Dating i 30-årene.Når "alle" har ting på stell og du ikke har det...

[AnonymBruker]

Hei

 

Leser ofte om menn her inne som ikke føler seg bra nok for damene,og kjenner meg litt i samme båt.

 

Jeg er i 30-årene,singel og ingen barn.

Har en bachelor og noe etterutdanning, men er for tiden delvis arbeidsledig.Har to jobber,med med liten stillingsprosent.Bor alene,i en leilighet jeg leier hos en i familien.Har ellers ingen psykiske eller fysiske utfordringer i livet mitt.Har orden i den lille økonomien jeg har.

 

Jeg har ingen problemer med å tiltrekke meg menn.Jeg går for å være hyggelig og snill.Kommer godt overens med de fleste.Utseendemessig får jeg ofte høre at jeg er pen.Liker å ta vare på meg selv med trening og sunt kosthold.

 

Men så er det dette med jobb- og bosituasjonen min da.Har ofte lurt på hvor mye det har å si for menn..

Jeg driver litt med nettdating,og må si jeg gruer meg for å bringe disse forholdene opp.Dette med at jeg ikke har full jobb,ikke eier egen bolig og ikke har bil (har dog sertifikat,men hverken bruk for,eller råd til å eie egn bil).

Menn som kontakter meg er ofte av typen som skriver de er sjef eller eier eget firma,har eget hus, båt,hytte,har reist verden rundt 3 ganger osv..

Jeg vil,men føler ofte at jeg ikke kan opprette kontakt med slike menn fordi livet mitt ikke er bra nok,og at de vil se ned på meg når de blir bedre kjent med meg.Jeg avstår ofte fra å kontakte de jeg har mest lyst å ha kontakt med.

 

Så det jeg lurer på er:Ville dere menn i 30/40årene med "alt" på stell unngått å date en som meg?Ville dere blitt skuffet om dere møtte en som sa hun bare jobbet deltid og leide bolig hos en slektning?

 

(Spar meg for flåsete svar.Dette er noe jeg tenker mye på).

Konstruktive innspill mottas med stor takk 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ab75d...905

[AnonymBruker]

De fleste menn bryr seg nok lite om de tingene der, så slapp av!

Hadde der vært motsatt, altså om du vært mann, så ville det vært verre. Damer er mer kresne på sånne ting hos en partner.

Anonymous poster hash: 82812...916

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne, men tillater meg å svare. 

For det første har du jo faktisk jobb! Selv om det er liten stillingsprosent er det stor forskjell på de som går år etter år uten å gjøre noe (ikke meningen å rakke ned her, jeg bare påpeker forskjellen). 

At du leier en leilighet av et familiemedlem ser jeg heller ikke noe rart med. Kanskje får du litt gunstig leie og har et mer stabilt leieforhold. 

 

Videre har du ingen psykiske eller fysiske utfordringer. Jeg lurer litt på hva du ser på ved livet ditt som "ikke på stell"? Det faktum at du ikke eier egen bolig og ikke er i full jobb? Så lenge du klarer å betale regningene dine og er fornøyd, vil jeg si at du sitter ganske bra i det. 

Anonymous poster hash: e98b0...717

[AnonymBruker]

De fleste menn bryr seg pent lite om kvinners utdannelse, karriere, penger og status. Selvsagt ender de fleste om med en partner av same bakgrunn og som vandrer I sosiale sirkler. Men det kreves likevel ikke at de er på same nivå.

 

Dersom arbeidsledigheten gjør at du er nedfor, ikke deltar I mye sosialt og generelt har en kjedelig hverdag, så er det klart at det kan være negativt. Men ikke I den forstand at en mann ser ned på deg - mer I den forstand at du kanskje ikke er så stimulerende å tilbringe tid med.

 

Det viktigste for en mann er at en kvinne er vakker, sjarmerede, positiv, karismatisk, genuint snill og at han trives I hennes selskap. Når en kvinne er ufrivillig single er det som regel der det ligger, ikke I at hun ikke eier egen bolig.

Anonymous poster hash: 9a540...b39

[AnonymBruker]

Her er det nok store forskjeller ute og går. Tror ikke menn genrelt(meg selv inkludert) ser så mye på slike ting. Hadde du vært mann i den situasjonen hadde du nok vært langt dårligere stilt da jeg tror damer ser mye mer på slike ting.

 

Kan kun snakke for meg selv, og jeg har stort sett alt på stell. Men jeg hadde ikke regaert negativt på noe av det du lister opp her. Jeg har bra jobb, god økonomi, stort hus, båt, bil, barn og alt det der, men er langt ifra rik, og lever et normalt liv langt unna luksus.

