Når 4-åringen sier hun ikke vil til pappaen sin mer..

[AnonymBruker]

Har en datter på snart 5. Hun er til vanlig usedvanlig utadvendt og blid som dagen er lang. Tar lett på ting og ser stort sett veldig positivt på det meste.

Pappaen venner flytta, så han har de siste to årene bodd 1,5 timers flyreise unna. Så jeg har jenta mesteparten av tiden, mens han har henne rundtom 4-6 ganger pr år. Når hun da først er der er hun der i to uker av gangen. Dette er fordi de skal få litt tid sammen når hun først er der. Flybilletter er også dyrt og hun er enda for liten til æ reise alene så det er ikke mulig å reise oftere enn vi allerede gjør. Vi reiser alltid sammen med henne og henter og leverer annenhver gang.

Dette har gått som smurt fra dag 1. Men så har det begynt å skje ting. Sist gang hun skulle til faren begynte hun plutselig å gråte når han skulle hente henne, og ville slett ikke dra. Det gjorde skikkelig vondt i mammahjertet. Noen gabger lurer jeg litt på hvordan hun egentlig har det når hun er til faren.

Så sier hun nå til meg at hun vil ikke være til pappa mer, fordi hun vil ikke være der så lenge i gangen fordi hun savner meg så mye når hun er der.

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg nå.

Ønsker ikke å la henne gjennomgå enda en gråteseanse som sist gang hvor han måtte så og si rive henne ut av armene mine fordi flyet holdt på å dra fra dem, samtidig som hun gråt og ropte mamma! Neeei!

Det var helt forferdelig..

Men når jeg snakker med henne på telefon mens hun er til han så hører jeg aldri at hun gråter etter meg. Hun vil nesten ikke snakke med meg fordi hun er opptatt med et eller annet. Så det virker ikke som hun savner meg sååå mye.

Men hva vet jeg. Er liksom ikke bare bare å finne ut av hva en 4åring tenker heller.

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: c0cce...a48

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å si "mens hun er til han"?

Hvirdsn er det mulig å prestere å si "mammahjerte"?

Hvorfor bor faren 1,5 t flytur unna?

Deres datter ser sin far for lite.

Anonymous poster hash: ea3d8...c7e

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å si "mens hun er til han"?

Hvirdsn er det mulig å prestere å si "mammahjerte"?

Hvorfor bor faren 1,5 t flytur unna?

Deres datter ser sin far for lite.

Anonymous poster hash: ea3d8...c7e

De to første spørsmålene dine forstå jeg ikke..

Men faren bor så langt unna fordi han flytta hjem til sin hjemby da det ble slutt. Har Ingen venner her og ingen tilhørighet.

Er dermed ikke sagt jeg har syntes det har vært riktig valg av han. Men den diskusjonen har vi tatt så mange ganger nå at jeg har gitt opp.

Anonymous poster hash: c0cce...a48

[Biloba]

Hun er vel helst blitt så stor at hun forstår mer av hvor lenge 2 uker er, som da er uten deg. Når hun da treffer faren så sjelden, blir han ikke en like nær omsorgsperson, og det er klart at en fireåring vil savne moren lenge ved 2 ukers fravær.

 

Det høres ut som en vond løsning for barnet. Har faren noen forslag?

[AnonymBruker]

Unger vil mye de. I det ene øyblikket vil de ikke det, i det andre noe annet.

Kan hende hun sier til far iogså, at hun ikke vil hjem. Kan være at savnet av far er stort, hun vil være hos deg, hos far..l...

kanskje hun føler hun trøster deg, om hun sier noe sånt?

 

Neste mnd kan det snu igjen

Anonymous poster hash: 113ac...b04

[AnonymBruker]

2 uker borte fra omsorgspersonen sin 4-6 ganger i året? For at du skal spare noen kroner? Nesten så det er fristende å spørre hvor barnevernet er! 

 

Trøster deg med at hun har det morro og ikke vil snakke med deg når hun er der? Vel, hadde jeg blitt tvunget til å besøke noen i 2 uker som jeg knapt kjenner ville det vært en ekkel tanke, men etter noen dager går deg jo seg til. Det betyr ikke at jeg hadde gjort det på nytt! Og på nytt! 

 

Du har satt et barn i verden, da får du ta konsekvensene. Øk frekvensen på reisene. Kutt ned til noen få dager borte om nødvendig. Det viktigste er at det ikke går for lenge mellom. Hva som er naturlig for en 4-5 åring er noe helt annet enn for et voksent menneske!

