Uskiftet bo når gjenlevende ektefelle har særkullsbarn

[AnonymBruker]

Anne og Per er gift. Anne har et barn fra tidligere, sammen har de to barn. Per dør. Anne blir sittende i uskiftet bo.

Hva skjer med arven når Anne dør? Arver Annes tre barn like mye, eller har Anne og Per sine felles barn krav på mer etter sin far som døde først?

Dette er vanlig uskifte, uten testamente eller lignende.

Anonymous poster hash: f3c6a...a44

[AnonymBruker]

Annes barn fra tidligere forhold arver ingenting, ettersom det ikke er noe blodsbånd mellom avdøde og det barnet og som nevnt heller ikke noe testamente som skjenker dette særkullsbarnet noe arv.

Om Per hadde adoptert særkullsbarnet mens han levde ville det selvsagt stilt seg annerledes.

 

Det er Pers to barn med Anne som har arverett etter Per, ikke særkullsbarnet.

 

Særkullsbarnet arver kun når mor dør.

Anonymous poster hash: 3cc33...358

[AnonymBruker]

Rettelse, siste setningen min ovenfor:

Særkullsbarnet arver når Anne dør, og evt når hans biologiske egne far dør, men altså ingenting etter Per.

Anonymous poster hash: 3cc33...358

[AnonymBruker]

Pers barn skal ha sin farsarv fra fars andel, som da utgjør halvparten av boet etter Annes død +  pliktdelsarven etter Annes død.

 

Samtidig har Anne også rett på en del av Pers andel. 

Annes andel av arv er 1/4 av Pers andel av boet, men ikke mindre enn 4 ganger grunnbeløpet.  Dersom Per ikke etterlater seg verdier for mer enn ca 350 000 kr, har ikke barna rett på arv etter han i det hele tatt, da går alt av Pers andel til Anne.

 

Annes barn fra tidligere forhold arver ingenting av Pers andel, det vil derfor bli en skjevdeling mellom barna.

 

 

Anonymous poster hash: 7c3f4...b88

[AnonymBruker]

Takk for svar, men Anne blir sittende i uskiftet bo når Per dør.

Det er først når Anne går bort at arven skal fordeles til barna. Derfor lurer jeg på hvordan arven fordeles siden Anne har sittet i uskiftet bo. Om den blir delt likt mellom hennes barn, eller om hennes og Pers fellesarvinger har krav på mer.

Anonymous poster hash: f3c6a...a44

[AnonymBruker]

Til AB som rakk å svare før mitt siste svar. Takk! Det betyr altså at selv om Anne blir sittende i uskifte, mister ikke fellesarvingene sin farsarv når det endelige boet skal gjøres opp.

Anonymous poster hash: f3c6a...a44

[AnonymBruker]

 

Pers barn skal ha sin farsarv fra fars andel, som da utgjør halvparten av boet etter Annes død +  pliktdelsarven etter Annes død.

 

Samtidig har Anne også rett på en del av Pers andel. 

Annes andel av arv er 1/4 av Pers andel av boet, men ikke mindre enn 4 ganger grunnbeløpet.  Dersom Per ikke etterlater seg verdier for mer enn ca 350 000 kr, har ikke barna rett på arv etter han i det hele tatt, da går alt av Pers andel til Anne.

 

Annes barn fra tidligere forhold arver ingenting av Pers andel, det vil derfor bli en skjevdeling mellom barna.

 

 

Anonymous poster hash: 7c3f4...b88

 

Jeg ser at dette ble veldig uklart formulert, så jeg skal prøve meg med et eksempel.

 

Scenario 1:

Anne sitter i uskiftet bo.  Når hun dør blir boet vurdert til en verdi av 600 000 kr.

 

Avdøde Pers andel av dette er 300 000 kr, altså mindre enn ektefelles lovfestede rett til arv, og Pers andel av boet går derfor uavkortet inn i Annes del av boet.

Alle Annes barn får lik arv.

