Vil ikke ha barn og et "vanlig" familieliv

[AnonymBruker]

Som ei 21 år gammel jente er jeg veldig usikker på om jeg egentlig vil ha barn og et typisk familieliv i framtiden. Virker som alle i rundt meg er så opptatt av å skape en familie og at det er det som er meningen med livet osv osv., men jeg vet helt ærlig ikke om jeg vil ha mann og barn. Mulig dette forandrer seg med årene, og hvis jeg eventuelt møter "den rette", men jeg føler egentlig ikke for å binde meg til et slikt liv. 

 

Er jeg unormal dersom jeg føler det sånn? Har ingen venninner som tenker det samme, så føler meg litt rar. 

Anonymous poster hash: 8fbbf...447

[Gjest Snuppi]

Hei!

 

Vi er alle forskjellige. Du er hverken unormal eller rar da du ønsker noe annet enn dine venninner.

Det såkalte A4 livet er ikke for alle

[Gjest Badebuksa]

Unormal er du i allefall ikke, og du er enda veldig ung, så mye kan skje i løpet av et par år. Noen vil aldri ha familieliv og trives best aleine, og det er ikke noe galt i det i seg selv.

[AnonymBruker]

Hei!

 

Vi er alle forskjellige. Du er hverken unormal eller rar da du ønsker noe annet enn dine venninner.

Det såkalte A4 livet er ikke for alle

 

Unormal er du i allefall ikke, og du er enda veldig ung, så mye kan skje i løpet av et par år. Noen vil aldri ha familieliv og trives best aleine, og det er ikke noe galt i det i seg selv.

Tenker om jeg kanskje er litt egoistisk siden jeg heller vil være alene og ha kun meg selv å ta hensyn til… Ser ikke helt den idyllen og "gaven i livet" med å ha barn. Skulle egentlig ønske jeg gjorde det, men jeg er mer fristet mot et liv hvor jeg ikke er bundet til et typisk familieliv. 

Anonymous poster hash: b4246...b7b

[Gjest Snuppi]

 

Tenker om jeg kanskje er litt egoistisk siden jeg heller vil være alene og ha kun meg selv å ta hensyn til… Ser ikke helt den idyllen og "gaven i livet" med å ha barn. Skulle egentlig ønske jeg gjorde det, men jeg er mer fristet mot et liv hvor jeg ikke er bundet til et typisk familieliv. 

Anonymous poster hash: b4246...b7b

 

 

En kan vende flisa andre veien og si at det er egoistisk å få barn.

Vi er som sagt alle forskjellige og ønsker forskjellige ting her i livet.

[Gjest me2u]

Du er 21 år, såvidt ferdig med tenårene. Ikke rart du ikke tenker familie og A4 liv enda. Var iallefall helt fjernt for meg på den tiden.

Men jeg var heldig og traff drømmemannen da jeg var 25 år. Selv om vi giftet oss ikke så lenge etter så var det først i 30 årene at barn var aktuelt.

Så vil påstå at du er ganske normal

[AnonymBruker]

Unormalt er det ikke!

Alle er forskjellige å alle prioritere ulikt! Nå er ikke jeg helt alene fordi jeg har sambo men vi har valgt at ikke få barn, da det ikke er noe jeg har hatt lyst på.

Vi bruker mye tid på tante/onkelbarn og på våre fadderbarn. Vi er å ganske ofte barnevakter for venners barn når de ønsker alenetid. Vi er glad i barn vi kjenner men er ikke generelt glad i barn om man kan si sånn. 

Vi nyter godt av mulighetene som finnes når vi ikke er "låst" med barn, spontane helgeturer, mye kjærestetid og å muligheten til å jobbe, trene og ex sove akkurat når man vil!

 

For oss er dette riktig, for noen andre er det helt feil! Men det har vært vårt valg og vi nyter livet!

Anonymous poster hash: 11cf9...948

[Gjest Badebuksa]

Tenker om jeg kanskje er litt egoistisk siden jeg heller vil være alene og ha kun meg selv å ta hensyn til… Ser ikke helt den idyllen og "gaven i livet" med å ha barn. Skulle egentlig ønske jeg gjorde det, men jeg er mer fristet mot et liv hvor jeg ikke er bundet til et typisk familieliv.  Anonymous poster hash: b4246...b7b

 

Neida, du må jo velge det livet du selv ønsker å leve og det er ikke noe galt hvis du ikke vil ha barn. Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hva slags person du er. Det er klart man går glipp av noe når man ikke får barn, men når man ikke vet hva man går glipp av er det kanskje ikke så ille allikevel

 

En kan vende flisa andre veien og si at det er egoistisk å få barn.

Vi er som sagt alle forskjellige og ønsker forskjellige ting her i livet.

Ja, men det blir feil, det er forskjellige årsaker til at man får barn eller ikke får barn. I de fleste tilfellene handler det å få barn om å ofre seg selv for andre mennesker, det er vel så lite egoistisk man kan få det.

[AnonymBruker]

tenker at du er altfor ung til å bestemme deg for sånt. Tenkte ikke på sånt da jeg var 21. Da jeg ble 28-29 skjedde et eller annet, og plutselig innså jeg at jeg ønsket meg familie. Ikke nødvendigvis A4-liv, men min egen "flokk", min egen familie.

Anonymous poster hash: b0e8a...aa5

[Gjest Snuppi]

 

Neida, du må jo velge det livet du selv ønsker å leve og det er ikke noe galt hvis du ikke vil ha barn. Jeg kjenner ikke deg og vet ikke hva slags person du er. Det er klart man går glipp av noe når man ikke får barn, men når man ikke vet hva man går glipp av er det kanskje ikke så ille allikevel

  Ja, men det blir feil, det er forskjellige årsaker til at man får barn eller ikke får barn. I de fleste tilfellene handler det å få barn om å ofre seg selv for andre mennesker, det er vel så lite egoistisk man kan få det.

 

Noen kan se på det som en egoistisk handling å få barn.

Du får barn da du selv ønsker deg barn.

 

Jeg mener at ønske om å få barn eller ikke, bør respekteres.

Slik jeg ser det, er ingen av valgene egoistiske.

[AnonymBruker]

jeg ser ikke på det å få barn som en uegoistisk handling, snarere tvertimot

Anonymous poster hash: b0e8a...aa5

[AnonymBruker]

Bor du på bygda?

I Oslo er det ingen som slår seg til ro med ektemann og barn når de er 21. Jeg er snart 25 og heller ikke klar for det, ei heller er mine venninner etablert. 

 

Kanskje du skal flytte et sted der folk har andre planer i livet og kanskje er litt interessert i å utrette ting, fremfor å slå rot i purung alder? Det er ingenting galt i å faktisk slå seg til ro, men det finnes ingen - ingen - grunner til det i din alder. Det er nå du kan studere, dra utenlands, treffe nye mennesker.

Anonymous poster hash: ac5a7...2ea

[AnonymBruker]

TS her!

Jeg skrev aldri at venninnene mine er klare for å få barn og familie NÅ, og at jeg føler meg unormal fordi jeg ikke er det for det i en alder av 21 år. Men jeg kan helt ærlig ikke tenke meg å få barn om noen år heller… Men som jeg skrev i HI, man kan jo forandre mening  

Mulig man går glipp av noe dersom man ikke får barn i løpet av livet, men det kan jo også være mye man går glipp av dersom man velger å få barn? Mye man ikke kan gjøre når man er bundet i en familie, som man kan gjøre dersom man har bare seg selv å tenke på (og en eventuell partner). 

Anonymous poster hash: b4246...b7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde absolutt ikke lyst på barn og familieliv da jeg var 21. Ingen av vennene mine heller. Fokus var på helt andre ting.

Du trenger da ikke å bestemme deg for slike ting ennå. Kanskje du får lyst senere, kanskje ikke. Ingenting er mer riktig enn det andre. Jeg er nå 30, og elsker familielivet med min kjære og våre to barn:) i vennegjengen er det noen som er etablert med mann og barn. Noen kun med mann og er usikker på om de ønsker barn. Andre er single og trives mer eller mindre med det. Man trenger da ikke leve identiske liv:)

Anonymous poster hash: 89fac...434

[AnonymBruker]

Jeg hadde absolutt ikke lyst på barn og familieliv da jeg var 21. Ingen av vennene mine heller. Fokus var på helt andre ting.

Du trenger da ikke å bestemme deg for slike ting ennå. Kanskje du får lyst senere, kanskje ikke. Ingenting er mer riktig enn det andre. Jeg er nå 30, og elsker familielivet med min kjære og våre to barn:) i vennegjengen er det noen som er etablert med mann og barn. Noen kun med mann og er usikker på om de ønsker barn. Andre er single og trives mer eller mindre med det. Man trenger da ikke leve identiske liv:)

Anonymous poster hash: 89fac...434

Enig i at man ikke trenger identiske liv Men har en oppfattelse av at det å få barn og familie er noe alle "streber etter" og ønsker å oppnå en gang i løpet av livet, og at de som i en alder av 50 ikke har oppnådd dette, er de som mislyktes i forsøket. Vanskelig å forklare, men føler at alle ønsker et vanlig familieliv i løpet av livet, men at "dessverre" ikke alle finner den rette og/eller er i stand til å få barn etc. 

Anonymous poster hash: b4246...b7b

[AnonymBruker]

Som ei 21 år gammel jente er jeg veldig usikker på om jeg egentlig vil ha barn og et typisk familieliv i framtiden. Virker som alle i rundt meg er så opptatt av å skape en familie og at det er det som er meningen med livet osv osv., men jeg vet helt ærlig ikke om jeg vil ha mann og barn. Mulig dette forandrer seg med årene, og hvis jeg eventuelt møter "den rette", men jeg føler egentlig ikke for å binde meg til et slikt liv.  Er jeg unormal dersom jeg føler det sånn? Har ingen venninner som tenker det samme, så føler meg litt rar.  Anonymous poster hash: 8fbbf...447

Det er mange enslige nå for tiden. Noen tenker som deg, mens andre har ikke funnet den rette. Selv er jeg 42 år gammel kvinne som heller aldri har følt meg tiltrukket av a4 livet med mann og barn. Synes det høres veldig slitsomt ut å være til for andre hele tiden. Nå er jeg ganske sjenert. Mulig det har noe med det. Du er nok ikke alene, men dette blir lite snakket om, men det finnes kvinner som tør å si at de ikke vil ha barn.

Anonymous poster hash: cf8bd...379

[AnonymBruker]

 

Enig i at man ikke trenger identiske liv Men har en oppfattelse av at det å få barn og familie er noe alle "streber etter" og ønsker å oppnå en gang i løpet av livet, og at de som i en alder av 50 ikke har oppnådd dette, er de som mislyktes i forsøket. Vanskelig å forklare, men føler at alle ønsker et vanlig familieliv i løpet av livet, men at "dessverre" ikke alle finner den rette og/eller er i stand til å få barn etc. 

Anonymous poster hash: b4246...b7b

 

 

Denne påstanden er jeg ikke enig i. F eks Gunhild Stordalen, kona til Petter Stordalen, har jo aldri ønsket seg barn. Oppfatter du henne som mislykket? Hva med Ellen Degeneres og Portia De Rossi, de har tatt et bevisst valg om at de ikke ønsker barn. Er disse styrtrike, berømte og vakre menneskene mislykkede i dine øyne?

Anonymous poster hash: ef95f...3ab

[AnonymBruker]

Jeg er 47, har alltid visst at jeg ikke ville ha barn, og har derfor heller ikke fått noen.

 

Ikke fordi jeg ikke har funnet den rette, mannen og jeg har vært kjærester fra jeg var 18, og har nå vært gift i 20 år. Vi er begge høyt utdannet, har interessante jobber og lever ellers et rolig liv.

 

Hvis du velger bort barn er du hverken unormal eller mislykket. Men du må være forberedt på at "folk flest" oppfatter deg som en av "de andre", rett og slett fordi du lever annerledes enn flertallet. Den følelsen du har nå i forhold til flertallet i venninneflokken kommer altså ikke nødvendigvis til å avta med årene. Jeg føler egentlig at jeg i enda større grad blir sett på som utenfor og annerledes nå enn jeg gjorde da jeg var yngre (kanskje fordi mange var sikre på at jeg ville skifte mening tilslutt, men nå er det for sent?). Ikke overraskende koster det alltid litt å gå på tvers av normen.

 

Dette er imidlertid ikke et problem for en selv med mindre man lar det bli det.

Anonymous poster hash: 827c9...3ea

[AnonymBruker]

 

Enig i at man ikke trenger identiske liv Men har en oppfattelse av at det å få barn og familie er noe alle "streber etter" og ønsker å oppnå en gang i løpet av livet, og at de som i en alder av 50 ikke har oppnådd dette, er de som mislyktes i forsøket. Vanskelig å forklare, men føler at alle ønsker et vanlig familieliv i løpet av livet, men at "dessverre" ikke alle finner den rette og/eller er i stand til å få barn etc. 

Anonymous poster hash: b4246...b7b

 

Og en kommentar til denne: Det er uvitenhet og dine egne fordommer som er forklaringen på hvorfor du føler/tror at saken forholder seg slik du beskriver for oss som velger bort barn og står ved valget livet ut.

Anonymous poster hash: 827c9...3ea

[Gjest Snuppi]

 

Denne påstanden er jeg ikke enig i. F eks Gunhild Stordalen, kona til Petter Stordalen, har jo aldri ønsket seg barn. Oppfatter du henne som mislykket? Hva med Ellen Degeneres og Portia De Rossi, de har tatt et bevisst valg om at de ikke ønsker barn. Er disse styrtrike, berømte og vakre menneskene mislykkede i dine øyne?

Anonymous poster hash: ef95f...3ab

 

 

Jeg har selv opplevd å få rare blikk når jeg sier at jeg ikke ønsker meg barn. 

Utsagn som du kommer til å endre mening, til at du er egoistisk er ikke uvanlig.

Enkelte har store problemer med å respektere og akseptere at vi er forskjellige.