AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #1 Skrevet 15. juni 2015 Hadde du turt å satset og sett? Eller ville du bare avsluttet før det ble noe mer?Anonymous poster hash: c13b7...aa7
Gjest Caress Skrevet 15. juni 2015 #2 Skrevet 15. juni 2015 Angst er ikke så ille. Altså jeg bagatelliserer det ikke, men det er meget mulig å være et bra menneske selv om man har det og i tillegg er det noe som i de fleste tilfeller kan jobbes med. Så ja absolutt! Men det spørs egentlig helt på i hvilken grad det er snakk om og hvorvidt personen er innstilt på å jobbe med det. Hadde ikke gått i lengden med en som ikke kunne forlate huset. 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #3 Skrevet 15. juni 2015 Angst er så forskjellig. Jeg ville nok ikke gitt henne opp uten videre. Hun kan kanskje kreve mer, men også gi mer. Anonymous poster hash: 7f89d...fe1 2
Okapi Skrevet 15. juni 2015 #4 Skrevet 15. juni 2015 Det er ingen dealbreaker i seg selv. Spørs helt på hvordan det utartet seg, og hvordan hun hadde håndtert det. Er klin sprø selv, så trenger også litt forståelse i retur. 6
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #5 Skrevet 15. juni 2015 Angst kan fikses. Anonymous poster hash: de1f9...5ef
Okapi Skrevet 15. juni 2015 #6 Skrevet 15. juni 2015 Angst kan fikses. Anonymous poster hash: de1f9...5ef Noen ganger, det spørs hva som ligger til grunn for det. Det heller ikke gitt at man finner en god løsning selv om det er teoretisk mulig. 2
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #7 Skrevet 15. juni 2015 Angst er ikke så ille. Altså jeg bagatelliserer det ikke, men det er meget mulig å være et bra menneske selv om man har det og i tillegg er det noe som i de fleste tilfeller kan jobbes med. Så ja absolutt! Men det spørs egentlig helt på i hvilken grad det er snakk om og hvorvidt personen er innstilt på å jobbe med det. Hadde ikke gått i lengden med en som ikke kunne forlate huset. Hva slags innlegg er dette? Det er meget mulig å være et bra menneske selv om man har det? Om man er et bra menneske eller ikke har da ikke noe som helst med en diagnose å gjøre? Anonymous poster hash: a84a8...581 7
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #8 Skrevet 15. juni 2015 Angst kan fikses. Anonymous poster hash: de1f9...5ef Ikke alltid dessverre, har to familiemedlemmer som har hatt det gjennom hele livet.Anonymous poster hash: c6a64...4bd 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #9 Skrevet 15. juni 2015 Ikke alltid dessverre, har to familiemedlemmer som har hatt det gjennom hele livet.Anonymous poster hash: c6a64...4bd Men man kan lære seg mange teknikker for å takle det bedre i hverdagen. Absolutt ikke en dealbreaker for meg. Anonymous poster hash: 7a541...4cf
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #10 Skrevet 15. juni 2015 Jeg har angst, og kanskje ikke helt enkelt å være med. Men ingen vits å gi opp et menneske selv med angst, angst kan dempes med angstdempende medikamenter eller hjelpes med psykisk helseteam.. Spørs hvor stor grad angsten er, og hvordan personen ønsker å motta hjelp på.. Anonymous poster hash: e9d59...408 1
Gjest Caress Skrevet 15. juni 2015 #11 Skrevet 15. juni 2015 Hva slags innlegg er dette? Det er meget mulig å være et bra menneske selv om man har det? Om man er et bra menneske eller ikke har da ikke noe som helst med en diagnose å gjøre? Anonymous poster hash: a84a8...581 Tenkte meg den der kom ja.. Poenget mitt var at angst sjeldent går utover verdier, personlighet og slike ting. For jo, diagnoser kan ha ganske stort innspill på hvordan en person er. 3
Arca Skrevet 15. juni 2015 #12 Skrevet 15. juni 2015 Spørs på mange ting - alvorlighet, varighet, villighet til å få hjelp og arbeide det det, hvor mye det går ut over andre rundt en, og ikke minst om det er knyttet til andre psykiske lidelser eller problemer.