 

 

Scenario 2:

Anne sitter i uskiftet bo.  Når hun dør blir boet vurdert til en verdi av 1 200 000 kr.

 

Avdøde Pers andel av dette er 600 000.  350 000 av dette går inn i Annes andel av boet, og resterende 250 000 fordeles på Pers og Annes fellesbarn.

 

Annes andel blir da 950 000 kr, og dette fordeles mellom alle Annes barn.

Annes særkullsbarn får da 316 700 kr, mens fellesbarn får 316 000 + 125 000 i farsarv.

 

Anonymous poster hash: 7c3f4...b88

[AnonymBruker]

Til AB som rakk å svare før mitt siste svar. Takk! Det betyr altså at selv om Anne blir sittende i uskifte, mister ikke fellesarvingene sin farsarv når det endelige boet skal gjøres opp.

Anonymous poster hash: f3c6a...a44

Ja det stemmer.  (Se også eksempelet under ditt innlegg)

 

Jeg må også legge til at så lenge Anne sitter i uskiftet bo, har hun ikke lov til å redusere boets verdi ved å gi store gaver eller gjennom gavesalg (salg av eiendom eller eiendeler til gi-bort-pris).

 

Anonymous poster hash: 7c3f4...b88

[AnonymBruker]

Supert. Tusen takk! Jeg forsto ikke arveloven da jeg prøvde å tolke den, men nå ble alt mye klarere. Takk!

Anonymous poster hash: f3c6a...a44

[AnonymBruker]

Hvordan vil dette være dersom situasjonen er motsatt?

Dvs Anne har ingen barn, Per har ett. Hva skjer dersom Per dør før Anne?

Anonymous poster hash: ef266...84e

[AnonymBruker]

Hvordan vil dette være dersom situasjonen er motsatt?

Dvs Anne har ingen barn, Per har ett. Hva skjer dersom Per dør før Anne?

Anonymous poster hash: ef266...84e

Fordelingen vil være lik som illustrert over, men Annes andel vil gå til hennes livsarvinger (foreldre/søsken/søskens barn) dersom det ikke foreligger testamente.

Anonymous poster hash: 7c3f4...b88

[AnonymBruker]

Hvordan vil dette være dersom situasjonen er motsatt?

Dvs Anne har ingen barn, Per har ett. Hva skjer dersom Per dør før Anne?

Anonymous poster hash: ef266...84e

Da kan ikke Anne sittet i uskiftet bo, med mindre Pers barn går med på det.

 

Er barnet mindreårig er det dettes verge som tar avgjørelsen, er verdi på barnets del av arven høyere enn 2G, kommer Fylkesmannen (tidligere overformynderiet) inn, og denne vil så godt som aldri godta et uskifte, da denne skal forvalte barnets midler på en best mulig måte.

 

Er barnet over 18 år, er det dette som må skrive under på at det går med på uskifte.

 

Dersom barnet var under 18 år da faren døde, og overformynderiet godtok uskifte, har allikevel barnet rett til å kreve skifte når dette fyller 18 år.

 

Ved alle tilfeller av uskifte, kan særkullbarn legge føringer for hvordan gjenlevende ektefelle kan råde over midlene i boet. F.eks. får ikke selge huset eller hytta som avdøde eide, pantsettelse av disse eiendommene eller bruke eiendomsmassen for å stille realkausjon for egne barn, får ikke gi bort større pengebeløp i gave, herken til fellesbarna eller lag og foreninger uten særkullbarn(a) s samtykke. Særkullsbarn kan også kreve skifte dersom gjenlevende minker boet betydelig, dvs svir av midlene i boet i et veldig tempo. 

 

Vil for øvrig anbefale denne masteroppgaven fra Juridisk fakultet ved UiO (PDF): https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18617/101121.pdf?sequence=1

Husk at det uansett skal skiftes dersom gjenlevende part gifter seg på nytt.

Anonymous poster hash: d2c76...5b3