Hvor lang tid brukte du på å gå videre etter at du ble dumpet?

[AnonymBruker]

Jeg er ikke klar for datingsmarkedet igjen. Ble dumpet for ca en måned siden, men jeg kjenner meg ikke klar. Jeg går rundt og har forhåpninger på at meg og eksen kan bli sammen igjen også. Vi har fremdeles kontakt. 

 

Hvor lang tid brukte du på å føle deg klar igjen? 

Var du veldig lei deg en stund? 

 

Jeg går rundt og føler meg litt opp og ned i humøret. Av og til føles det litt bedre. Spesiellt når jeg tenker på alt det negative med han. Av og til så føler jeg skyldsfølelse som om det var meg det var noe galt med. 

 

 

Anonymous poster hash: 00f19...b5b

[AnonymBruker]

Så fort som mulig. En ukes depping er maks jeg tillater meg. Let go. Ikke se bakover men fremover.

Anonymous poster hash: f57bb...827

[Florence]

Kutt kontakten med han. Det gjør det mye enklere for deg å gå videre!

[Gjest Castielz]

4 år første gangen og 1,5 år andre gangen.

[Arca]

Ved langvarige forhold og hvor kontakten har blitt kuttet totalt så har det tatt ca. 1 år, kanskje litt mer.

 

Hvis man er i miljøer hvor man møtes innimellom vil det nok ta litt mere tid for min del. 

[Gjest Faerunpedia]

5 måneder tror jeg.

[AnonymBruker]

Vil fortsatt ha eksen tilbake. Gått 22 måneder.

Anonymous poster hash: c24aa...310

[Pawn Hearts]

8–9 måneder, men det funka ikke noe særlig før det hadde gått et år.

[Cata]

Nå, etter 4 år begynner jeg så smått å tenke på om jeg skulle prøve meg igjen, gangen før det tok det tre år. 

[Gjest BethD]

Det tar lang tid å komme over noen.. Spesielt om man har vert lenge i forholdet...Og ivertfall om man fortsatt har tanker om at man vil tilbake ,da går det ikke..

Du må være sikkerpå at det ikke funker mellom dere, ellers har man alltid håp..

Snakker av erfaring...

[etram3]

Var aldri et skikkelig forhold for min del men falt hodestups i en fyr og ankret gleden, hverdagen og tryggheten min i han. Så for meg en fremtid med han (til tross for at det aldri var et tema), og hadde det veldig fint. Helt til det ble en realitet at han kom til å dra og vi to ikke kom til å skje.

 

Kan le av det hele nå, et halvt år etterpå. Oppførte meg ganske patetisk de første månedene etter avklaringen. Skikkelig kjærlighetssorg. Men har brukt mye av vinteren på å finne igjen meg selv og faktisk klare å bli glad i den jeg er på nytt. I dag vil jeg fortsatt ikke være opplevelsen foruten. Det handlet til syvende og sist mer om meg selv enn om oss/han, og i dag står jeg mye sterkere som menneske. Føler egentlig at dette var noe jeg måtte gjennom, og jeg har aldri vært lykkeligere. Sitter igjen med masse gode minner, håp for fremtiden og føler meg uovervinnelig på en fin måte

 

Så det er ikke tull at det kommer noe godt ut av alt. Uansett hvor langt ned tankene tar deg så er det til syvende og sist du som bestemmer hva du gjør med dem. Ut fra mitt liv og mine erfaringer er mitt råd til deg å slutte å vente på noen som ikke egentlig vil ha deg. Livet er for kort. Det er mennesker overalt. Mange som ikke kan vente med å bli kjent med deg, så hvorfor sette ned verdien på deg selv ved å vente på en som er usikker på om han vil ha deg? Og hvis det i fremtiden skulle skje, at han ville ha deg. Vil du da ofte måtte gå å føle på den følelsen av at han har forlatt deg en gang, så kan kan jo gjøre det igjen? Tanken om at du hele tiden må prestere, være det beste for han og bevise han at du er verdt å være med er mer ødeleggende i mine øyne, enn det er romantisk. For til syvende og sist er det de som fremhever de gode sidene, gjør livet enkelt og gledelig, og får deg til å føle deg fantastisk som du er, vi bør se etter.

 

Hehe, kjenner jeg kunne skrevet og pratet i timevis om dette temaet. Noe som engasjerer meg, da det alltid har vært en romantisk forestilling om at man skal gi alt av seg selv, til den sanne kjærligheten. Jeg støtter det utsagnet fult ut, men det er en del fallgruver her Den største er kanskje ideen om å overbevise noen om at dere hører sammen. For hva sier det egentlig om hvordan du ser på deg selv? Om du føler du er nødt til å overbevise andre om å være i lag?

 

Så kjenn på alle tankene og følelsene. Forkast dem etterhvert som du blir ferdig med dem. Ikke dvel ved ting du ikke kan endre, aksepter det som ikke kan forandres og se fremover. Kos deg med de nye øyeblikkene uten han, og ta med deg lærdommene og de gode minnene inn i et nytt og forhåpentligvis enda bedre liv

[etram3]

Ps. Anbefaler deg å bryte kontakten inntil kjærlighetssorgen er over. Du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å holde kontakten. Ta heller kontakt senere, når du har tatt tilbake ditt eget liv og hør om han vil ha et vennskap.