6 åring som ikke hører etter

[AnonymBruker]

Vi har en gutt som fyller 6 år til høsten. Han er en veldig smart og oppegående gutt og han er jo egentlig en veldig flink gutt. Det han ikke er flink til er å høre etter og ta til seg beskjeder. Han er vrang og fryktelig sta.

 

Vi føler vi har prøvd alt, vi har tatt fra han ting han liker å drive med som feks ipaden for den utløste bare sinne og frustrasjon for han ville ikke høre når vi sa at nå er det nok spilling. Han protesterer i alle ledd kle på seg, spise, ta på sko, ta på jakke. Går vi til barnehagen vil han kjøre, kjører vi vil han gå.

 

Han maser om mat etter bhg mens jeg lager middag, jeg sier at mamma lager middag nå så snart skal du få mat. Når middagen kommer på bordet er han ikke sulten, liker ikke vil ikke ha, han får ikke noe annet og vi sier at nei spiser du ikke er du ikke sulten. Så går det en liten stund, så er han sulten igjen, tørst osv. Han flyr ut og inn av kjøkkenet maser og maser.

 

Legging er også et kapittel for seg selv, enda vi sier i fra at det er kun en historie også så synger vi. Han står opp igjen og kommer i trappa og skal si noe. Nå i det siste har han blitt mer uoppdragen i barnehagen også, stikker av på tur og nekter å høre. Vi har et barn til også, men det er mye yngre og han er ikke sjalu.

 

Høres dette normalt ut? Hva kan vi gjøre som vi ikke allerede gjør? 

Anonymous poster hash: 704e5...8c0

[AnonymBruker]

for meg høres dette ut som " alle oppmerksomhet er bra oppmerksomhet" har han fått masse negativ oppmerksomhet i det siste.

 

Jeg selv har gått på et kurs som heter Dialog og det handler om å snakke med barnet.

Ikke heve stemmen og alltid lytte til hva barnet har å si.

 

bruk spesiell tid sammen med han "alene kvalitetstid"  kanskje er hans mas på kjøkkenet egentlig er hans måte å spørre om han kan få hjelpe til på.

 

Det er vanskelig å gi råd når man ikke vet hele situasjonen, men dere kan i hvertfall finne mer ut om dialog og prøve å bruke det. Hadde en på kurset som var i samme situasjon, og etter at hun brukte dialog aktivt ble situasjonen bedre.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 30217...d3d

[AnonymBruker]

TS : Ja desverre blir det mye negativ oppmerksomhet da han pusher og pusher grensene til vi blir sinte på han. Det er veldig slitsomt å måtte vi samme beskjed gang på gang uten at det synker inn. Vi starter jo ikke med å kjefte, vi snakker til han på helt vanlig måte, men han hører ikke etter. 

 

Han er på samme måte i barnehagen også vil ikke høre på de voksne. Når vi prøver å si til han at han må høre på de voksne svarer han at det er ikke de voksne som bestemmer det er Politiet som bestemmer. Og kongen bestemmer over politiet.

 

Han er også veldig sjenert og i situasjoner som krever at han er i fokus eller hvor mange ser han så slår han seg enda mer vrang og vil gjemme seg. Det er ikke noe gøy å tvinge han inn i situasjoner han ikke liker, men noen ganger må man jo bare pushe de litt slik at de ser at det ikke er farlig. 

Anonymous poster hash: 704e5...8c0

[AnonymBruker]

Velkommen til vår verden ;-)

Vi har ei jente på 6 som har vært frekk, svarer tilbake, nekter, hyler og roper når ting ikke går hennes vei.

Ho vil ikke ha noe annet enn snop og kjeks, vil ikke legge seg, vil ikke dusje.

Dette har vært slitsomt.

Jeg har barne og ungdom som bakgrunn(mange år siden nå), vi har prøvd alle virkemidler.

Det som til sist funket var å fokusere på positiv adferd(kom på at d har jeg hatt om på skolen den gang).

Vi sluttet å kjefte, ble d uenigheter overså vi det når ho måtte gjøre som vi sa.

Når ho kunne få valget lot vi ho velge.

Feks. "Nå skal vi kle på oss jakke og sko og ut i bilen Tuva."

"Jeg vil ikke. Jeg kommer ikke til å være med!!" Svarer ho trassig.

Vi sa ikke noe på d, jeg kler på meg, søsteren som er eldre kler på seg, så finner jeg skoene og sier "her har jeg satt skoene dine og jakken ligger på benken"

Mens jeg sakte lukker skap, finner nøkler og finner på noe å gjøre, kommer ho ruslende og kler på seg.

Skal også sies at vi har hatt samme scenario der ho ikke har komt.

Da har jeg bare lagt sko og jakke i vesken min, gått rolig inn uten å si noe og tatt henne på armen og ut i bilen(hylende og skrikende)

Men er du konsekvent funker d.

Det aller viktigste blir å rose positiv adferd, overdrevent mye!

I barnehagen kan nok d samme funke.

Når det kommer til legging har vi lest eventyr, snakket litt og sakt god natt. Påpeker og at det ikke er greit å komme opp igjen, nå er d natt.

Kommer ho da opp har vi bare tatt henne i hånden å ledet henne inn på rommet og opp i sengen, uten å trekke en mine eller si eller svare på noe.

Beklager langt innlegg, håper dere finner ut av det.

Vet akkurat hvor slitsomt den hjemme situasjonen kan være.

