Å innrømme følelsene...

[AnonymBruker]

Hvordan var det? Var du klar, ventet du lenge eller måtte du presse deg? Lettet det trykket? Ble det som du fryktet (avvist) eller posetiv overaskelse?

Anonymous poster hash: 1b457...04e

[AnonymBruker]

han måtte presse meg. men han hadde meget god tålmodighet med meg. jeg hater egentlig å snakke om følelser.

Anonymous poster hash: 2f092...66b

[AnonymBruker]

han måtte presse meg. men han hadde meget god tålmodighet med meg. jeg hater egentlig å snakke om følelser.

Anonymous poster hash: 2f092...66b

Men min vet ikke om følelsene....

Anonymous poster hash: 1b457...04e

[AnonymBruker]

jeg ventet vel i ca 1 år før jeg innrømmet følelsene mine. og fikk egentlig den responsen jeg ventet, han var ikke forelsket i meg, men kunne fint ligge med meg. Ble såret som bare juling og hadde vel 1 liten mnd som var skikelig vond og kjip, hvor han var på hjernen min 24/7 men etter hvert ble det litt og litt bedre, og nå merker jeg at jeg helst skulle ønske at han kunne ombestemme seg. men jeg forventer ikke at han kommer til å gjøre det, så har begynt å se fremover igjen og opplever at å tenke meg en fremtid med en annen mann, ikke er feil det heller  

Anonymous poster hash: 953a5...8c1

[AnonymBruker]

han måtte presse meg. men han hadde meget god tålmodighet med meg. jeg hater egentlig å snakke om følelser. Anonymous poster hash: 2f092...66b

Han måtte presse deg? Etter hvor lenge da, 6-7 år?

Anonymous poster hash: 2b8b1...513

[AnonymBruker]

Han måtte presse deg? Etter hvor lenge da, 6-7 år?

Anonymous poster hash: 2b8b1...513

haha nei hadde ikke holdt på mer et 6 mnd eller noe men kjent hverandre mange år. 

Anonymous poster hash: 2f092...66b