Manglende selvkontroll hos overvektige nordmenn

[AnonymBruker]

Prøv å trene i 30 min med 120kg på kroppen, med sosial angst, så får du komme tilbake å endre på dine utsagn!

25 år, 120 kg, det er 30 år med dårlige vaner og ødelagt selvtillit. Jeg ble plassert på benken i gymnastikktimene, fordi jeg var ikke flink nok i fotball, jeg var ikke rask nok til å løpe, jeg fikk pustevansker i sterk vind (astma) og hadde ei mor som ga meg cola før jeg fylte 2 år. 

 

Dersom du opplever hjertebank, blodsmak i munnen etter 30 min, rygg og div smerter pga overlast. Så hadde du ikke bare tatt på deg løpeskoene og jogget i to timer. 

Anonymous poster hash: f8903...dc4

[Gjest Hofmann]

Dei fleste menneske har vel eit eller anna dei kunne gjort litt mindre/meir av, og utvist litt meir sjølvkontroll i forhold til, om folk er ærlige mot seg sjølv. Men sjølvsagt, det er alltid lettare å rette peikefingeren mot nokon andre, framfor å sjå på seg sjølv, og identifisere kor ein sjølv kanskje har eit forbetringspotensial.

Endret 19. juni 2015 av Veslefrikk

[Gjest imperio]

I går spiste jeg en halv boks med slik pasta salat fra butikken. I dag har jeg spist 1 knekkebrød.
Er overvektig, yøpp selvkontroll, det er det stor mangel på her i gården *himler med øynene*. 

 

Makan til dritt har jeg aldri hørt. 

Vet om folk som aldri har vært inne på et treningsstudio før, og spiser mcdonalds og fet mat flere dager i uken, og de er syltynne! Mens jeg raser opp i vekt bare jeg lukter karbohydrater. 

[Invicta]

Stiller følgende spørsmål om manglende selvkontroll hos tykke mennesker. Hvordan kan det ellers ha seg at noen mennesker klarer å holde seg tynne og trente også etter overgangsalderen (samt etter graviditet), mens noen bare eser ut. Dette må jo ha med disiplin og selvkontroll å gjøre eller såkalt mangel på dette. Det er da ikke så vanskelig. Bare spis litt mindre, og ikke knø i dere alt av søtt og fett dere kommer over.  Anonymous poster hash: c9807...a70

Stiller følgende spørsmål om manglende selvinnsikt hos enkle mennesker. Hvordan kan det ha seg at noen mennesker klarer å holde seg høflige og respektfulle overfor andre mens andre bare generaliserer og ser ned på. Det er da ikke så vanskelig. Bare prøv å være mot andre som du vil at de skal være mot deg, og skjønn at folk er ulike og at en løsning ikke passer alle. Bare preik litt mindre og tenk litt mer.

[AnonymBruker]

Nei, det er faktisk ikke så latterlig som det kanskje kan virke. På den ene siden er tap av appetitt vanlig ved depresjon, men - hos deprimerte mennesker er serotoninnivåene i hjernen lavere enn hos friske, ikke-deprimerte personer. Serotonin er et signalstoff i hjernen som påvirker humør, aggressivitet og konsentrasjon, og sukker øker serotoninnivået slik at den deprimerte føler seg bedre, noe som forklarer trangen hos mange deprimerte til å spise f.eks. sjokolade.

Sliter med depresjon (dystymi), og jeg kan gå dager uten å spise normal mat. Men is eller sjokolade går ned på høykant de dagene jeg kommer meg utav sengen. 

Noen ganger klarer jeg ikke å spise noe, noen dager spiser jeg til jeg spyr. 

Økt og mistet appetitt er begge symptomer på depresjon. 

Noen ganger kan jeg sove i 20+ timer, andre 2 timer på flere dager. - økt og lavt søvnbehov er begge symptomer på depresjon. 

 

Når du sliter med dystymi så er det som å være deprimert hele tiden, 1 dag "fri" i måneden, og perioder hvor jeg er dobbelt så deprimert (vanlig depresjon for en normal person x2). Og de dep. periodene er ikke alltid det samme, noen ganger sover jeg mye eller lite, noen ganger spiser jeg mye, noen ganger lite. 

 

Det å si at en person ikke er deprimert, bare fordi de overspiser er bullshit. Siden økt appetitt ER et symptom, på lik linje som mangel på appetitt. 

Anonymous poster hash: f8903...dc4

[Kattugla]

Enig! Synes dette er et mye mer plagsomt problem enn at andre er overvektige!