Anonymous poster hash: b38d1...6fa

[AnonymBruker]

Jeg kan ihvertfall fortelle at da jeg jobbet på sjøen var det helt forferdelig å dra hjemme fra hver gang. Grudde meg som en hund. Da jeg først var på jobb var det greit, og så kom jeg hjem igjen.

 

Ikke at man kan sammenligne det med et barn, men det kan jo være at hun gruer seg på forhånd, men s har hun det kjempefint når hun er der.

Anonymous poster hash: 232c3...851

[Leini]

Helt vanlig at unger som skal til barnehagen også griner og blånekter. Det er ikke fordide mistrives, men det er selve adskillelsen som gjør vondt.

 

 

Ønsker ikke å la henne gjennomgå enda en gråteseanse som sist gang hvor han måtte så og si rive henne ut av armene mine fordi flyet holdt på å dra fra dem, samtidig som hun gråt og ropte mamma! Neeei!
Det var helt forferdelig..
Men når jeg snakker med henne på telefon mens hun er til han så hører jeg aldri at hun gråter etter meg. Hun vil nesten ikke snakke med meg fordi hun er opptatt med et eller annet. Så det virker ikke som hun savner meg sååå mye.
Anonymous poster hash: c0cce...a48

Dette er viktig. At hun tydligvis har det fint sammen med far. 

 

Jo mer du holder rundt henne og trøster og styrer når hun skal dra, jo værre blir det. Si hade, gi henne en god klem, og GÅ.

[AnonymBruker]

Når jeg var lita så reise jeg mye mellom mormor og mamma. Hylskreik når jeg dro fra mamma og hylskreik når jeg dro fra mormor. Jeg ville ikke dra, men hadde det likevel bra. ☺

Anonymous poster hash: 3581e...db8

[AnonymBruker]

En flytur på halvannen time er ikke mye å ofre for at barnet skal få se faren sin oftere og ha kortere samvær. (Her kjøres det bil tre timer hver vei ca hver tredje uke! For to netter om gangen hos far.) 

 

Så kom igjen, åpne lommeboka og tenk på hvordan barnet får det best mulig! Evt får far komme og låne leiligheten din med dattera og du dra bort feks. annenhver helg. Eller du kan leie deg inn på hotell der dattera er hos far, og være der i to dager for så å ta fly ned igjen sammen. 

 

Halvannen time i reisevei er virkelig lite, det er null problem om dere foreldrene faktisk gidder. Å forvente at et så lite barn skal være borte fra den primære omsorgspersonen i to uker er hjerteløst! Vi startet ikke med to uker sammenhengende ferie engang før barnet var åtte år. Nettopp fordi barnet ikke skal kastes ut i langvarig samvær hos en person det bare ser hver 14. dag. Og dere har enda lenger mellomrom, og enda yngre barn! 

 

Skjerp dere, dropp sparing av tid og penger, la barnet komme først. 

 

Ergo: Hver tredje helg er barnet til far, dere kjører opp og ned med fly, evt drar du bort og far låner leilighet, eller du er på hotell der oppe mens barnet har samvær. 

 

Kjenner jeg blir sint av at noen kan sende en unge  som en pakke slik for to uker...!

Anonymous poster hash: e0710...98a

[AnonymBruker]

VeVet ikkom det gjelder her, men jeg synes mange av samværsordningene som beskrives er mer for å dekke foreldrenes behov enn for barna.

Jeg skjønner det er vondt for foreldre å gi avkall på samvær med sine barn, men er det for barna sin del eller de(n) voksne?

Når det er sagt så reiste jeg fire til seks ganger i året med fly, for kortere og lengre besøk til min far. Jeg satte stor pris på det da, og i ettertid ser jeg hvor viktig det var.

Men jeg følte aldri jeg ble presset til å reise, det var opp til meg, og jeg var alltid velkommen.

Anonymous poster hash: f2275...3de

[Gjest O.G.]

 

2 uker borte fra omsorgspersonen sin 4-6 ganger i året? For at du skal spare noen kroner? Nesten så det er fristende å spørre hvor barnevernet er! 

 

Trøster deg med at hun har det morro og ikke vil snakke med deg når hun er der? Vel, hadde jeg blitt tvunget til å besøke noen i 2 uker som jeg knapt kjenner ville det vært en ekkel tanke, men etter noen dager går deg jo seg til. Det betyr ikke at jeg hadde gjort det på nytt! Og på nytt! 

 

Du har satt et barn i verden, da får du ta konsekvensene. Øk frekvensen på reisene. Kutt ned til noen få dager borte om nødvendig. Det viktigste er at det ikke går for lenge mellom. Hva som er naturlig for en 4-5 åring er noe helt annet enn for et voksent menneske!

Anonymous poster hash: b38d1...6fa

 

 

Hva med ham som flyttet halvannen time med fly fra ungen??? 

[AnonymBruker]

Hva med ham som flyttet halvannen time med fly fra ungen??? 

 

Hva med han? Om han velger å flytte bort fra barnet så må fortsatt foreldrene finne beste løsningen. Som ikke går utover barnet! Lovverket sier at man skal dele på reiseutgiftene til samvær i samme fordelingsnøkkel som bidraget blir utregnet. Spiller ingen rolle hvem som flyttet e.l. 

 

Det er da uansett ikke barnet som skal lide for det. 

Anonymous poster hash: e0710...98a

[AnonymBruker]

Kan dere ikke korte ned besøket da? Snakker de ofte sammen på telefon? 

 

Jeg hadde kortet ned besøket, og eventuelt prøvd å presse ut litt ekstra penger for oftere besøk. 

Anonymous poster hash: bda07...bff

[Gjest O.G.]

 

Hva med han? Om han velger å flytte bort fra barnet så må fortsatt foreldrene finne beste løsningen. Som ikke går utover barnet! Lovverket sier at man skal dele på reiseutgiftene til samvær i samme fordelingsnøkkel som bidraget blir utregnet. Spiller ingen rolle hvem som flyttet e.l. 

 

Det er da uansett ikke barnet som skal lide for det. 

Anonymous poster hash: e0710...98a

 

 

Jeg synes at den som flytter skal være den som betaler. 

[AnonymBruker]

Ser mange reagerer på at hun besøker han skjelden. Det er helt okei. Men nå har verken jeg eller far råd til flere flybilletter enn vi har fra før. Det handler ikke om å spare penger, men at pengene ikke eksisterer. Bi er begge studenter i hver vår by, og er avhengige av studielån og deltidsjobb ved siden av. Og hver mnd legger jeg av den summen som trengs for at datteren skal få besøke pappan sin. Vi har faktisk ikke råd til flere turer enn det som allerede er.

Når hun fyller fem, blir det annerledes. Da kan hun reise alene, noe hun også sier hun gleder seg til, og det blir rimeligere for oss begge. Så det siste året før skolestart er det faktisk mulig å kutte ned på varigheten, og heller la henne reise oftere.

Men når hun begynner på skolen, blir det jo noe annet igjen. Da er det ikke bare å reise i hytt og pine. Samtidg som turene vil bli enda mer kortet ned. Så det kan bli spennende å se hvordan det vil gå. Hun vil se faren sin enda skjeldnere, og hun blir større og forstår mer omfanget av hva som skjer.

Synes synd på henne. Og det vet faren.

Her snakket med ham utallige ganger pm han ikke kan flytte til nabobyen her som er en av Norges største, og han har akkurat samme mulighetene her som der han bor nå. Skolen kan han søke overflytting til. Men han vil ikke. Har ingen venner her. Kommer ikke til å trives sier han.

Så dere ser jo at alt handler om hans behov og hans egne ønsker, og ikke at datteren trenger pappaen sin.

Det var han så flytta så jeg synes ansvaret ligger på han. Jeg har samboer og stebarn i tillegg til henne og er godt etablert med hus og vi har et veldig stabilt og trygt hjem. Datteren elsker stesøsknene sine, så at vi skal flytte opp til han, er uaktuelt.

Anonymous poster hash: c0cce...a48

[AnonymBruker]

Jeg synes at den som flytter skal være den som betaler. 

 

Hvorfor? Skal da barnet miste samvær om far ikke har råd til å ta dette selv? 

 

Jeg tok selv med meg barnet og flyttet bort fra far. Ikke aktuelt å betale alt selv. Jeg hadde full omsorg i flere år før vi flyttet, og hadde all rett til å ta denne avgjørelsen uavhengig av han. Om jeg skulle betalt hadde jeg ikke hatt råd til å sende ungen på samvær. Vi deler 50/50 utgifter, selv om far etter loven egentlig skal betale 5/6 av reiseutgiftene. 