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2015 #13 Skrevet 16. juni 2015 Det preger hverdagen, likevel ser jeg fremskritt når hun føler seg trygg. Hun jobber aktivt med eksponering hele tiden, så hun vil gjerne bli bedre. Hun blir nok ikke kvitt det, men lærer seg å leve med det.Anonymous poster hash: c13b7...aa7
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2015 #14 Skrevet 16. juni 2015 Jeg kjente en som hadde hatt angst hele livet. Når han fikk rett medisin i en alder av 30 ble han en ny person. All angsten forsvant og han kunne leve normalt. Anonymous poster hash: 48713...16d
Becka Skrevet 16. juni 2015 #15 Skrevet 16. juni 2015 Det er faktisk utrolig mange som sliter med en eller annen form for angst i denne verden. Så her kommer det litt an på i hvilken grad. Er angsten en stor del av hverdagen, og hun sliter, så kan dette også bli svært slitsomt for deg, å du burde vite hva du går inn i. Men er det noe hun er klar over, og jobber med, så trenger ikke dette være noen deal breaker. Som sagt, mange har angst, og mange uten at det ses. Får hun rett hjelp, så kan mange fint leve ganske normalt med litt angst.
Sweet77 Skrevet 16. juni 2015 #16 Skrevet 16. juni 2015 Det preger hverdagen, likevel ser jeg fremskritt når hun føler seg trygg. Hun jobber aktivt med eksponering hele tiden, så hun vil gjerne bli bedre. Hun blir nok ikke kvitt det, men lærer seg å leve med det.Anonymous poster hash: c13b7...aa7 Da må du kjenne på det sjøl. Du kjenner henne jo, liker henne, kaller henne drømmedama, hvis du kan leve fint med sånn det er nå og du liker personligheten hennes så kan det jo bare bli enda bedre etter hvert som hun gjør framskritt med den delen der. Eneste du må vite at du vil være der for henne og backe henne opp når hun har disse kampene med seg selv, men hvis du kan det nå og du kjenner at du gjerne vil fortsette med å være den personen for henne så ser jeg ikke hvorfor det skulle være noe problem. Hun virker jo som en person som tar ansvar for sine egne utfordringer, det er et kjempepluss enten man har angst eller ikke. Nok av de som ikke gjør det, de blir fort jævlig mye mer slitsomme å leve med i lengden enn en person med angst og som tar ansvar for seg selv noen gang kommer til å bli.
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2015 #17 Skrevet 16. juni 2015 Litt angst er bare sunt. Om dette hadde vært til hinder for et forhold, hadde kommet an på funksjonsnivået til vedkommende. Jeg sliter selv med psykiske lidelser (inkl. angst), så kan en del om det. Anonymous poster hash: b00bb...7a4
smartbimbo Skrevet 16. juni 2015 #18 Skrevet 16. juni 2015 Drømmemannen min har angst. Vanskelig i starten, men så verdt det. 2
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2015 #19 Skrevet 18. juni 2015 Hva er avskrekkende for en evn. partner med en person som har angst? Angsten min er det jo bare jeg som blir påvirket av. Det hender en gang i blandt at de rundt meg får noen snodige høye tanker eller spørsmål om jeg er usikker og tenker for mye, men dette er jo ikke noe som man ville tro plagde de. Har også en venn som plutselig kan gå fra et sted fordi telefonen hennes ringer, så om jeg går fra et sted for at angsten setter inn så har jeg faktisk ikke tenkt at det kan oppleves negativt for noen andre. Anonymous poster hash: 539b3...285
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2015 #20 Skrevet 18. juni 2015 Hva er avskrekkende for en evn. partner med en person som har angst?Angsten min er det jo bare jeg som blir påvirket av. Det hender en gang i blandt at de rundt meg får noen snodige høye tanker eller spørsmål om jeg er usikker og tenker for mye, men dette er jo ikke noe som man ville tro plagde de. Har også en venn som plutselig kan gå fra et sted fordi telefonen hennes ringer, så om jeg går fra et sted for at angsten setter inn så har jeg faktisk ikke tenkt at det kan oppleves negativt for noen andre. Anonymous poster hash: 539b3...285 Da påvirker det deg og de rundt deg litt mindre enn min drømmedame;) Hun er fremdeles så tidlig i behandling at det er tungt å stå for mye i angsten, men jeg antar at det blir lettere for hver gang hun står litt mer i det. Anonymous poster hash: c13b7...aa7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå