Det er ikke din skyld..

[AnonymBruker]

Dette får foreldre ofte høre når barna utvikler seg negativt. For eks når barnet har søvnproblemer (ikke en og annen vanskelig natt altså), spiseforstyrrelser, rusproblemer, voldelig mot andre, har dårlig selvtillit, stoler ikke på noen, frekk mot mor/far +++   

 

Hvorfor er ikke dette foreldrenes feil? Hvorfor skal alt pakkes inn? Vi foreldre får da ros når barna våre klarer seg bra. Jeg fikk ofte høre da barnet mitt var baby at jeg hadde gjort en god jobb med henne siden hun var så rolig og harmonisk og utviklet seg så bra. Hadde de sagt det samme (men i en negativ retning) hvis hun hadde vært kolikkbaby, sur og grinete og nektet alt mulig? 

 

Jeg var en gang vikar på en institusjon for ungdom som slet med rus og under det så lå det jo mye psykisk også. Noen ganger ila behandlingsforløpet så møttes alle ungdommene, de ansatte og foreldrene/nærmeste familien. Veldig mange av foreldrene snakket om at de "måtte ikke klandre seg selv" Nå skjønner jeg jo veldig godt at ingenting positivt kommer av å grave seg ned og banke seg selv pga feilene sine, men hva med å erkjenne det for så å gå videre? 

Barna blir aldeles ikke født med dårlig selvtillit. De blir ikke født med den klumpen i magen som gjør at de ikke aner hvilken retning de skal løpe i. De blir heller ikke født med evnen til å regulere sine egne følelser. Eller engang å gjenkjenne dem. 

 

Som sagt: ingen godt kommer av å dvele ved feilene sine. Men hvorfor er så mange så redde for å innrømme dem skikkelig, gå gjennom dem for å lære og så gå videre? Hvorfor så opptatte av å ikke klandre seg selv? Vi bygger opp(eller ned) barna våre fra det øyeblikket de er født.. Hvis de får dårlig selvtillit, lyver hele tiden, ikke takler følelsene sine, blir selvdestruktive og så videre så ER det faktisk pga noe vi som foreldre enten ikke har gjort eller har gjort feil. Og det samme går jo for andre veien så klart  

 

Selvsagt skjer det jo ting som kommer utenfra også som kan skade barnet. Da handler det om å hjelpe barnet til å takle dette, men noen ganger så er det såpass alvorlig at det ødelegger mye uansett. Nå snakker jeg om ting som skjer i hjemmet-druknet i gode intensjoner og senere skam. 

Anonymous poster hash: fa945...f9d

[AnonymBruker]

Moren min har klandret seg syk og er blitt ufør over at ett av barna har problemer, selv om de har gjort alt. Hvis det ikke gikk bra, så har de jo bare ikke gjort nok, eller gjort for mye feil, vel. I voksen alder fikk dette barnet stilt den medfødte diagnosen som forklarte alt. Fordi de hadde vært så flinke foreldre var barnet bedre enn det som er normalt for sin diagnose og helsevesenet klarte ikke å finne ut hva som var problemet.

Takk til alle som vil dømme.

Anonymous poster hash: 0f5ea...291

[Jade]

Noen ting er foreldrenes skyld, og noe er ikke. Noen ting foreldrene ikke er skyld i kan virke slik utad.