Anonymous poster hash: e0710...98a

[Gjest O.G.]

 

Hvorfor? Skal da barnet miste samvær om far ikke har råd til å ta dette selv? 

 

Jeg tok selv med meg barnet og flyttet bort fra far. Ikke aktuelt å betale alt selv. Jeg hadde full omsorg i flere år før vi flyttet, og hadde all rett til å ta denne avgjørelsen uavhengig av han. Om jeg skulle betalt hadde jeg ikke hatt råd til å sende ungen på samvær. Vi deler 50/50 utgifter, selv om far etter loven egentlig skal betale 5/6 av reiseutgiftene. 

Anonymous poster hash: e0710...98a

 

 

Nå snakkes det ikke om deg.

[AnonymBruker]

Ser mange reagerer på at hun besøker han skjelden. Det er helt okei. Men nå har verken jeg eller far råd til flere flybilletter enn vi har fra før. Det handler ikke om å spare penger, men at pengene ikke eksisterer. Bi er begge studenter i hver vår by, og er avhengige av studielån og deltidsjobb ved siden av. Og hver mnd legger jeg av den summen som trengs for at datteren skal få besøke pappan sin. Vi har faktisk ikke råd til flere turer enn det som allerede er.

Når hun fyller fem, blir det annerledes. Da kan hun reise alene, noe hun også sier hun gleder seg til, og det blir rimeligere for oss begge. Så det siste året før skolestart er det faktisk mulig å kutte ned på varigheten, og heller la henne reise oftere.

Men når hun begynner på skolen, blir det jo noe annet igjen. Da er det ikke bare å reise i hytt og pine. Samtidg som turene vil bli enda mer kortet ned. Så det kan bli spennende å se hvordan det vil gå. Hun vil se faren sin enda skjeldnere, og hun blir større og forstår mer omfanget av hva som skjer.

Synes synd på henne. Og det vet faren.

Her snakket med ham utallige ganger pm han ikke kan flytte til nabobyen her som er en av Norges største, og han har akkurat samme mulighetene her som der han bor nå. Skolen kan han søke overflytting til. Men han vil ikke. Har ingen venner her. Kommer ikke til å trives sier han.

Så dere ser jo at alt handler om hans behov og hans egne ønsker, og ikke at datteren trenger pappaen sin.

Det var han så flytta så jeg synes ansvaret ligger på han. Jeg har samboer og stebarn i tillegg til henne og er godt etablert med hus og vi har et veldig stabilt og trygt hjem. Datteren elsker stesøsknene sine, så at vi skal flytte opp til han, er uaktuelt.

Anonymous poster hash: c0cce...a48

 

Å ta sjeldne, lange samvær er ikke bra for et så lite barn. Da må dere velge, enten ta utgiftene ved oftere og kortere samvær, eller fortsette med sjeldne OG korte samvær. Ikke la en unge på fire år være borte fra hjemmet sitt i to uker av gangen! Det er jo vanvittig. 

 

Far får evt komme ned og sove på hotell en helg i måneden for å være med barnet, om du betaler halvparten der så blir ikke det så dyrt samvær. 

Anonymous poster hash: e0710...98a

[AnonymBruker]

Her føler jeg virkelig for å forsvare TS.

Jeg var faktisk denne jenta selv da jeg var liten. Reiste med fly/tog fra jeg var 5 år 2-3 ganger i året. Mamma flyttet pga skole og flybilletter på den tiden var SVINDYRT! Ja, jeg gråt i tlf de gangene jeg snakket med henne. Klart jeg savnet henne, men det var kun da vi snakket i tlf. Etterpå var alt glemt ☺

Jeg bor fortsatt langt unna pappa, men vi har god kontakt og treffes flere ganger i året.

Selvfølgelig er ikke ordningen optimal, men det virker på meg at TS Gjør det hun kan for at det skal funke. Jeg vil tro dette med at ungen ikke vil til pappa kun er en fase. Regner med du har snakket med bf og at han har forklart hvordan de har det sammen når hun er der.

Vet ikke om det er noen nye livet hans som kan gjøre at situasjonen er som den er, men jeg tror dere gjør det dere kan for at jenta skal ha det bra.

Anonymous poster hash: aabcb...fc3