Forhold der den ene kan bli drept - "farlige yrker&quot

[Gjest Anonymous]

Startet en tråd på generel debatt, men det ser ikke ut som om den var riktig vinklet. Det har ikke kommet noen svar. Så jeg prøver igjen på en annen måte.

Dersom den du er glad i har/skal utdanne seg til noe som man anser som et "farlig" yrke, ville da dette påvirke deg når du tenker på om det er noe å satse på? Når man vil ha mannen, men ikke yrket. Tenker nå på slikt som politi, brannmann, kjøre pengetransport, forsvaret som jagerflyger eller annet som kan måtte delta i krig.

Hvordan er det å være sammen med en som er oppe i farlige situasjoner med gisseltakinger, bomber, ran, skuddvekslinger, branner? Er man bare stolt over at man har en så flink mann, eller er man redd og bekymra? Er det ofte at du sitter hjemme og er urolig? Stortsett så går det jo bra, men hva når det ikke går bra? Eller enn om ens kjære blir drept eller alvorlig såret? Klart man sikkert er stolt når ens kjære har gjort noe bra, reddet noen, avvergret en kattastrofe, og er glad og fornyd for dette.

Er det dumt å involvere seg i noe slikt? Hvis man vet at man vil bli bekymra? På den andre siden så styrer man ikke følelser, og er man glad i noen så er man glad i noen. Og de fleste som er f.eks politimenn har jo familie også. Men jeg vet jo selv om de som har slitt etter bankranet i stavanger. Ikke lett for noen av partene.

Bør man bare tenke at dette går bra, og så la være å tenke på de triste tingene? Jeg er glad i han, men jeg er ikke glad i tanken på at jeg kan miste han, at han kan bli alvorlig såret på jobb. Det gjør meg faktisk redd og liten, for man ønsker ikke å miste noen man er glad i.

Noen tanker rundt dette? Snakket med en veninne tidligere i år. Mannen hennes er vekter og har vært borti en del skummelt. Og det var ikke gøy å sitte hjemme og være urolig sa hun. Får man mannen hjem om kvelden så er det en ting. Men om det er snakk om krig, om avstander over flere månder kanskje, det er da jeg synes det blir vanskelig å forestille seg. Kanskje det er slik at man må være ganske sterk og trygg selv når man skal bli sittende igjen? At for noen takler dette bedre enn andre?

Fremtiden vil vise. Men det hadde vært kjekt å få høre andres erfaringer, mens jeg tenker gjennom dette.

[Thea]

Har da fått svar du

[Gjest Anonymous]

Det finnes så uendelig mange flere yrker som er farlig.

Vet du hvilke yrker som har den høyeste dødsraten? fiskere. mange som sitter hemme og er engstlig osv....

Jeg er på en arb.plass hvor det er veldig farlig. tror ikke man går rundt til å tenke på det til vanlig. Man kan bare ikke det.

Når man treffer noen så tenker en ikke, jeg vil ha mannen , men ikke yrket.

politi, brannmann. ja vist er de utsatt.

Hva med de som er vanlige sjåfører? med alle ulykker som foregår på veiene osv...

Det er vel ingen yrker som er helt safe.

[Nabodama]

Mannen min er i forsvaret, og nå er han på et seks måneders oppdrag i Afghanistan.

Han har nettopp vært hjemme en tur, men nå blir det 12 uker til jeg ser ham igjen.

Det er klart jeg tenker på hva som kan skje. Han har ikke høyt risikotillegg for ingenting. Jeg tenker ikke på det hver dag, men det ligger i bakhodet og murrer. Vet jo at de sikrer seg maksimalt, og at veldig få har blitt drept eller såret i de norske styrkene opp gjennom årene, men det hender jeg lurer på om jeg får se ham igjen, om det ommer til å hende ham noe, om han får senvirkninger av noe de kommer ut for osv.

Det som har hjulpet er at vi har fått mye info om hvordan sikkerheten er lagt opp, hvordan de har det der nede, og at vi er mange i samme situasjon der jeg bor. Det er nokså dagligdags å ha mannen ute på oppdrag i risikofylte områder i perioder. Og det er jo gjerne flere år mellom hver gang de drar ut.

For meg hadde det definitivt vært verre å være gift med en i politiet, som i teorien (kanskje også i praksis) kan komme opp i farlige situasjoner hver dag. Selv om jeg hadde sett han daglig, ville det vært en større påkjenning, for risikoen ville alltid vært der.