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn spiste jeg store mengder med sjokolade og smågodt. I tillegg drakk jeg 1 1/2 liter cola hver kveld, og i helgene ble det erstattet med alkohol. Ellers spiste jeg usunt, kjøpte ofte pølse e.l. til lunsj. Elsket feite sauser til middagen. Og i tillegg røkte jeg 20-30 sigaretter for dag. Jeg var så tynn at folk lurte på om jeg hadde en spiseforstyrrelse. Jeg hadde selv lyst til å legge på meg.

Etter jeg fikk barn for mange år siden har jeg trent over en time fem dager i uken. Er bevisst på hva jeg putter i munnen. Spiser som oftest rent kjøtt eller fisk med kun grønnsaker eller salat til. Teller kalorier, og har da mindre "inntak enn forbruk". Godteri og brus spiser jeg kanskje en gang i måneden. Sigaretter har jeg ikke rørt siden første graviditet.

Skulle folk sagt noe om sunnhet ville de sikkert sagt at jeg var det da jeg var sunn (=tynn).

Sannheten er at jeg er mye sunnere og lever et mye bedre liv (med full kontroll over hva jeg putter i munnen og hva kroppen trenger av trening),  men vekten går oppover/står stille, og folk som treffer meg tror nok at jeg lever ganske så usunt. Fordommer og uvitenhet er dumt, men ikke noe jeg kan gjøre noe med.  Poenget mitt er at TS sitt innlegg vitner om manglende kunnskap og idioti. Må si: Stakkars deg TS for at du skriver slikt. 

Anonymous poster hash: 9179a...c0f

[AnonymBruker]

Jeg har enda ikke møtt overvektige som ikke spiser dårlig mat, velger fete sauser, brus gjerne daglig, ofte godterier og karber som gjør en raskt matsugne igjen. Posjonene deres er alltid større og de spiser gjerne dessert rett etterpå uansett hvor mye de spiste. Hver eneste dag, hvert eneste måltid, er et dårlig valg.

Man trenger ikke trene en gang. Reduserer man mat går man ned. Man kan gå ned i vekt ved å være kjempelat på sofaen.

Anonymous poster hash: a8daf...800

[kvinneguide]

 

Ja, det er sørgelig at så mange mennesker lar seg totalt forfalle. Ikke rart at mange samlivsrelasjoner går i oppløsning når folk ikke gidder å legge litt innsats i å ta seg bra ut. 

Anonymous poster hash: c9807...a70

 

 

Du mener de fleste samlivsbrudd skyldes overvekt?

[AnonymBruker]

Tja... noen ganger kan man legge mye på seg selv om en faktisk er mer måteholden i matfatet. Det er ikke så fryktelig lett å spise mindre om en har vært vant til å kunne spise som en hest, uten å legge på seg et gram, men så plutselig havner i en livssituasjon med mye mindre aktivitet.

Undertegnede hadde ikke mer selvkontroll de 20 årene jeg hadde samme vekt enn jeg hadde det året jeg gikk opp 7 kilo på et blunk,

Anonymous poster hash: 4f891...f56

[Gjest Limeprime]

Jada, jada. Hørt det før. Det har seg altså slik at det er ikke våre andres problem om en nordmann har dårlig selvkontroll og lite disiplin når det kommer til overvekt. Og ikke kom med den typiske "jammen, må tenke på helsa" kommentaren. Svært få som kommenterer overvektige mennesker tenker på helsa. 

[kvinneguide]

Ja det er klart at det kun dreier seg om selvkontroll, og ingen ting annet. Psykisk helse og hormonbalanse har selvsagt ingen ting med overspising å gjøre.

 

For ikke å snakke om hvordan man blir bombardert med usunn mat hvor enn man snur seg. Her er det reklame for soft is

[Suppemann]

Du er hva du spiser heter det, og dette stemmer virkelig. Spiste en gang et veldig tynt menneske på reise i Asia. Har vært tynn ever since. Kan anbefale dette til alle som sliter med overvekt

[Gjest Universe]

Depresjon, og sykdom kan være grunnen for mange. Da er det ikke akkurat så enkelt å gå ned i vekt, men det er mulig og en må ikke gi opp. Mens for noen er det bare at de ikke orker, og tror de kan gå ned i vekt bare av knipse med fingeren.

Depresjon gjør jo at noen spiser og spiser helst god mat, mens noen sulter seg, og noen trener mye og holder seg i form for å glemme depresjon. Jeg sliter også litt med depresjon, og av og til kan jeg spise mye sjokolade eller annen mat for å trøste meg selv, og av og til har jeg ikke matlyst i det hele tatt. Ofte orker en ikke å trene, mens andre dager orker en det. Noen har det sånn kronisk, at de ikke orker å trene. 

