 6 percent of controls. This difference held even after the researchers controlled for sleep quality, which is generally poorer among the blind.

 

So what could explain all of those nightmares? The researchers don’t know, but they speculated that it may have to do with evolutionary theories about why nightmares exist. “According to these theories, nightmares can be seen as threat simulations, as a mentally harmless way by which the human mind can adapt to the threats of life,” the researchers write. “The nightmare gives an individual an opportunity to rehearse the threat perception and the avoidance of coping with the threat.”

 

This seems to agree with what the congenitally blind participants reported in the study. Their nightmares included events such as getting lost, being hit by a car, falling into manholes, and losing their guide dog — all very real threats in their waking lives."

 

Dette var altså hva de kom fram til i den danske undersøkelsen. Nå er det veldig viktig å huske på at den bare omfattet 25 blinde, hvorav 11 hadde vært blinde fra fødselen av, og en kontrollgruppe på 25 seende. Blant de blinde kan det godt ha vært flere som aldri eller svært sjelden hadde mareritt, og uansett er utvalget for lite til å være statistisk signifikant. Men jeg er glad for at du ikke er plaget av mareritt.

[AnonymBruker]

Drøming er en viktig funksjon i hjernen for å opprettholde orden på virkeligheten og fantasien, dermed er det ganske logisk at blinde drømmer, hvis ikke ville de blitt gal.

Anonymous poster hash: 803fb...d61

[Gjest Gjest_Erica]

Dette var altså hva de kom fram til i den danske undersøkelsen. Nå er det veldig viktig å huske på at den bare omfattet 25 blinde, hvorav 11 hadde vært blinde fra fødselen av, og en kontrollgruppe på 25 seende. Blant de blinde kan det godt ha vært flere som aldri eller svært sjelden hadde mareritt, og uansett er utvalget for lite til å være statistisk signifikant. Men jeg er glad for at du ikke er plaget av mareritt.

Jeg tror også at det er veldig individuelt, og at mye beror på hvilken holdnning og hvilken "oppdragelse" man har til sin egen blindhet. Har du lite selvtillit og er en engsterlig person, kan det være traumatisk nok å rote seg bort eller at man blir redd for å falle. Selv glemmer jeg at jeg er blind, og selv om jeg ikke har god selvtillit på meg selv, har jeg god selvtillit på å være blind. Det tror jeg beror på at jeg har fått lov til å prøve ting, slå meg og utforske.