ta hensyn, eller...

[Gjest Anonymous]

..bli holdt innestengt? Situasjonen er følgende: Det er fredag kveld, jeg er sliten - holder på å få influensa (har feber i dag) og har dessuten søvnunderskudd fra hverdagene, og kjæresten, som også er trøtt, men som kompenserer med å sove halve ettermiddagen og heller (som nesten hver eneste dag uka igjennom - en vesentlig årsak til samlivsproblemene våre) snu døgnet, vil invitere folk til leiligheten (toroms). Først uten å spørre meg, og når jeg sier at jeg er sliten og asosial og ville foretrukket at han kunne dratt til en av dem istedet, akkurat denne kvelden, fordi vi har lite plass og jeg da ikke har noe sted å "gjemme" meg, sammenlikner han meg med moren sin, og synes jeg er kjip som "nekter" han å ha venner på besøk. Det blir til at en kompis kommer - og da de vil drikke et par pils og vi bor utafor allfarvei, må kompisen (en for øvrig hyggelig og snill fyr hvis selskap jeg ellers trives i) overnatte. Dessuten ligger alt an til at det blir seint - de pleier å sitte i stua (vårt eneste oppholdsrom) og spille playstation til seks sju om morgenen. Det ender med at jeg i frustrasjon over å ikke ha noe sted å gjøre av meg eller mulighet til å få sove (JA, jeg er overfølsom) starter en episode som egentlig er mest pinlig, og går utover kameraten.

Jeg vet jeg var urimelig, og normalt VIL jeg jo at kjæresten skal være med kameratene sine - de er jo dessuten snille og anstendige folk. Men bør ikke også han kunne ta hensyn til meg denne ene dagen? Ville det vært så stusslig å ta et glass vin sammen med meg, og heller vært sammen med kompisen andre dager? Jeg føler at han har så stort behov for å gjøre som han VIL, at mine bønner oppfattes utelukkende som forsøk på å trykke han ned... Samtidig vet jeg jo at jeg på mange måter burde være glad til at han ikke er ENDA verre, og at jeg sikkert kan være mer enn normalt tilbaketrukket ovenfor besøk og sånt, så litt av problemet er muligens kanskje at vi ikke passer sammen?...

[Icy]

Syns han absolutt er urimelig.

Han bør ta hensyn til dine ønsker. Og det er også normal folkeskikk å ta hensyn til andre når de skal sove. Noe av det værste er å prøve å sove når man har folk rundt seg som bråker så dette burde han absoultt ta hensyn til.

Men på den andre siden, skjer dette kun ett par ganger i året er det helt greit hvis det er lenge siden han har truffet kompisen. Men det er vel neppe tilfelle siden du tar det opp nå.

[Bunny]

Syns han absolutt er urimelig.

Han bør ta hensyn til dine ønsker. Og det er også normal folkeskikk å ta hensyn til andre når de skal sove. Noe av det værste er å prøve å sove når man har folk rundt seg som bråker så dette burde han absoultt ta hensyn til.

Men på den andre siden, skjer dette kun ett par ganger i året er det helt greit hvis det er lenge siden han har truffet kompisen. Men det er vel neppe tilfelle siden du tar det opp nå.

Enig! lite hesynsløst. Når en er syk er det verste som finnes å være "vertinne". Da er det best med ro og fred. hadde tatt opp dette med typen min. (Alene og ikke foran kameraten)Forklart på en fin måte at jeg var i elendi form og hadde behov for ro.

lykke til :blomst_opp:

[Gjest gjest1]

Samtidig vet jeg jo at jeg på mange måter burde være glad til at han ikke er ENDA verre' date=' [/quote']

Nei, isj for en innstilling! Man skal ikke ta til takke i kjærligheten. Det er det ene punktet i livet der man skal forvente støtte, ømhet og omtanke, ikke være glad for at det ikke er verre. Jobb, svigerforeldre, og været er ting man kan være glad for at de ikke er verre, ikke kjæresten.

