Mitt barn sørger

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som har tildels store utfordringer knyttet opp mot følelser og kommunikasjon. Barnet har bare en venn som h*n er med hver dag på skolen. Og 2 andre innimellom. Nå skal dette barnet han er med hver dag flytte fra Norge til sitt hjemland på mandag. Barnet mitt er helt knust. Og jeg føler meg fullstendig hjelpeløs. Jeg vet jeg ikke kan ta vekk sorgen. Og det er helt forferdelig. Jeg er der for barnet, lar h*n gråte, møter han i sorgen og viser at jeg ser at dette er vanskelig.

Er det noe mer jeg kan gjøre? Å holde kontakt med det andre barnet er ikke mulig da ingen i barnets familie snakker norsk, så språket vil bli fort glemt.

Jeg har akkurat lagt i flere timer å trøstet, bekreftet, holdt rundt og tilslutt klart å få h*n til å sove. Hvor går jeg fra her? Trenger virkelig litt hjelp til å finne veien videre, for å hjelpe barnet mitt på best mulig måte.

Anonymous poster hash: 9f0d4...477

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du en blanding av h*n og han? Veldig irriterende... Ellers vet jeg ikke hva du kan gjøre, dere kan jo kanskje se på bilder av landet vennen skal til og snakke mye om det? :-) Og oppmuntre til å være sosial med andre

Anonymous poster hash: 5bcce...cf9

[AnonymBruker]

Hvorfor skriver du en blanding av h*n og han? Veldig irriterende... Ellers vet jeg ikke hva du kan gjøre, dere kan jo kanskje se på bilder av landet vennen skal til og snakke mye om det? :-) Og oppmuntre til å være sosial med andre

Anonymous poster hash: 5bcce...cf9

Fordi jeg prøvde å anonymisere så godt som mulig,men en plass glapp det. Vi oppfordrer hele tiden til å være med andre, og legger til rette for det. Men når problemer med kommunikasjon er der lager det problemet ift vennskap. TS

Anonymous poster hash: 9f0d4...477

[AnonymBruker]

Et lite tips; Endre kjønn neste gang. Det anonymiserer mer enn nok. 

 

Hvor gammelt er barnet, sånn ca? Forskjell på 7 og 10.

Men hva med å skrive brev til vennen? Og "late som" at dere sender og du skriver svar tilbake. Etter en stund så går det jo over å barnet da "glemmer" denne vennen... Dersom det går an med tanke på alderen da... Ellers så er det eneste du kan gjøre er å prate, og forklare og lytte på det hun (eller han) har å si. 

 

Anonymous poster hash: b8817...062

[AnonymBruker]

Et lite tips; Endre kjønn neste gang. Det anonymiserer mer enn nok.

Hvor gammelt er barnet, sånn ca? Forskjell på 7 og 10.

Men hva med å skrive brev til vennen? Og "late som" at dere sender og du skriver svar tilbake. Etter en stund så går det jo over å barnet da "glemmer" denne vennen... Dersom det går an med tanke på alderen da... Ellers så er det eneste du kan gjøre er å prate, og forklare og lytte på det hun (eller han) har å si.

Anonymous poster hash: b8817...062

Takk for tips. Han er 8 år. Jeg tror ikke jeg har samvittighet til å lure han på den måten. Det føles ikke riktig for meg, rett og sett for at jeg vet at hadde noen lurt meg på den måten ville jeg aldri stolt på de igjen.

Anonymous poster hash: 9f0d4...477

[tingeling]

Hvis barna er åtte tenker jeg at de helt klart kan holde kontakt via mail/ brev/ skype. Og jeg tenker at man kan fokusere på hvor gøy det er å kjenne noen i et helt annet land, lære om det landet osv. Kjenner du foreldrene slik at du kan alliere deg med dem? Det kan hende de ønsker at gutten vedlikeholder norsk.

Ellers ville jeg alliert meg med læreren ift å hjelpe gutten å bli kjent med andre, kanskje kan læreren tipse om noen hun/han tror kan passe godt sammen med barnet ditt og så kan dere voksne dytte dem i riktig retning?

