Stebarn/eks - blir det bedre?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å være nummer 3 eller 4, eller noen ganger nederst i rangstigen.

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til at han har barn fra før, at det styrer livet vårt hele tiden. Hele livet mitt dreier seg om hans barn, hans eks og hans eks familie. Eksen bestemmer når jeg skal ha ferie, når jeg skal på helgetur etc.etc. Jeg blir gal av dette og har egentlig bestemt meg for for å bli singel. Spørsmålet er om det noen gang blir bedre?

Anonymous poster hash: b583b...b29

[AnonymBruker]

Ja, når barna blir voksne.

Anonymous poster hash: dc4fe...32d

[minister-mio]

Dere bør da også ha noe å si, hvorfor bestemmer eksen når du har ferie?

[AnonymBruker]

Ja, jo eldre barna blir desto lettere blir det. Jeg er ikke i din situasjon TS, men i den motsatte. Kjenner derfor til problemstillingen. Men når barna kommer i slutten av tenårene blir ting litt lettere ift det meste. Skjønner at det er veldig kjedelig å føle seg lavest på rangstigen (selv om du sikkert ikke er det), men sånn må det bli når en er sammen med en som har barn. Men hva med å spille på lag istedenfor å stritte imot?

Anonymous poster hash: 8abb7...ea4

[AnonymBruker]

Ja, jo eldre barna blir desto lettere blir det. Jeg er ikke i din situasjon TS, men i den motsatte. Kjenner derfor til problemstillingen. Men når barna kommer i slutten av tenårene blir ting litt lettere ift det meste. Skjønner at det er veldig kjedelig å føle seg lavest på rangstigen (selv om du sikkert ikke er det), men sånn må det bli når en er sammen med en som har barn. Men hva med å spille på lag istedenfor å stritte imot? Anonymous poster hash: 8abb7...ea4

Nei, det er ikke rett at ts skal havne bak eksen og familien på rangstigen.

Anonymous poster hash: 9f5e1...3f4

[AnonymBruker]

Vi har det ikke sånn, eksen skal ikke styre mer enn 50% og vi klarer å ha er godt liv selv om det ligger noen begrensninger der. Jeg jobber også turnus, så det er for mange en normal situasjon å måtte tilpasse helger, ferier og høytider uten at vi må bryte opp familien av den grunn.

Hvis han lar henne styre alt, forstår jeg. Det hadde ikke jeg giddet heller.

Anonymous poster hash: 3c56e...47f

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å være nummer 3 eller 4, eller noen ganger nederst i rangstigen.

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til at han har barn fra før, at det styrer livet vårt hele tiden. Hele livet mitt dreier seg om hans barn, hans eks og hans eks familie. Eksen bestemmer når jeg skal ha ferie, når jeg skal på helgetur etc.etc. Jeg blir gal av dette og har egentlig bestemt meg for for å bli singel. Spørsmålet er om det noen gang blir bedre?

Anonymous poster hash: b583b...b29

Nei, det blir aldri bedre.

 

Barna har en mor og en far - og det er mor og far som har med barna å gjøre - ikke du.

 

I hverdagen, i helger, i ferier, ja, hele livet ved alle livets anledninger, der er mor og far for sine barn. De er på en måte en familie - men de bor ikke under det samme taket.

 

Derfor må en ekstern person vite hva den gjør - når man involveres med en mann som har barn. Barna kommer alltid først og barnas mor er barnas mor: det er gjerne en grunn til at mor og far fikk barn sammen og man har barna hele livet.

Anonymous poster hash: e0586...6ce

[AnonymBruker]

Vi har det ikke sånn, eksen skal ikke styre mer enn 50% og vi klarer å ha er godt liv selv om det ligger noen begrensninger der. Jeg jobber også turnus, så det er for mange en normal situasjon å måtte tilpasse helger, ferier og høytider uten at vi må bryte opp familien av den grunn.

Hvis han lar henne styre alt, forstår jeg. Det hadde ikke jeg giddet heller.

Anonymous poster hash: 3c56e...47f

Vel...selv om de har 50/50 så er de begge like fullt foreldre 100%.

 

Mor og far har barn sammen og de kan snakkes når som helst.

Anonymous poster hash: e0586...6ce

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke rett at ts skal havne bak eksen og familien på rangstigen.

Anonymous poster hash: 9f5e1...3f4

Jo, det er riktig.

 

Barna og barnas mor kommer alltid først og slik bør det være.

Anonymous poster hash: e0586...6ce

[AnonymBruker]

Jo, det er riktig.

Barna og barnas mor kommer alltid først og slik bør det være.

Anonymous poster hash: e0586...6ce

Barna, ja. Barnas mor, nei. Nåværende partner kommer foran barnas mor på rangstigen.

Anonymous poster hash: d0c19...3f6

[AnonymBruker]

Vel...selv om de har 50/50 så er de begge like fullt foreldre 100%.

Mor og far har barn sammen og de kan snakkes når som helst.

Anonymous poster hash: e0586...6ce

Nå skjønner jeg ikke helt hva som er poenget ditt?

Det har aldri vært behov for å blande seg i når de snakker sammen. De samarbeider greit. Mannen driver nedtelling til barnet er 18 og han ikke må forholde seg til moren lenger. Det er jeg som må fortelle ham at hun uansett er barnets mor, og at det alltid vil være viktig for barnet at moren har det bra. Mannens lojalitet er hos barnet og dernest hos meg. Moren vil han helst bare hatt ut av livet sitt.

Anonymous poster hash: 3c56e...47f

[AnonymBruker]

I starten kan det være annerledes, hvor en kanskje føler seg litt lengre nede på grunn av nye rutiner som mannen må ha for samarbeid, oppfølging og planlegging. Men jo, det blir bedre, og nei, en trenger ikke vente til barna er store for å føle seg som en del av familien på en positiv måte. 

 

Slik vi har det fungerer det godt, og jeg er lykkelig og føler stebarn er en stor berikelse i livet. Hverdagen med stebarn er koselig og jeg føler ikke lengre at planlegging er noe som har med eksen å gjøre, men to familier som må samkjøre og planlegge for at det skal passe deres ferier. Slik vil det fortsette å være. Likevel har en som stemor rett på en formening!

 

Jeg er like involvert i planlegging som min mann over planlegging og samvær. Om det virker negativt for deg nå, kan det handle om hvorvidt du blir involvert i planlegging og generell oppdagelse og hverdag? Jeg har aldri følt meg utenfor, men min mann ser på meg og han som ett i alt som har med "vår" side av samvær å gjøre. 

 

Anonymous poster hash: de0d0...4cc