Jeg har så og si ingen venner

[AnonymBruker]

Jeg er 46 år og har ingen venner. Har aldri hatt det heller. Kun bekjente. Ingen jeg kan ringe til for å skravle eller be over på en kopp kaffe f.eks.

Anonymous poster hash: 5099a...d6d

[AnonymBruker]

30 åra her og null venner! El familie

Anonymous poster hash: e1395...df8

[herremann]

21, bor i Oslo..
TS

[i]Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 0437e2e27a4b6809b097a086a8555e89"] 0437e...e89 [/acronym] [/i]

https://www.facebook.com/osloesn
https://www.facebook.com/osloesn/events  liste for kommende events
ESN er en organisasjon for utvekslingselever

Er folk fra alle nasjonaliteter der, men også litt nordmenn.
Folk er normalt i aldersgruppen 18-24 og er utrolig utadvendte og imøtekommende

du har også:
https://www.facebook.com/groups/NewToOslo/ er litt større spredning i alderen i denne gruppa.
https://www.facebook.com/events/1736016833288611/

[Gjest Franke Ann]

Det er flaut og trist å innrømme det, men jeg har egentlig bare 3 venner - de er ikke ordentlige venner engang. Ser de sjeldent... Ingen av de jeg kan snakke med alt om og som jeg ser på som ordentlig venn... Jeg er flau rett og slett, tør nesten ikke møte nye mennesker for at de skal få vite at jeg ikke har venner.. Vet folk har det verre i verden men har ingenting å stå opp for, føler meg mislykket og som en taper..
Noen som kanskje har solskinnshistorier mtp. på dette temaet?
Veldig lyst til å flytte til en annen by og "starte på nytt", men har en samboer og han studerer her vi bor nå.. Huff..

 

Anonymous poster hash: 0437e...e89

Samboer = vinner

Med andre ord: Ingen grunn til å være flau når du møter nye mennesker. Men pass på å referere til samboeren din ofte nok, slik at du er sikker på at folk får det med seg at du faktisk har en samboer. Si "vi" i stedet for "jeg" der det er mulig, og forsøk i det hele tatt å starte minst en av fire setninger med: "Samboer og jeg...". Eller enda bedre: "Sambo og jeg...". Du kan øve deg på dette hjemme foran speilet.

Endret 29. oktober 2015 av obstanazi

[Okapi]

Jeg synes mange misbruker ordet "venn".

Jeg mener at en ordentlig venn er en du kan snakke med om det meste, dere stiller opp for hverandre og har total tillit.

Det er ikke vanlig å ha en sånn relasjon med drøssevis av folk.

 

Folk man omgås, finner på ting med osv. men ikke er særlig nær personlig/privat, ser jeg mer på som bekjente.

 

Har man en virkelig venn, har man på en måte nok. Men det er selvsagt hyggelig å ha noen å henge med, hvor relasjonen er mer overfladisk.

Anonymous poster hash: b5f31...c0d

Enig i det. Det er ikke vanskelig å finne folk med felles interesser, men erfaringsmessig blir dette kollegiale forhold, først og fremst. Har bekjente jeg har kjent i årevis uten å noengang snakke med om noe annet enn den spesifikke hobbyen vi driver med. Vet ikke om jeg ville kalle dem venner.

[Millimani]

Det er flaut og trist å innrømme det, men jeg har egentlig bare 3 venner - de er ikke ordentlige venner engang. Ser de sjeldent... Ingen av de jeg kan snakke med alt om og som jeg ser på som ordentlig venn... Jeg er flau rett og slett, tør nesten ikke møte nye mennesker for at de skal få vite at jeg ikke har venner.. Vet folk har det verre i verden men har ingenting å stå opp for, føler meg mislykket og som en taper..
Noen som kanskje har solskinnshistorier mtp. på dette temaet?
Veldig lyst til å flytte til en annen by og "starte på nytt", men har en samboer og han studerer her vi bor nå.. Huff.. :(

[i]Anonymous poster hash: [acronym="Full hash: 0437e2e27a4b6809b097a086a8555e89"] 0437e...e89 [/acronym] [/i]

Jeg tror du har flere nære venner enn meg. Og når hans studie-tid er over så kan dere flytte til et annet sted hvor du kanskje kan få deg et større sosialt nettverk

[Gjest Nanna87]

Huff, dette er trist å høre. Jeg selv har 2 veldig gode venner, og det er mer enn nok. Resten av min vennegjeng er mer overfladisk, og de møter jeg en sjelden gang over en kaffe. Har kuttet ut 3 dårlige venner nettopp, og jeg må si jeg har det mye bedre. Hadde jeg vært deg så hadde jeg meldt meg inn i aktivitetsvenner, eller i en organisasjon du brenner for;) Sørg for å aktivt se etter nye venner, og om du finne de så still de spørsmål om de selv fordi alle liker å snakke om seg selv. 