[AnonymBruker]

Hvis barna er åtte tenker jeg at de helt klart kan holde kontakt via mail/ brev/ skype. Og jeg tenker at man kan fokusere på hvor gøy det er å kjenne noen i et helt annet land, lære om det landet osv. Kjenner du foreldrene slik at du kan alliere deg med dem? Det kan hende de ønsker at gutten vedlikeholder norsk.

Ellers ville jeg alliert meg med læreren ift å hjelpe gutten å bli kjent med andre, kanskje kan læreren tipse om noen hun/han tror kan passe godt sammen med barnet ditt og så kan dere voksne dytte dem i riktig retning?

Jeg og skolen jobber med å koble han opp mot andre spesifike barn. Dette har vi jobbet med lenge. Det er noe framgang men det går seint.

Jeg kjenner ikke moren, kun hilser når vi møtes. Moren kan ikke norsk og lite engelsk. Jeg kan ikke morsmålet deres. Så det er en god idé men jeg ser ikke hvordan dette kan løse I praksis. Jeg tror eneste jeg kan gjøre er å hjelpe han gjennom tapet av bestevennen. Men er usikker på hvordan gi han god nok hjelp I å takle sorgen. TS

Anonymous poster hash: 9f0d4...477

[Jolene]

 

Et lite tips; Endre kjønn neste gang. Det anonymiserer mer enn nok. 

 

Hvor gammelt er barnet, sånn ca? Forskjell på 7 og 10.

Men hva med å skrive brev til vennen? Og "late som" at dere sender og du skriver svar tilbake. Etter en stund så går det jo over å barnet da "glemmer" denne vennen... Dersom det går an med tanke på alderen da... Ellers så er det eneste du kan gjøre er å prate, og forklare og lytte på det hun (eller han) har å si. 

 

Anonymous poster hash: b8817...062

 

Dette er bare stygt gjort mot barnet. Å lure barn på den måten der, er jo bare slemt gjort.

 

TS: Hva med at barnet får den nye adressen til vennen sin? Da kan de i så fall skrive brev? Ellers så har man jo internett mtp mail og skype. Oppmuntre barnet til å lære om landet til vennen sin som en annen skrev over. Prøv å få det til å være spennende å kjenne noen som bor i et annet land enn Norge

Endret 16. juni 2015 av Jolene

[Ciara]

I utgangspunktet tenker jeg at du ikke får gjort mer enn du allerede gjør. Du er der for ham, og dessverre opplever barn tap vi ikke får gjort noe med.

Men du skriver også at barnet ditt har ekstra utfordringer med følelser og kommunikasjon. Jeg vet ikke hva du legger i det og hvilke konsekvenser det får i denne situasjonen. Om du blir bekymret for barnet ditt er det ingenting i veien for å snakke med fagfolk om dette.

Håper det går greit!

[minister-mio]

Et lite tips; Endre kjønn neste gang. Det anonymiserer mer enn nok.  Hvor gammelt er barnet, sånn ca? Forskjell på 7 og 10.Men hva med å skrive brev til vennen? Og "late som" at dere sender og du skriver svar tilbake. Etter en stund så går det jo over å barnet da "glemmer" denne vennen... Dersom det går an med tanke på alderen da... Ellers så er det eneste du kan gjøre er å prate, og forklare og lytte på det hun (eller han) har å si.   Anonymous poster hash: b8817...062

er du ikke riktig klok?

Tror det er viktig at ts anerkjenner sorgen og er der for barnet sitt med en skulder å gråte på. Så kan heller "livet gå videre" når barnet får situasjonen litt på avstand

[AnonymBruker]

Når barna våre har det vondt blir vi foreldre fortvilte, det er vanskelig å se på. Det som er viktig å huske på er at slike sorger som ditt barn opplever nå er og skal være en del av livet. Og det er vi utrustet til å takle.

Derfor synes jeg at du skal trøste barnet når han viser at han trenger det, møte han, men ikke ha for mye fokus på dette ellers... Da risikerer du at du gjør det enda verre enn det er.

En sorgreaksjon når man "mister" en venn er helt normalt, men ingenting vi voksne skal "dyrke" eller gå spesielt langt inn i. Man bør snakke om at noen ganger får man ikke beholde mennesker som man har blitt glad i, men at man kan få det bra likevel. Barnet ditt trenger å høre at dette skal gå bra, uten at man bagatelliserer tapet selvfølgelig.

