Forbannet på mannen min.

[Gjest kvinnen1]

Mannen min skulle oppr. komme hjem mandag ettermiddag etter 3 uker i nordsjøen.

I dag ringer han og spør om jeg kan gå på polet for han.

Jada det kan jeg sier jeg.

Og spør om han skal drikke sprit midt i uka.

Kommer hjem søndag kveld sier han.

Javel sier jeg.

Han hadde tenkt å bytte flight med en kompis så han kunne komme hjem før.

Jasså det var jo fint tenkte jeg, helt til han spurte:

Begynner du tidlig eller seint på mandag ?

Tidlig sa jeg.

Ok sa han, for jeg er bedt med på byen med noen kolleger..

Jaha sa jeg, jeg skal hvertfall ikke på byen.

Jeg sa videre at i praksis, så spiller det null rolle om han kommer hjem søndag kveld eller mandag ettermiddag, fordi om han kommer hjem kl 20 og drar på byen etterpå, så ser ikke jeg han før mandag kveld likevel.

Det skal legges til at dette ikke er noe han har for vane.

Jeg hadde sikkert fått bli med også, det er ikke det som er poenget.

Jeg er irritert over at han velger å dra rett på byen første kvelden han kommer hjem etter 3 uker borte.

Jeg sa ikke rett ut at jeg syns det er en dårlig idè, men tonen min avslørte nok til at han ble ganske stille i andre enden og til slutt sa "jeg tror jeg går og finner på noe annet jeg"

Gjør det du sa jeg, hade sa han.

Jeg svarte ikke og la på.

Jeg krever på ingen måte at han skal sitte hjemme og holde meg i hånda, men jeg har ikke sett han på 21 dager og hadde kanskje sett at han prioriterte meg fremfor kollegene.

Hvordan hadde dere reagert på dette ?

[Hu i Svingen]

Synes helt klart at det må være greit at han drar på byen. Hvis han i tillegg kommer hjem søndag i stedet for mandag så har det da likevel ikke noe å si? Særlig hvis sånt ikke pleier å skje...

[Gjest Anonymous]

Har de mulighet til å bytte flight?

folk som jobber slik da må det være lov å ta en dram om det er søndag eller mandag.

tenk på alle helgene han jobber da.

Hadde vel stusset om han ville dratt rett på byen, men de har behov for guttegreier. Du har han jo hjemme fire uker alikavel.

[Gjest Madam Felle]

Hvorfor har kvinner så store problemer, med å fortelle partneren hva de ønsker? Er det så vanskelig å fortelle at du ikke liker at han tar det valget han gjør?

Syns nesten det er til pass til de kvinnene, for mye legger de opp til selv. En sak er hva han hører på stemmen, men hvorfor lage til en stemme uten å fortelle at du ikke liker det?

En mann kan ikke lese tankene, selv om vi kvinner ofte tror at de kan det.

Og ja jeg hadde blitt irritert på noe slikt selv, og spurt han hvordan han kunne engang tenke på noe slikt. For gå på byen kunne han fint gjort en annen gang, og det hadde jeg sagt til han også.

[Gjest trådstarter]

Hvorfor har kvinner så store problemer, med å fortelle partneren hva de ønsker? Er det så vanskelig å fortelle at du ikke liker at han tar det valget han gjør?

Syns nesten det er til pass til de kvinnene, for mye legger de opp til selv. En sak er hva han hører på stemmen, men hvorfor lage til en stemme uten å fortelle at du ikke liker det?

En mann kan ikke lese tankene, selv om vi kvinner ofte tror at de kan det.  

Og ja jeg hadde blitt irritert på noe slikt selv, og spurt han hvordan han kunne engang tenke på noe slikt. For gå på byen kunne han fint gjort en annen gang, og det hadde jeg sagt til han også.

Vi kjenner hverandre såpass godt at det er ikke alt som behøver å sies med rene ord for at motparten skal skjønne poenget.

Det er ikke opp til meg å bestemme om han skal gå på byen eller ikke.

Han er voksen og jeg eier han ikke.

Tydeligvis tok han hintet, for han ringte tilbake nå og har ordna det slik at han har fått bytta enda en flight slik at han kommer hjem allerede i morgen istedenfor.

Ergo skjønte han at det ikke falt i spesielt god jord å dra rett på byen, og kommer derfor hjem enda en dag tidligere, slik at han kan tilbringe lørdagskvelden med meg, og gå ut med gutta på søndag.

[Mossa]

..... og kommer derfor hjem enda en dag tidligere' date=' slik at han kan tilbringe lørdagskvelden med meg, og gå ut med gutta på søndag.[/quote']

Det syntes jeg var en grei løsning!

[Zaphirre]

Eg og!

[sommerfuglene]

Enig med deg at det ikke er en god følelse og ikke bli prioritert!

Kan godt forstå at du blir lei deg for at han kommer hjem etter 3 uker og går rett ut på byen uten deg...

Vi liker å være den viktigste i hans liv,

er det ikke slik det burde være da???!

[Brunhilde]

Jammen da er du vel fornøyd da?

Beklager, men du høres fryktelig bortskjemt ut!!!

[Gjest kk]

Forstår deg godt jeg. Det er ingen god følelse å gå hjemme og lengte uke etter uke, for så å bli vekkprioritert til fordel for kompiser og alkohol når han endelig skal hjem. Synes du ordnet det greit, og fint at han ombestemte seg Så kan han heller ta kvelden på byen en annen gang. Man bør jo verdsette den man er sammen med og ønske å være sammen med denne synes jeg.

[Hillary]

Jammen da er du vel fornøyd da?

Beklager, men du høres fryktelig bortskjemt ut!!!

Synes du hun høres bortskjemt ut? Hvordan har du det, da?

:-x

[Brunhilde]

Synes du hun høres bortskjemt ut? Hvordan har du det, da?

:-x

Bare bra, takk, Hillary, bare bra!

[Gjest Anki]

Forstår deg godt, hadde også blitt lei meg for det! Det er klart at etter tre uker borte fra mannen så håper man jo at den han gleder seg mest til å se igjen er kona si, og ikke kollegaene?! Han burde hoppe på deg idet han kommer inn dørene!

Så fint at han kommer hjem en dag før, og kan være sammen med deg også.

[Gjest gjest1]

Bortskjemt? Det synes ikke jeg, men nå er jeg en av dem som ikke liker å bli prioritert foran venner når vi ikke har sett hverandre på lenge... var det 4 uker det var snakk om her? Nei og nei ikke bortskjemt.