Eller så kan du kjøpe deg hund, fordi det har jeg og det hjelper sykt mye;)

 

Lykke til!:) 

[Letia]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det dere sier. Jeg er 20år og har sånn 3 ''venner'' som jeg har hengt med siden ungdomskolen, men de er ikke noe gode venner og har ingenting til felles lengre. Så jeg vil si jeg har ingen venner, ingen jeg trives med ihvertfall. Jeg har nettopp fått meg kjæreste da, så det hjelper jo. Men det er ikke det samme. Jeg sliter veldig med at jeg er sjenert osv, så det er vanskelig for meg å skaffe nye venner. 

Men nå går jeg på folkehøgskule, og det har faktisk blitt bedre:) Jeg sleit veldig de første ukene, satt bare på rommet. Men jeg har blitt kjent med noen nå, å det begynner å bli veldig gøy:) Jeg tror dette året kommer til å hjelpe meg ganske mye. Vet ikke hvordan det blir når jeg kommer hjem igjen da. Men forhåpentligvis bedre.

[AnonymBruker]

Noe rart er det,for jeg føler at jeg kun har hatt to ekte venner i hele mitt liv,og nå er jeg 35+,men det er mange som sier jeg er en av deres beste venner.De betror meg og fortell et,men dem har aldri vært så interessert i hva jeg gjør og mener,med unntak om det var gutter eller status inne i bildet,så.Det jeg prøver å si,er at venner er ikke alltid så ekte selv om det ser sånn ut.Mange bruker venner som statister i eget liv,og det er ganske få som blir tilbudt de viktige rollene som medspiller.De med få venner har oftest de beste.Det er jo en god egenskap å ville ha venner.Det betyr at dere vil dele,ta i mot,være fortrolige.Det igjen sier at dere er gode mennesker som ikke har stygge ting å skjule,med unntak som alltid ellers da.

Gå på og til steder dere har interesse av,om det er utendørs eller innendørs,så vil dere treffe mennesker med felles interesser,og da er det lettere å komme i snakk.Håper dere finner gode venner,det fortjener dere,og husk at de kan dukke opp hvor,og når som helst!:-)

Anonymkode: 4b922...ac0

[Gjest Blomsterert]

Er det tiden vi er inne i eller er det forumet?? Så mange har trøbbel med omgangskretsen sin eller mangel på sådan...

Si det.Men rartom det kun er på forumet.Alt som blir skrevet på nettet,over alt,gjenspeiler litt av samfunnet en lever i pr.i dag,vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt! Jeg tror det er mange fler som er ensomme enn det er dem som faktisk tørr å si det. Jeg har alltid hatt mye venner, både gode venner med dype relasjoner og mange fler overladiske vennskap, og bekjentskap. Det er virkelig vanskelig å få gode venner jo eldre man blir. Nå har jeg i flere år bodd borte fra min tidligere omgangskrets, men det tok lang tid før jeg egentlig skjønte at jeg var ensom. Jeg synes det er greit nok å komme i prat med folk, feks på arbeid eller på fritidsaktiviteter, eller folk man blir kjent med på fest, men disse har vanligvis allerede sine gode venner, og er ikke på utkikk etter flere nye relasjoner. Jeg har alltid hatt min bestevenninne selvom vi de siste årene har bodd på hver vår kant av landet, men etter at hun fikk baby og ikke lenger tilgjengelig på telefon hver dag var da jeg merket at jeg var ensom. 

Anonymkode: 52a6f...4dc

[AnonymBruker]

Jeg har ikke engang bekjente som jeg ville sagt hei til hvis vi treffes på gaten. Hvorfor er det så viktig med venner?

Anonymkode: e539d...561

[AnonymBruker]

Jeg har ikke engang bekjente som jeg ville sagt hei til hvis vi treffes på gaten. Hvorfor er det så viktig med venner?

Anonymkode: e539d...561

Fy f*** så trist! Stakkars!

Anonymkode: 96b48...be5