Husk at det er vi voksne som viser vei for barna våre i livet. Vi må tåle at de skal møte utfordringer. Dersom du lar hans fortvilelse bli din fortvilelse kan det være vanskelig for han å tro at dette vil bli bedre med tiden. Lykke til :-)

Hilsen ei som jobber med barn i krise.

Forresten veldig lurt at dere jobber med å koble han opp mot andre barn. Ha is i magen, dette vil gå bra.

Anonymous poster hash: c2134...38c

[AnonymBruker]

I utgangspunktet tenker jeg at du ikke får gjort mer enn du allerede gjør. Du er der for ham, og dessverre opplever barn tap vi ikke får gjort noe med.

Men du skriver også at barnet ditt har ekstra utfordringer med følelser og kommunikasjon. Jeg vet ikke hva du legger i det og hvilke konsekvenser det får i denne situasjonen. Om du blir bekymret for barnet ditt er det ingenting i veien for å snakke med fagfolk om dette.

Håper det går greit!

Det har kanskje vært lurt å snakke med fagfolk om dette. Han er for tiden under utredning for asperger. Så forandringer er og en ting som skaper vansker for han. TS

Anonymous poster hash: 9f0d4...477

[AnonymBruker]

Det har kanskje vært lurt å snakke med fagfolk om dette. Han er for tiden under utredning for asperger. Så forandringer er og en ting som skaper vansker for han. TS

Anonymous poster hash: 9f0d4...477

Det er helt klart lurt å drøfte situasjonen med de fagfolkene som er med i utredningen, slik at du får råd om hvordan du kan støtte han gjennom sorgprosessen på beste måte.

Anonymous poster hash: c2134...38c

[Gjest Mrs. Random Nick]

Det er nå en gang slik at man mister venner gjennom livet av ulike årsaker. Det er trist når det skjer, men selv om det er hardt å lære det når man er såpass "liten" må man dessverre gjennom lignende tilfeller flere ganger i løpet av livet mest sannsynligvis.

 

Jeg er klar over at Google Translate ikke er det aller beste mtp oversettelse, men kunne det vært en idé at du og det andre barnets foreldre satte dere sammen med en data for å prøve å kommunisere via det mtp muligheter for å bruke Skype når de har flyttet/sjekke om de har kunnskap/muligheten til å bruke det?

 

Det går jo an at du og ditt barn lager et lite "minnealbum" til det andre barnet med bilder av de to sammen, ditt barn (kanskje på sitt eget rom), skolen etc. med adressen og tlf.nr. deres oppi?

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du gjør dette riktig.Man kan ikke gjøre mer enn å møte sorgen, og la de få rom til å sørge.

 

Kjenner du, eller kan bli kjent med, noen andre som snakker morsmålet til gutten? Da kunne gutten din skrevet brev på norsk, som vedkommende oversatte til morsmålet før de ble sendt, så kunne gutten svart på morsmålet, og dere fått brevet oversatt her hjemme. Det er uansett trist når venner flytter langt unna, men det vil nok føles litt bedre hvis de fortsatt kan ha en viss kontakt. Samtidig er det mye god læring i å klare å holde kontakt med noen som bor langt unna, og det kan være spennende å lære mer om et fremmedland.

Anonymous poster hash: c9c38...fe6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at ting raskt blir bedre etter han faktisk har flyttet. Nå gruer gutten din seg, og tenker seg hvor fælt det blir. Men hverdagen uten vennen blir fort en vane, og dere er flinke til å legge til rette for nye vennskap. Kanskje han tilogmed blir flinkere og mer interessert i å være med andre nå? Man kan bli litt asosial nesten av å ha en bestevenn. Husker jeg og ei jente var veeeldig nære på barneskolen. Så ble hun syk en periode, og jeg ble plutselig kjent med de andre i klassen!

Siden han bare er 8år, ville jeg også prøvd å avlede de negative tankene. Snakke om at de kan være brevvenner. Kanskje planlegge en morsom kinotur dere kan ta ham med på. Planlegge fest for ham i klassen før han drar osv. Og også finne på gøyale ting bare dere familien eller med noen andre dere kjenner. Lag vafler, dra på lekeland. Ikke bare ligg inntil ham og la han gråte liksom...

Anonymous poster hash: 3f695...a08