 

Så lenge du har økonomien under kontroll og ikke er gjeldsslave eller storforbruker av kredittkort, tror jeg du klarer deg veldig bra

Anonymous poster hash: fdf5f...2f7

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn ikke bryr seg om slikt.

 

Jeg tiltrekker meg mange menn selv om jeg er i en dårlig situasjon økonomisk og er på vei tilbake fra sykdom og ikke har jobbet på lenge. De er fornøyd hvis man er pen, sjarmerende, snill, positiv og glad.

Har faktisk ikke opplevd å bli avvist av noen når jeg forteller om min dårlige situasjon.

Det er som regel jeg som er den kresne..

 

Menn er interessert i deg for den du er, ikke hva du har. Vær glad og sjarmerende, så klarer de ikke motstå deg

 

Man kan kompensere det meste med å være AMAZING.

Da faller de som fluer om du så bor i telt    

 

Anonymous poster hash: cf499...100

[AnonymBruker]

For det første må du sporenstreks sette på "Alt på stell - Ja9 og OnklP".

Anonymous poster hash: 4deca...474

[AnonymBruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar dere!Kanskje jeg skal våge å date noen i sommer likevel.

 

Videre har du ingen psykiske eller fysiske utfordringer Jeg lurer litt på hva du ser på ved livet ditt som "ikke på stell"? Det faktum at du ikke eier egen bolig og ikke er i full jobb?. Så lenge du klarer å betale regningene dine og er fornøyd, vil jeg si at du sitter ganske bra i det. 

Anonymous poster hash: e98b0...717

 

 

Takk!

Det er nok det som plager meg mest ja.At jeg ikke har noe karriere å vise til.Det jeg jobber med er ikke helt urelevant i forhold til min utdanning,men det ligger litt ved siden av mitt kompetansefelt.Det samme når det gjelder bolig,så føler jeg at alle rundt meg forlengst har kjøpt egen bolig.Regningene betales,og jeg har ingen gjeld utenom Lånekassen heldigvis.

 

Kanskje jeg er litt for selvkritisk.Når jeg tenker etter,så er jo dette ting jeg selv ikke bryr meg om dersom jeg treffer en mann jeg liker.

 

ts

Anonymous poster hash: 878ba...e4a

[AnonymBruker]

Kvinnfolk these days er alt for opptatt av å være perfekte.

Anonymous poster hash: 4deca...474

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke helt å skjønne hva som er problemet med din situasjon?

Anonymous poster hash: 41cd0...0c8

[AnonymBruker]

Takk!

Det er nok det som plager meg mest ja.At jeg ikke har noe karriere å vise til.Det jeg jobber med er ikke helt urelevant i forhold til min utdanning,men det ligger litt ved siden av mitt kompetansefelt.Det samme når det gjelder bolig,så føler jeg at alle rundt meg forlengst har kjøpt egen bolig.Regningene betales,og jeg har ingen gjeld utenom Lånekassen heldigvis.

 

Kanskje jeg er litt for selvkritisk.Når jeg tenker etter,så er jo dette ting jeg selv ikke bryr meg om dersom jeg treffer en mann jeg liker.

 

ts

Anonymous poster hash: 878ba...e4a

 

Jeg ser den, min jobb er heller ikke relevant for det jeg ville gjøre. Sånn sett har jeg jo kanskje ikke lykkes helt karrieremessig, men jeg er uansett fornøyd i jobben jeg har nå. 

 

Når det gjelder bolig er det jo ganske vanskelig å få kjøpt alene, i alle fall i de store byene. Jeg tror virkelig ingen menn holder dette mot deg. Jeg har møtt flere i slutten av 30-årene som leier (blant annet naboene mine, de er begge i gode jobber, men har reist en del ut og inn av Norge og ville ikke binde seg til ett sted). 

 

Så ja, som mange jenter virker du litt for streng mot deg selv! Det jeg tror menn flest er opptatt av er om du er en avslappa og kul dame som ikke er glad i drama.

Anonymous poster hash: e98b0...717

[brillesmurf]

For min del hadde det vært helt ok å treffe ei jenta i din situasjonen. Så lenge jeg treffer noen som jeg liker og som er snill og ikke utnytter meg, skal jeg ikke klage. Men nå jobber jeg innenfor helsevesenet. Jeg vet ikke om menn som har en god jobb og god inntekt tenger det samme som meg. Treffer du en mann som har egen bolig og du skal flytte inn hos han, trenger du ike prøve å få solgt leiligheten, men kan bare si opp leiekontrakten.