[Gjest Anonymous]

takk for støtte:) jeg HAR tatt opp dette med kjæresten, og PRØVER å gjøre det på en fin måte, noe som er vanskelig da han veldig fort kommer i forsvarsposisjon - og jeg er også nokså lettent. I går ble det nokså dumt - jeg lagde en "scene", uten at jeg vil gå i detalj om dette.

Vi har snakket om det i dag, og jeg tror han skjønner NOE. Han SIER at han ville tatt hensyn til meg dersom han ( i går) hadde følt at mine argumenter for å ikke ha besøk var mer konkrete (jeg er f eks sykere i dag enn i går og DET argumentet er altså BEDRE i dag enn i går), noe jeg synes er en relativt dårlig begrunnelse ettersom hovedårsaken til at vi ble uenige var at han pga sitt overstyringsbehov (han ER enebarn) ikke ville se på mine meninger som annet enn unødvendig mas - på et tidspunkt mente han også at jeg ikke hadde sagt klart nok (...) i fra før kameraten kom.

Når det gjelder bråk og sånn føler jeg jo egentlig at jeg burde kunne være mer overbærende. Og så mye vertinne krever de heller ikke at jeg er, men noen ganger er det slitsomt nok å ha folk rundt seg som prater i et kjør, slår av tv-en uten å spørre om jeg ser på noe og ikke ha noe sted å gå til. Det er bare kjæresten min som er så sta at han ikke skal bry seg om maset mitt. De er ikke fulle, og lydnivået på playstationen er ikke ekstremt. Men leiligheten er lytt, og jeg klarer rett og slett ikke å få sove. Noen ganger har jeg prøvd å la være å bry meg, med det resultat at jeg ligger frustrert og gjerne gråtende i senga fordi MINE planer for dagen etter går i vasken. Jeg har prøvd å forklare dette. Kjæresten min føler imidlertid et ansvar for kameraten sin, som er arbeidsledig og relativt sosialt mislykket - noe jeg for så vidt respekterer, men hvorfor kan de ikke treffes på hverdager, feks? og møtes tidligere og avslutte litt før? dette har for øvrig ingen ting med kameratens holdninger å gjøre. Han hadde helt klart vært stille/latt være å overnatte/vært fornøyd med å være sammen på andre tidspunkter dersom han hadde vært klar over situasjonen. Dette har bare med kjærestens stahet å gjøre - han SKAL gjøre det han vil. ETTERPÅ kan han kanskje være medfølende og etterpåklok, og si at han er glad i meg. Men kjærlighet i et forhold er etter min stadig klarere innsikt mer det å VISE kjærlighet og hensyn enn å MENE at man er glad i den andre.

Jaja. Jeg er glad for full støtte, men vet selv at jeg har ganske lett for å ikke klare å koble ut ting som irriterer meg (kjæresten burde i så måte kjenne seg igjen...). Jeg har i hvert fall tenkt å kjøpe ørepropper.

[Gjest Pet]

Et lite, praktisk råd : kjøp en tv til soverommet! Da kan du legge deg på senga med vinglasset ditt og se på tv mens guttungene spiller playstation i stua.

[Gjest Anonymous]

Mannen din er tverr, barnslig og mangler evner til å tenke på hvordan du har det.

Om han kan sove om ettermiddagen og sitter oppe til 6 om morgenen, hvordan klarer han å gå på jobb? Jobber han?

På meg virker han som en trassen tenåring.

[Gjest Madam Felle]

Mannen din er tverr, barnslig og mangler evner til å tenke på hvordan du har det.

Om han kan sove om ettermiddagen og sitter oppe til 6 om morgenen, hvordan klarer han å gå på jobb? Jobber han?

På meg virker han som en trassen tenåring.

Og spesielt når han begynner å sammenligne deg med moren. Tror han virkelig at det er bare hans ønsker, som skal oppfylles i deres hjem? Da burde han kanskje ha bodd på hybel, for sånn fungerer ikkke et samliv.