Husk masse kjærlighet og varme ord :-)

Anonymous poster hash: 7dfb6...c08

[AnonymBruker]

Velkommen til vår verden ;-)

Vi har ei jente på 6 som har vært frekk, svarer tilbake, nekter, hyler og roper når ting ikke går hennes vei.

Ho vil ikke ha noe annet enn snop og kjeks, vil ikke legge seg, vil ikke dusje.

Dette har vært slitsomt.

Jeg har barne og ungdom som bakgrunn(mange år siden nå), vi har prøvd alle virkemidler.

Det som til sist funket var å fokusere på positiv adferd(kom på at d har jeg hatt om på skolen den gang).

Vi sluttet å kjefte, ble d uenigheter overså vi det når ho måtte gjøre som vi sa.

Når ho kunne få valget lot vi ho velge.

Feks. "Nå skal vi kle på oss jakke og sko og ut i bilen Tuva."

"Jeg vil ikke. Jeg kommer ikke til å være med!!" Svarer ho trassig.

Vi sa ikke noe på d, jeg kler på meg, søsteren som er eldre kler på seg, så finner jeg skoene og sier "her har jeg satt skoene dine og jakken ligger på benken"

Mens jeg sakte lukker skap, finner nøkler og finner på noe å gjøre, kommer ho ruslende og kler på seg.

Skal også sies at vi har hatt samme scenario der ho ikke har komt.

Da har jeg bare lagt sko og jakke i vesken min, gått rolig inn uten å si noe og tatt henne på armen og ut i bilen(hylende og skrikende)

Men er du konsekvent funker d.

Det aller viktigste blir å rose positiv adferd, overdrevent mye!

I barnehagen kan nok d samme funke.

Når det kommer til legging har vi lest eventyr, snakket litt og sakt god natt. Påpeker og at det ikke er greit å komme opp igjen, nå er d natt.

Kommer ho da opp har vi bare tatt henne i hånden å ledet henne inn på rommet og opp i sengen, uten å trekke en mine eller si eller svare på noe.

Beklager langt innlegg, håper dere finner ut av det.

Vet akkurat hvor slitsomt den hjemme situasjonen kan være.

Husk masse kjærlighet og varme ord :-)

Anonymous poster hash: 7dfb6...c08

 

Misforstå meg rett, men det er godt å høre at det er andre i samme situasjon. Man begynner jo å lure på om det kan være noe adferdsvansker inne i bildet. 

 

Han har vært håpløs med påkledning for han vil helst slippe, det er jo selvfølgelig enklest for han å slippe. Vi har blitt mye strengere på det nå at vi går ikke ut døra om han ikke kler på seg selv. Det ender ofte i genseren bakfrem og vrange sokker, men det blåser jeg i. Så lenge han kler på seg selv. I gangen er det også hjelp meg, jeg vil ikke, og jeg har som deg tatt med meg skoene, men da hyler han enda verre. og han har mer enn engang sittet ute og tatt på seg sko. Det er urettferdig at jeg kan gå med joggesko, mens han må ha på støvler bla så han protesterer. 

 

Ja vi får prøve å bare overse tullball og fokusere masse på det positive. =)

Anonymous poster hash: 704e5...8c0

[AnonymBruker]

Dette høres da helt normalt ut, og vil mest sannsynlig gå over etter hvert. Men hvorfor tar dere fra han ting han liker da? Og hvorfor kan dere ikke bare hjelpe han med påkledningen da (så går ting fortere også), dere kommer uansett ikke til å fortsette med det for alltid. Og ikke glem at han bare er 6 år da (og kanskje vil være liten litt lenger).... Gutter er ofte slik:)

Anonymous poster hash: ce99a...19b

[AnonymBruker]

 

Dette høres da helt normalt ut, og vil mest sannsynlig gå over etter hvert. Men hvorfor tar dere fra han ting han liker da? Og hvorfor kan dere ikke bare hjelpe han med påkledningen da (så går ting fortere også), dere kommer uansett ikke til å fortsette med det for alltid. Og ikke glem at han bare er 6 år da (og kanskje vil være liten litt lenger).... Gutter er ofte slik:)

Anonymous poster hash: ce99a...19b

 

Ja jeg håper også at det vil gå over etterhvert…ikke noe ville vært bedre enn det.

 

Vi tar ikke fra han ting kun for å ta de, det er jo for å gi han konsekvenser for å ikke høre etter. Vi har prøvd å begrense ipad tiden, noe som ikke gikk for det førte til voldsomme raseriutbrudd. Derfor er det bedre å ta den helt bort for en lang stund. Vi kan jo ikke bare true med å ta den og ikke gjøre det feks for da skjønner han at mamma og pappa kun kommer med tomme trusler. Når vi tok fra han ipaden nå for ca 3 uker siden har han faktisk begynnt å leke veldig fint igjen, noe han nekta før, det var bare ipad han ville drive med. 

 

Og dette med påkledning; han må jo lære seg å kle av og på seg selv når han kun har få mnd igjen til han skal starte på skolen. Der er det jo ingen som kan hjelpe han med klær, sko og jakke feks. Han må jo lære seg å bli mer selvstendig uten at noen skal måtte mase på at han skal kle på seg. Han er fortsatt liten det vet jeg og jeg prøver å ikke stille for store krav til han. Han er født seint på året og er kun 5 år når skolen begynner så det er jo tidlig, andre i klassen er jo 6,5 når de starter på skolen.

Anonymous poster hash: 704e5...8c0