Jeg vet ikke om jeg ville latt være å bli sammen med en pga yrket, selv om jeg ikke helt visste hva jeg gikk til da jeg ble sammen med mannen min. En venner seg til ting, tilpasser seg til nye omstendigheter.

Synes jeg har det godt, og ville ikke ha byttet med noen. (Men det har jo sammenheng med at mannen min er helt unik, og verdt alt sammen!)

[waco]

Hei nabodama, hvordan tror du kona til en bankraner eller kona til en afghaner har det....?

[Nabodama]

Waco, jeg vet endel om hvordan kona til en afghaner har det. Hun har det mye verre enn kona til en bankraner.

[Gjest Anonymous]

Menn som drar ut i forsvarets tjeneste i krigsland, de går dit frivillig. Det kan ske noe, men det kan skje noe i alle andre yrker også. Det ar gått liv blandt menn i forsvaret, men det er få.

Det går flere liv i andre yrker. De Norske som blir sendt ut er ikke med i selve krigshandlinger, men de er i et land hvor det er krig. Stor forskjell.

Tor jeg skulle vert mindre redd for mannen min i forsvaret enn den jobben min man har i dag.

[Gjest Gjest2]

Kona og jeg dro til en spesialist på økonomisk rådgivning. Hun fikk tilbud gjennom jobben der spørsmålet var om noen ville ha et slikt gratistilbud. Vi takket ja - og sparte nokså mange penger - på bl a flytte forsikringer, forsikre det vi hadde behov for (hvem tør vel leve uten forsikringer!!!!!) og si opp de vi hadde dobbelt - gjennom jobb osv. mange tusen spart pr år! Så kom spørsmålet om uførhetsforsikring og da kommer den biten om farlige yrker. Jeg har aldri oppfattet yrket mitt som mer farlig enn andres (jo, kanskje litt, men mitt fag er ganske så vanlig likevel) Jeg fikk helt hakeslipp da fyren dro opp statistikk som viste hvilke yrker som var definert som farlige ut fra skade/dødsstatistikk - og hvor uførhet/ulykkesforsikring var mer enn 4 ganger så dyr for meg som for kona. Jeg har altså et av landets farligste yrker, men samtidig er det svært mange andre som har samme jobb som meg. Det ga oss litt å tenke på - og farlige yrker er mye mer enn jobb i forsvaret, vekter eller politi. Lett å sjekke om du har farlig yrke - spør på forsikring! Der viser statistikken hvordan det ligger an. En annen sak er om den som sitter hjemme engster seg. Da blir spørsmålet er det unødig engstelse(bare "tull") eller er det med god grunn. Forutsetter at begge parter lever på riktig side av loven.

[Chiquita]

Jeg har altså et av landets farligste yrker' date=' men samtidig er det svært mange andre som har samme jobb som meg. [/quote']

*lurer på hvilket yrke du har*

[Shagya]

Jeg har en mann som jobber i et risikoyrke.

Nei, jeg likte det ikke da han kom og fortalte at han måtte informere sjefen sin om nærmeste pårørende.

Jeg vet at om det skjer en ulykke, vil det sannsynligvis være alvorlig uansett.

Ulykker kan intreffe, men det kan de overalt.

Jeg går ikke rundt og tenker "har det skjedd noe nå", men så er han også svært flink til å gi lyd fra seg når han kan.

[Gjest ung mor]

mannen min har et farlig yrke-

MEN jeg kan da ikke gå rundt å være nervøs av den grunn?

Det kan skje data mannen som sykler på jobb, at han kræsjer på vei hjem -

Man kan da ikke gå rundt å velge mann utifra "farlige" yrker?

mannen min har nesten omkommet på jobb, en gang, men jeg ble dessverre?? ikke mere nervøs av den grunn -

[Pusen]

Samboeren min var 4 måneder i afghanistan tidligere i år. Var rimelig nervøs ja, men lærte meg etterhvert å slappe litt mer av. Jeg fikk ikke gjort noe fra eller til og ødela bare for meg selv med tanker og magefølelser. Det gikk heldigvis bra, men skal være i forsvaret et år til og 1 januar kan han reise ut igjen, men vet ikke hvor. Kan bli Kabul igjen eller Somalia etc....