Endret 19. juni 2015 av Universe

[AnonymBruker]

Så du ser på tynne mennesker som de som er de sunne?

Så feil kan man ta

har du vært på en hjerteavdeling?

Jeg har vært der, og vet du hva jeg så der? De fleste der som hadde infarkt, var tynne mennesker.

 

Det er en feil oppfatning, at det er de tynne som er de sunne

De barer skjuler svakhetene. De kan  ha høyt blodtrykk, tette årer, fettlever og hva det måtte være.

 

Kjenner flere overvektige. De har optimalt blodtrykk osv.

I samfunnet i dag skal du være tynn. har du noen kilo ekstra blir du omtalt.

 

Nå skriver du feite mennesker. ja det er noen som ikke har kontroll. bak den manglende kontrollen kan det skjule seg mye elendighet

psykisk syke er ofte overvektig. Det skyldes medisiner eks.

 

Så har du de med veldig dårlig råd. De må nøye seg med billig søppelmat som jeg kaller det. De har ikke råd til å kjøpe helt ren mat. De blir alltid taperne

 

Det er mange faktorer.

 

 

Anonymous poster hash: e02c0...b33

[AnonymBruker]

Er så lei av å høre om alle som klager på at de er overvektige grunnet psykisk helse og hormonbalanse. Det handler om selvdisiplin, kutt ut kaloriene, den formelen er virkelig ikke vanskelig. Spis mindre kalorier enn du bruker og du vil gå ned i vekt. Samme det om du er psykisk ustabil, det kan du få medisiner for.

Anonymous poster hash: c9807...a70

Det er jo psyken som fører til overspising og lite mosjon. Depresjon er ikke bare bare, og hvis du ikke har erfaring med det selv - så kan du i det minste respektere at andre har det. Vi er alle forskjellige, både innenfor kropp og psyke, og klarer du ikke respektere det - så har du ikke medmenneskelighet.

Jeg sliter ikke med overvekt eller depresjoner selv, men jeg ser ikke ned på de som sliter med det. Det er viktig å ha innsikt i andres liv, og forstå at ikke alle er som deg selv. Dette gjelder uansett kropp, kjønn, kulturell bakgrunn og funksjonsevne.

Anonymous poster hash: c8a78...38d

[Gjest Universe]

Som flere skriver her. Det finnes mange tynne/normalvektige som er usunne. De kan ha mye fett inni seg. Jeg er en av de usunne normalvektige. Jeg er tynnfeit. Tynn kropp, men likevel for mye fett på magen synes jeg. Hvor mye fett har jeg ikke inni meg? Jeg er alt for glad i god mat. Prøver å ta meg sammen så klart, men lettere sagt enn gjort. Forbrenning har også mye å si om hvorfor noen er tynne og noen er tjukke. Noen er født med høy forbrenning og andre med lav. 

[AnonymBruker]

Som flere skriver her. Det finnes mange tynne/normalvektige som er usunne. De kan ha mye fett inni seg. Jeg er en av de usunne normalvektige. Jeg er tynnfeit. Tynn kropp, men likevel for mye fett på magen synes jeg. Hvor mye fett har jeg ikke inni meg? Jeg er alt for glad i god mat. Prøver å ta meg sammen så klart, men lettere sagt enn gjort. Forbrenning har også mye å si om hvorfor noen er tynne og noen er tjukke. Noen er født med høy forbrenning og andre med lav.

Min bestefar døde av hjerte og karsykdommer i en alder av 48. Han var syltynn, men spiste mye fet husmannskost. Han var nok fet innvendig. Resten av familien; barn og kone, var jo ganske overvektige.

Anonymous poster hash: c8a78...38d

[AnonymBruker]

Du har helt rett, TS! Jeg er et svakt og syndig menneske, som ikke evner å motstå fristelser eller holde ut litt ubehag. Jeg ber på mine knær om tilgivelse, Deres Nåde!

 

...

 

...

 

...

 

Nei, jeg ble ikke mer motivert av å tilstå mine synder denne gangen heller.

Anonymous poster hash: adc01...a29

[Gjest Universe]

Min bestefar døde av hjerte og karsykdommer i en alder av 48. Han var syltynn, men spiste mye fet husmannskost. Han var nok fet innvendig. Resten av familien; barn og kone, var jo ganske overvektige.

Anonymous poster hash: c8a78...38d

Huff Ja kan være like farlig, til og med mer farlig for usunne tynne folk. De tror jo ofte at de kan spise så mye de vil for de er tynne og legger ikke på seg. Men vet ikke hvordan de er innvendig. Så folk må tenke seg om selv om de er slanke og tynne. En overvektig kan være mye sunnere enn en tynn person.