Miste sin bror

[AnonymBruker]

Hei!

Mistet min bror til overdose for ett år siden, og det var kanskje det værste som kunne skjedd meg. Nå satt jeg i en diskusjon med min mor etter et par glass vin hvor vi kom inn på han, etter en lang diskusjon mente hun at hun har/hadde det mye værre enn meg ift sorgeperioden og å miste han. Selv mener jeg at ja selvfølgelig er det ille å miste sin egen sønn, men jeg har hatt det unnskyld språket mitt: helt jævlig etter dette skjedde. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si når min egen mor sitter å sier at jeg har det mye bedre enn henne og jeg ikke tok tapet så hardt... Jeg vet ikke helt om jeg overragerte som førte til en stor krangel, men såret meg dypt at hun mente jeg ikke tok det like hardt som henne.

Han var en av mine beste venner, og gikk ikke en dag uten at vi var sammen. Det skal også sies at hun ikke har stilt opp ordentlig for han de 3 siste årene før han døde.

Jeg er enig at det er kjempe trist å miste sitt eget barn, men det å miste sin bror er like ille.. Et forbilde, en bror og sin bestevenn!!

Er det jeg som tar feil? Hjelp

Anonymous poster hash: 29c7d...482

[AnonymBruker]

Hun sier ikke at du har det bedre enn henne, men at hun har det jævligere enn deg. Og det er nok sant. Å miste sin egen sønn er noe av det verste du kan oppleve.

Anonymous poster hash: 5d59d...ad4

[minister-mio]

Det er ingen konkurranse, er det vel?

[Pawn Hearts]

Kjempeklem. Det finnes ingen måleenhet for sorg.

[AnonymBruker]

Tror kanskje hun har rett i at det kan være verst å miste eget barn. Relasjonen er annerledes, å ha hatt den lille babyen på fanget og alle drømmene, det enorme ansvaret, å innrette livet sitt etter den personen. Søsken er oftest mer på likefot og relasjonen har helt andre betingelser.

På den andre siden er det i praksis fullt opp å ha det uendelig grusomt, og å ha det uendelig grusomt pluss litt til. Jeg synes det var egoistisk og kort av din mor å prøve å kategorisere din sorg som mindre. Sånt gjør en ikke når ens barn er i stor sorg, uansett om hun kanskje har det verre om sorgen kunne måles og sammenlignes.

Anonymous poster hash: 73201...43a

[Hedda-78]

Jeg har også mistet en bror (sykdom) for mange år siden. Jeg har sørget ganske mye, og det er ikke før de siste årene at min mor har skjønt hvor lenge dette har sittet i. Hun trodde at jeg var ferdig å sørge etter 20 år. Og det var ikke før jeg selv fikk barn at jeg fikk en anelse om hvor grusomt mine foreldre har hatt det, jeg har rett og slett ikke hatt forutsetning for å skjønne det før.

 

Det går ikke an å måle sorg, og det er helt urimelig av både henne og deg å sammenligne hvor mye dere sørger. Sorg har mange fasetter, faser og varianter, og man kan ikke si at det ene er verre enn det andre. Du og din mor hadde ulike relasjoner til ham, så deres sorg er derfor heller ikke lik. Dere savner ham ikke på samme måte, sørger ikke på samme måte, og takler dødsfallet på ulik måte.

 

Du kan ikke påberope deg å ha det verst. Det kan ikke hun heller.

[AnonymBruker]

Jeg er nært knyttet til min bror, men likevel ville det vært mye verre å miste sønnen min. Tviler ikke på at det er det verste som har skjedd for deg, men tror din mor har det verre. Men hva er vitsen med å ha det "verst"? Støtt hverandre i sorgen.

Anonymous poster hash: a76d7...410

[AnonymBruker]

Ja, hun har rett og du tar feil

Anonymous poster hash: 10a63...432