[Tibbie]

Jeg tror det eneste en mann ville brydd seg om, er om du ennå bor hjemme eller ikke. Og det gjør du jo ikke, så da er det bare å kjøre på

Tror aldri jeg har møtt noen menn som bryr seg om dette. Aldri hørt om det en gang.

 

Jeg har et par venninner som ofte skryter av datens leilighet, båt, penger og alt det der. Så kanskje at noen jenter er mer opptatt av dette enn menn er. Menn vil nok heller ha jenter som er søt, snill, omtenksom og ambisiøs.

Husk at de mennene som har hus, mangler sikkert noe som du har Jeg synes du skal date, flørte og kjøre på. Har de noe som imponerer deg, som masse reiseerfaring, lar du deg imponere av det. Det er hyggelig og han skjønner at dere bryr dere om samme ting selv om du ikke har det i like stor grad som han.

[AnonymBruker]

Jeg ble litt lettet av å lese det dere skriver.

Og Tibbie:Det med at jeg kan ha ting de ikke har,det har jeg aldri tenkt over men det kan jo stemme:)

 

ts

Anonymous poster hash: 878ba...e4a

[AnonymBruker]

Ts; om du hadde møtt en mann i tilsvarende situasjon, ville du brydd deg? 

Anonymous poster hash: a7329...d0d

[Gjest O.G.]

 

Jeg klarer ikke helt å skjønne hva som er problemet med din situasjon?

Anonymous poster hash: 41cd0...0c8

 

 

Ikke jeg heller. TS har jo alt på stell, som det så pent heter.

[AnonymBruker]

 

Hei

 

Leser ofte om menn her inne som ikke føler seg bra nok for damene,og kjenner meg litt i samme båt.

 

Jeg er i 30-årene,singel og ingen barn.

Har en bachelor og noe etterutdanning, men er for tiden delvis arbeidsledig.Har to jobber,med med liten stillingsprosent.Bor alene,i en leilighet jeg leier hos en i familien.Har ellers ingen psykiske eller fysiske utfordringer i livet mitt.Har orden i den lille økonomien jeg har.

 

Jeg har ingen problemer med å tiltrekke meg menn.Jeg går for å være hyggelig og snill.Kommer godt overens med de fleste.Utseendemessig får jeg ofte høre at jeg er pen.Liker å ta vare på meg selv med trening og sunt kosthold.

 

Men så er det dette med jobb- og bosituasjonen min da.Har ofte lurt på hvor mye det har å si for menn..

Jeg driver litt med nettdating,og må si jeg gruer meg for å bringe disse forholdene opp.Dette med at jeg ikke har full jobb,ikke eier egen bolig og ikke har bil (har dog sertifikat,men hverken bruk for,eller råd til å eie egn bil).

Menn som kontakter meg er ofte av typen som skriver de er sjef eller eier eget firma,har eget hus, båt,hytte,har reist verden rundt 3 ganger osv..

Jeg vil,men føler ofte at jeg ikke kan opprette kontakt med slike menn fordi livet mitt ikke er bra nok,og at de vil se ned på meg når de blir bedre kjent med meg.Jeg avstår ofte fra å kontakte de jeg har mest lyst å ha kontakt med.

 

Så det jeg lurer på er:Ville dere menn i 30/40årene med "alt" på stell unngått å date en som meg?Ville dere blitt skuffet om dere møtte en som sa hun bare jobbet deltid og leide bolig hos en slektning?

 

(Spar meg for flåsete svar.Dette er noe jeg tenker mye på).

Konstruktive innspill mottas med stor takk 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ab75d...905

 

 

Så du leter etter en som har alt på stell og bare kan flytte rett inn hos, men du trenger ikke å ha det det? Hvis du er pen så kan dette veie opp for dette.

Anonymous poster hash: 7fadb...eaf

[AnonymBruker]

 

Ts; om du hadde møtt en mann i tilsvarende situasjon, ville du brydd deg? 

Anonymous poster hash: a7329...d0d

 

Nei,mest sannsynlig ikke.Kanskje jeg er min verste kritiker.

 

 

Så du leter etter en som har alt på stell og bare kan flytte rett inn hos, men du trenger ikke å ha det det? Hvis du er pen så kan dette veie opp for dette.

Anonymous poster hash: 7fadb...eaf

 

Forstår ikke helt hva du mener.

Anonymous poster hash: 878ba...e4a

[AnonymBruker]

For min del ville jeg nok ha valgt en mann på omtrentlig samme nivå da jeg hadde følt at jeg ikke hadde strukket helt til og ikke bidratt nok. Men igjen, som flere andre her sier har ikke menn de samme kravene som kvinner til utdannelse, karriere, lønn, bolig etc hos partner. 

Anonymous poster hash: ce463...028