Han ombestemte seg...

[AnonymBruker]

En uke før vi skal starte prøvingen forteller han meg at han har ombestemt seg og ikke er helt klar alikevel. Og det gjør så grusomt vondt inni meg. Jeg har ventet i over fire måneder på dette og nå som det nærmet seg har jeg vært utrolig glad, også får jeg dette i fanget.

Jeg er skuffet, sint og lei meg fordi jeg syns det er så urettferdig. Hvem sier noe sånt EN UKE før vi skal starte etter at vi har snakket så mye om det de siste månedene. Hjerte mitt knuste litt idag.

😢

Anonymous poster hash: 12856...ae1

[AnonymBruker]

Forstår godt du er sint og skuffet..uten at jeg har gode råd å komme med.Synes det er veldig dårlig gjort av noen å si 1 uke før.Hvilken grunn hadde han for å plutselig ombestemme seg?Har han vært helt sikker frem til nå og så plutselig snur han?

Anonymous poster hash: 15a8c...689

[AnonymBruker]

Da drar du. Ikke kast bort dine fruktbare år på denne fyren. 

Anonymous poster hash: 605d5...f02

[AnonymBruker]

Forstår godt du er sint og skuffet..uten at jeg har gode råd å komme med.Synes det er veldig dårlig gjort av noen å si 1 uke før.Hvilken grunn hadde han for å plutselig ombestemme seg?Har han vært helt sikker frem til nå og så plutselig snur han?

Anonymous poster hash: 15a8c...689

Jeg har hele tiden trodd at han har vært sikker. Vi har pratet masse om det og begge har gledet seg... Men tydeligvis ikke.

Han sier at nå har han endelig hatt tid til å tenke og han vil ikke ha barn enda, og det må du respektere.

Ja jeg må respektere det, men hvorfor kan ikke han respektere meg! Beklager men jeg har litt sinne inni meg nå.

-Ts

Anonymous poster hash: 12856...ae1

[AnonymBruker]

Jeg har hele tiden trodd at han har vært sikker. Vi har pratet masse om det og begge har gledet seg... Men tydeligvis ikke.

Han sier at nå har han endelig hatt tid til å tenke og han vil ikke ha barn enda, og det må du respektere.

Ja jeg må respektere det, men hvorfor kan ikke han respektere meg! Beklager men jeg har litt sinne inni meg nå.

-Ts

Anonymous poster hash: 12856...ae1

 

Det er da utrolig respektløst å komme 1 uke før og gjøre helomvending.Så skal du liksom gå å vente til han kanskje blir klar,og hva hvis han ikke blir det?Jeg hadde revurdert forholdet dersom noen hadde gjort dette mot meg uten forvarsel.Det blir jo et slags tillitsbrudd når du tror dere er enige og plutselig skjer dette.Vet ikke hvor gammel du er,men ikke kast bort fertile år på en som vingler så mye.Du har sikkert tid til å finne en annen å få barn med.

Anonymous poster hash: 15a8c...689

[tryllealv]

Utrolig skuffende for deg! Men bedre at han sa det Før du satt gravid eller med en liten baby. Da hadde du måttet forholde deg til han resten av livet. Finn en annen som er klar!

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært ilag?

Anonymous poster hash: 5dd61...80b

[AnonymBruker]

Hmm det var et dårlig tegn ja. Spørs litt hvor gamle dere er ja. Men er dere godt opp i 20-årene hadde det lyst en rød lampe for meg altså. Har han noen gode poeng (økonomi/utdannelse/alder), eller er det bare sånn vagt "er ikke klar, det må du respektere"?

Hadde jeg vært deg, ville jeg sagt at da begynner vi prøvingen om 4 nye måneder. Skjer det samme rett før, hadde jeg droppet hele fyren.

Anonymous poster hash: f7762...ab7

[Biloba]

Her er det veldig forskjell om dere er 23 eller 36...

[HvittHus]

> Ikke noe problem, kjære. Da tar du prevensjonen fram til du er klar for å prøve.<      

 

Lykke til og er dere oppi risikabel alder, bør du vurdere om du skal gå videre i livet. 

[Harlekin]

Det kan jo være han rett og slett fikk kalde føtter. Det er jo en stort skritt å gå til, kanskje han ble redd? Men uansett er jeg helt enig i at dette ikke var fint gjort. Har han gitt noen grunn til hvorfor han ombestemte seg? Uansett må dere snakke om dette, du må komme til bunns i problemet, og avgjøre om du synes det er greit eller ikke. Hvor gamle er du/dere?

[AnonymBruker]

En uke før vi skal starte prøvingen forteller han meg at han har ombestemt seg og ikke er helt klar alikevel. Og det gjør så grusomt vondt inni meg. Jeg har ventet i over fire måneder på dette og nå som det nærmet seg har jeg vært utrolig glad, også får jeg dette i fanget.

Jeg er skuffet, sint og lei meg fordi jeg syns det er så urettferdig. Hvem sier noe sånt EN UKE før vi skal starte etter at vi har snakket så mye om det de siste månedene. Hjerte mitt knuste litt idag.

😢

Anonymous poster hash: 12856...ae1

Han har nok bare jattet med deg hele tiden.

Anonymous poster hash: ee478...4da

[AnonymBruker]

Utrolig skuffende for deg! Men bedre at han sa det Før du satt gravid eller med en liten baby. Da hadde du måttet forholde deg til han resten av livet. Finn en annen som er klar!

 

Helt sant, men fortsatt en stor skuffelse.. 

Anonymous poster hash: 12856...ae1

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere og hvor lenge har dere vært ilag?

Anonymous poster hash: 5dd61...80b

 

Vi er 26 og 28 år gamle, vært sammen i snart 4 år, bodd sammen i to av de årene. 

Anonymous poster hash: 12856...ae1

[AnonymBruker]

> Ikke noe problem, kjære. Da tar du prevensjonen fram til du er klar for å prøve.<    

 

Lykke til og er dere oppi risikabel alder, bør du vurdere om du skal gå videre i livet. 

 

Ja, jeg sa til han da er det ditt ansvar med prevensjon. Jeg begynner ikke på p piller igjen nå og lager kluss i systemet. 

Anonymous poster hash: 12856...ae1

[AnonymBruker]

Dere er fortsatt ganske unge mtp. fertilitet. Jeg ville heller gått i meg selv om jeg var deg, og tenkt på om jeg ønsker å tilbringe livet med denne mannen. Hvis svaret er ja, bør du svelge skuffelsen og gi ham litt mer tid. Ikke ta sorgene på forskudd. Men anbefaler heller ikke å vente i 10 år. Gi ham litt rom til å være usikker, for det er ikke bare-bare å sette et liv til verden... Kanskje dere kan komme til enighet om hvor mye tid han antagelig trenger? Forsøk å møte hverandre, kommunisere skikkelig - støtt dere på hverandre og del av hva dere føler og tenker. Dersom dere ikke får til dét bør dere kanskje ikke få barn sammen, for hvordan blir det når dere begge har sovet lite, er utslitte og irriterte - hvordan fungerer kommunikasjon og samarbeid DA, hvis dere ikke har tålmodighet og forståelse for hverandre nå? Håper det ordner seg for dere.

Anonymous poster hash: 90d38...c86

[MockingJay]

Jeg skjønner du er skuffet, men jeg hadde nok barmhjertiget meg over min mann om han skulle si noe sånt.

Han har sikkert vegret seg lenge for å si det, og vært redd for din reaksjon. Kanskje det er derfor beskjeden ble litt "hard", for å beskytte seg selv. Synes ikke det er helt greit å komme med en "det må du bare respektere" i et parforhold, så forstår at du reagerer.

Men kan det være grunner til det? Jeg vet av meg selv (mener ikke at du er slik, bare deler egen erfaring), at jeg tidligere i vårt forhold pleide å tvinge fram ting som jeg ville på helt feil måter.

Som feks at han ikke hadde så lyst å gå i min bestemors bursdag siden han var så sliten, også kjeftet jeg på om respekt for eldre og at jeg blir lei meg om han ikke kom. Ikke helt "tvang", men han var hvertfall ikke fornøyd når han ble med likevel.

Nå ville jeg sagt noe som at jeg skulle jo ønske at han ble med, men at jeg forstår at han er sliten for eksempel. Det betyr ikke at han ikke blir med, men han føler seg hvertfall respektert i sitt eget hus og at ting han sier ikke bare blir avfeid.

Jeg vet svarene hans kan bli harde om jeg prøver å tvinge fram noe, kanskje det er saken her?

Folk er ikke vanskelig bare for å være det, det ligger som regel noe bak.

[AnonymBruker]

Vi er 26 og 28 år gamle, vært sammen i snart 4 år, bodd sammen i to av de årene.

Anonymous poster hash: 12856...ae1

Da har du fremdeles litt tid til å vente på ham :-) Jeg fikk mine to barn da jeg var 31 og 34. Da vi begge nærmet oss tretti hadde han lyst til å vente enda litt mer med barn. Men jeg sa da at jeg ikke hadde tid til å vente på ham. Hvis du ikke er klar nå, så må jeg finne en annen som er det, sa jeg. Og det aksepterte han. Han ville jo ha barn. Bare syntes det var en litt skummel tanke. (Vi hadde på det tidspunkt vært sammen i fem år).

Anonymous poster hash: 6d975...62e

[Jolene]

Dere er i slutten av 20-årene, hva er galt med å ikke være helt klar da? Dere har ikke vært sammen i mer enn 4 år, er ikke i en grense-sone mtp fertilitet. Stakkars fyr, her tror jeg det ligger mer bak enn at han ikke er klar. Hvordan du reagerer, sier også mye med hensyn til at han sikkert har gruet seg for å fortelle dette til sin verpesyke kjæreste. Hvorfor ikke bo sammen litt lengre og snakke mer om det? Dere har strengt talt ingen hast med barn for øyeblikket. Når dere ikke er enige om barn, hvorfor sette et nytt liv i et ustabilt forhold?

[Arca]

Begge må ville det.

Snakk sammen, så løser det seg forhåpentligvis.

 

Dette er nok ikke noe han tar lett på kan jeg tenke meg.