Venninne som ikke snakker til barna når de ikke oppfører seg.

[AnonymBruker]

Jeg har et lite problem som jeg merker at begynner å bli ordentlig slitsomt..

Jeg har en venninne som har barn på samme alder som mine, barna er gode venner og vi treffes med gjevne mellomrom så de kan leke.

Men nå har begynner å koke litt over for min del, det har seg nemlig slik at hun ALDRI snakker til barna sine når de gjør noe de ikke får lov til.

Jeg har rett og slett hodepine hver gang de har vært hos oss og jeg kjenner at jeg helst vil unngå treffene våres, noe som er veldig dumt fordi barna er gode venner og hun er en god venninne.

Jeg tror ikke hun mener noe spesielt med det, vi har nok bare veldig forskjellig oppfatning av oppdragelse.

Sist de var hos oss ble barna veldig ville og bråkete (som barn gjerne blir når de leker).

Jeg sa at de ikke kunne løpe rundt bordet og rope inne, men at de kunne ut å leke eller gå på rommet.

Hun sa ingenting og barna fortsatte å herje. Da ble jeg litt streng å sa det samme en gang til -fortsatt ingen reaksjon fra henne eller barna hennes.

I stedet begynnte sønnen hennes å mase om å se på film, og venninnen min sa at det sikkert var ok. Det var sol ute, og jeg sa igjen at jeg synes at de heller kunne ut å leke. Det endte med at jeg til slutt sa at vi kunne ut å sette oss alle sammen, da gikk det litt bedre selv om barna hennes fortsatte å løpe leke rundt bordet.

Inne så det helt bomba ut!! Hun krever aldri at barna rydder etter seg før de går.

Og dette er veldig typisk for hvordan det er når vi er sammen, og jeg føler at det ofte er mine barn som må ta støyten når jeg snakker til dem, selv om det er hennes barn som ikke hører og bråker mest.

Hva kan jeg si eller gjøre for at hun skal forstå?

Slike tema er jo ofte ganske betente, og jeg vil ikke gjøre det ugreit for noen. Begynner også å lure på om det er meg som er for streng?!

Hva hadde dere gjort?

Anonymous poster hash: 16a36...074

[AnonymBruker]

Insister på at dere treffes hos henne, og ikke hos deg!

Anonymous poster hash: ad4d7...8ee

[AnonymBruker]

Snakk med hun alene? Bare si hva problemet er, at dere ikke har det slikt i deres hus.

Jeg syntes du ikke er for streng. Å rydde opp etter seg/takke for at man fikk komme osv, er en selvfølge tenker jeg.

Anonymous poster hash: 17617...a53

[Gjest O.G.]

Men TS, du er jo den som bestemmer hva som skal skje i ditt hjem, så er jo bare du å gi ungene hennes en beskjed og få dem til å forstå at du kødder ikke når du snakker. 

[AnonymBruker]

Ja jeg synes jo også det er en selvfølge at barna rydder etter seg hvis de har brukt andres leker når vi er på besøk.. godt å høre at jeg ikke er alene om det hvertfall 😉

Men er så redd for at det skal bli tatt ille opp. Hvordan hadde dere reagert dersom dere hadde fått en slik beskjed?

TS

Anonymous poster hash: 16a36...074

[Gjest O.G.]

Hvis venninnen din tar det ille opp at du gir ungene en beskjed om hvordan ting er i ditt hus bør du vurdere om det der er egnet selskap.

[AnonymBruker]

Alle har ulik oppfatning om hva de synes er det beste måten å oppdra barn på. Du har din måte, og din venninne har sin. Dersom du sier ifra til henne, kan du risikere at hun blir veldig fornærmet og lei seg. Tror enten du får prøve å overse dette, og kanskje heller foreslå at dere kan treffes hos henne eller ute eller ikke treffes så ofte.

Anonymous poster hash: d0f6f...2e2

[AnonymBruker]

Alle har ulik oppfatning om hva de synes er det beste måten å oppdra barn på. Du har din måte, og din venninne har sin. Dersom du sier ifra til henne, kan du risikere at hun blir veldig fornærmet og lei seg. Tror enten du får prøve å overse dette, og kanskje heller foreslå at dere kan treffes hos henne eller ute eller ikke treffes så ofte.

Anonymous poster hash: d0f6f...2e2

Hun må høre på "husreglene" uansett hvordan hun oppdrar barna sine...

Anonymous poster hash: 17617...a53

[Harlekin]

Men TS, du har vel ikke tatt en ordentlig prat med venninnen din om dette, har du? Det er jo det første du må gjøre. Dere har forskjellige regler og toleransegrenser, rett og slett.

 

I min verden er det slett ikke unormalt at unger herjer litt og løper rundt bordet, men det er selvsagt greit å si ifra når det er nok. Det er kanskje det at hun har større toleranse for "herjing" enn det du har?

Endret 22. juni 2015 av Harlekin

[sjøhest]

Helt greit at noen tillater mer herjing men er jeg på besøk hos noen og barna mine får beskjed av de som bor der så sørger jeg for at de innretter seg i deres hus! Selv om de kanskje får lov til ting hjemme.

[Jade]

"Nå har jeg prøvd å si fra til barna dine flere ganger at de må roe seg ned, men det hjelper åpenbart ikke når jeg sier det. Kan du gi beskjed til dem at de må gå ut eller på rommet å leke og ikke være så voldsom rundt bordet?"

[AnonymBruker]

Ville ikke likt dette jeg heller, men det er sikkert en bedre løsning å gå ut med alle barna enn å si fra til venninnen.

Anonymous poster hash: debea...146

[Harlekin]

Helt greit at noen tillater mer herjing men er jeg på besøk hos noen og barna mine får beskjed av de som bor der så sørger jeg for at de innretter seg i deres hus! Selv om de kanskje får lov til ting hjemme.

 

Jeg har på følelsen at TS' beskjeder kanskje ikke er tydelige nok. I hvert fall ikke for venninnens barn, som ikke får beskjed fra sin egen mor. Det nytter ikke å komme med hinting og irritere seg i stillhet, man må kommunisere tydelig.