Litt vanskelig

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har vært sammen siden oktober, og har det fint ilag. Ting har kanskje gått fort siden han allerede har flyttet inn til meg, samtidig som det har føltes naturlig og riktig. Vi har imidlertid fått en utfordring. Han var sammen med en annen dame ikke lenge før han møtte meg, og hun ble gravid rett før det var over mellom dem. Det tok en stund før hun sa fra, da var hun ca 6 mnd på veg. Kjæresten min har lyst til å bli kjent med barnet sitt, og har forsøkt å prate med henne for å få igang en dialog i forhold til det. Hun virker frustrert og kommer i forsvarsposisjon de gangene de har pratet på telefon. Det virker også som om hun synes det er vanskelig å forholde seg til at han er i et nytt forhold. Jeg skjønner jo det innmari godt... Jeg og hun har ikke møttes enda, noe jeg igrunn hadde håpet å kunne få til nå før fødselen. Det har vi foreløpig lagt på is i og med at hun ikke har særlig lyst til å møte meg. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til henne. Jeg ønsker henne overhodet ikke noe vondt. Men det er nå en gang slik at jeg og kjæresten min er sammen, og på et eller annet tidspunkt må hun forholde seg til det. På samme måte som jeg må forholde meg til at han snart får et barn med en annen dame. Noen gode råd der ute?

Anonymous poster hash: 3f63b...228

[AnonymBruker]

Det er far, mor og barn som må finne ut av dette. Fars nye kjæreste har ikke noe behov for å ha noe relasjons til kjærestens eks.

Ligg lavt, og la barnefar og barnemor få ordne opp seg i mellom.

Anonymous poster hash: 5fb55...5ee

[AnonymBruker]

Synes du virker veldig reflektert ift dette. Og jeg synes så absolutt du bør få til en god relasjon til kjærestens eks. Du er jo en del av dette du også, siden det er kjæresten din dette dreier seg om. Tror du må ta tiden til hjelp her, før eller siden så får du jo kontakt med henne. Godt at du takler dette så fint, for det er jo en litt kinkig situasjon. Tror dette vil ordner seg etter hvert. Du kan jo bare sende henne en sms og si at du gjerne vil prate når hun er klar og ønske henne lykke til.

Anonymous poster hash: dd313...e8f

[AnonymBruker]

All ære til deg for å takle dette slik du gjør. At hun ikke vil ha noe med deg å gjøre er forståelig om hun er sjalu eller sår over bruddet mellom henne og din samboer.

La henne få tid. Hun er gravid, og har mye hormoner som spiller inn på følelsene også. Å forholde seg til at du blir stemor for barnet er noe hun ikke har store valget på, ettersom at barnet ikke er født ennå, og samvær vil skje med henne til stedet i starten.

Håper det ordner seg og at kommende mor forstår at du er en del av hans liv.

Skjønner meg ikke på mødre som kjefter på at det kun er far som skal være med barnet og at han og mor er eneste parter. Nei, går man fra hverandre, ja da dukker det gjerne opp en til på hver side som har en del i barnets liv også...

La det gå lott tid. La eksen få lov til å la alle tanker samle seg. Dette må være en veldig vondt situasjon å være i for henne...

Anonymous poster hash: 7bb64...dfe

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvor langt hun er på vei og hvor lenge det egentlig var slutt mellom dem før han møttE deg? Ut fra hva du beskriver, virker det som om at han har fått ny kjæreste har kommet veldig fort på?

Og hva var grunnen til bruddet?

Anonymous poster hash: 7bb64...dfe

[AnonymBruker]

Ja, får håpe det går seg til etterhvert. Vil jo at dette skal fungere.

Hun har termin i disse dager. De var sammen et par mnd og det var kjæresten min som gjorde det slutt da han ikke følte at de passet sammen. Så ja, det gikk kjapt fra bruddet og til jeg og han møttes.

Takk for gode råd :-)

-TS

Anonymous poster hash: 3f63b...228

[AnonymBruker]

Det er for mye av deg å håpe på at hun ville møte deg før hun skulle føde deres barn. Har hun og han møtt hverandre face to face etter bruddet? Du må ta litt avstand her en lengre stund og la de få ordne opp i ting på egenhånd. Flott at mannen vil være til stede for barnet sitt!

Anonymous poster hash: 0f106...025

[AnonymBruker]

Jeg er i en ganske lignende situasjon, bare at jeg sitter på den andre siden av deg.

Jeg venter barn med en som fikk seg ny kjæreste rett etter graviditeten. Har termin i disse dager. Vi var litt av/på i mange år, men siste gang varte d i overkant av to mnd.

Bf har ikke nevnt noe om hans nye samboer ift barnet eller å møte henne.

Men jeg tenker jo på det du sier ift at du ønsker å være en del av barnet du også, pga kjæresten din. Men som mor som sitter i samme situasjon, så har alle fall ikke jeg noe ønske om at kjæresten til bf skal være noen del av dette før det evt vil være snakk om samvær/overnatting hos bf. Det vil jo være utrolig høyt opp og langt frem før det evt vil skje. Samværene første året vil være sammen med meg og barnet når bf ønsker det. Å jeg må innrømme at slik både din og min situasjon er, er forholdet deres "nytt" enda. Tror nok det vil bli aller tøffest på deres forhold oppi det hele. For om hun ikke ønsker deg med på det, vil du ikke ha mulighet å være en del av det i starten heller.

Men jeg beundrer motet ditt slik du beskriver hvordan dine følelser er over det hele. Samme at du gikk i et forhold med en som venter barn ned en annen. Håper dere får det til, men tror nok du vil måtte se forbi mange ting det første året. For jeg ville syns det hadde vært vanskelig å være i dine sko hver gang kjæresten dro ut for å være samnen med barnet sitt og barnets mor. Selv om det er for barnets del.

Håper jeg ikke fornermer deg, tenkte det kunne være ok med en mening fra en som satt på den andre siden. Lykke til

Anonymous poster hash: cf03d...247