Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 16 år som vurderer sterkt å flytte ut, men vurderer fordeler og ulemper opp mot hverandre. Hva ville dere gjort i min situasjon? I dette huset har jeg opplevd å bli slått og sparket av et nært familiemedlem (ikke de jeg bor med, relax), har slitsomme/slemme naboer som forteller meg at mamma vil ta selvmord pga meg (noe som ikke stemmer), og jeg har ofte flashbacks av hendelsen med voldsepisoden.

 

Fordeler:

- Lillebror på 5 får sitt eget rom (vi har bare 2 rom, så han deler med mamma)

- Jeg får mitt eget sted

- Jeg slipper naboene mine

- Jeg slipper alle flashbacksene (håper jeg)

 

Ulemper:

- Det er dyrt, og det blir knapt med mat

- Det blir litt ensomt

- Jeg får ikke se mamma og lillebror hver dag

 

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: c3529...3cf

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en jente på 16 år som vurderer sterkt å flytte ut, men vurderer fordeler og ulemper opp mot hverandre. Hva ville dere gjort i min situasjon? I dette huset har jeg opplevd å bli slått og sparket av et nært familiemedlem (ikke de jeg bor med, relax), har slitsomme/slemme naboer som forteller meg at mamma vil ta selvmord pga meg (noe som ikke stemmer), og jeg har ofte flashbacks av hendelsen med voldsepisoden.

Fordeler:

- Lillebror på 5 får sitt eget rom (vi har bare 2 rom, så han deler med mamma)

- Jeg får mitt eget sted

- Jeg slipper naboene mine

- Jeg slipper alle flashbacksene (håper jeg)

Ulemper:

- Det er dyrt, og det blir knapt med mat

- Det blir litt ensomt

- Jeg får ikke se mamma og lillebror hver dag

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: c3529...3cf

Jeg ville valgt å bo hjemme en stund til. Når du er 16 har du vel ikke fast jobb, og jobber du tjener du mest sannsynlig ikke så mye. Å bo alene er utrolig dyrt. Det er også utrolig mye jobb med å bo hjemme.

Du sier du har blitt slått hjemme, men ikke av de du bor med. Trives du godt med lillebroren din og moren din foreslår jeg du blir hjemme og heller prøver å eventuelt få hjelp av en psykolog til å bli kvitt flashbackene.

Anonymous poster hash: 1ccaa...169

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt å bo hjemme en stund til. Når du er 16 har du vel ikke fast jobb, og jobber du tjener du mest sannsynlig ikke så mye. Å bo alene er utrolig dyrt. Det er også utrolig mye jobb med å bo hjemme.

Du sier du har blitt slått hjemme, men ikke av de du bor med. Trives du godt med lillebroren din og moren din foreslår jeg du blir hjemme og heller prøver å eventuelt få hjelp av en psykolog til å bli kvitt flashbackene.

Anonymous poster hash: 1ccaa...169

Jeg hadde fått 11000,- i mnd, så penger er ikke et problem sånn sett.

Anonymous poster hash: c3529...3cf

[AnonymBruker]

dytter

Anonymous poster hash: c3529...3cf

[AnonymBruker]

Bli hjemme og spar penger,kjære deg. 16 000 er ikke all verden.

Så voksen at du kan bo alene har du all tid i verden til.

Lykke til uansett hva du velger:)

Anonymous poster hash: 72b8d...435

[AnonymBruker]

Dere kunne ikke flyttet alle sammen da, eller eier moren din leiligheten? Dere trenger jo ikke flytte så langt, bare til et annet nabolag. Hvis en stor del av problemet er flashbacks og dårlige naboer høres det ikke ut som et blivende sted for noen av dere.

 

Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, og jeg har for så vidt aldri angret, men samtidig lurer jeg jo litt på hvordan ting hadde vært om jeg hadde blitt boende. Jeg mistet bl.a. kontakt med alle vennene mine (dette var før e-mail og mobil, så gammel er jeg ).

 

Du må vel flytte ganske langt for å ha rett på borteboerstipend, eller kan du få papirer på at det ikke er bra for deg å bli boende der dere bor nå? Hvordan blir økonomien til moren din om du flytter ut? Ikke at jeg mener det er ditt problem, men ettersom dere bor tre stykker på en treroms antar jeg hun ikke har veldig god økonomi. Er farsbidrag og barnetrygd med i de 11000, eller kun stipend?

Anonymous poster hash: e5d5e...c06

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er noe du bør diskutere med fagfolk som kjenner deg. Når du er så traumatisert at du opplever flashbacks, trenger du profesjonell hjelp. Jeg kan absolutt forstå behovet for å komme unna leiligheten som det er knyttet så mange vonde minner til, men samtidig er jeg redd du går på en smell hvis du tror alt blir bra bare du kommer deg unna. Man trenger ikke være på det stedet traumet skjedde for å få flashbacks, de kan utløses av hva som helst som minner om traume. En lukt kan være nok, eller at du selv tenker på traumet.Man kan ikke alltid styre tankene sine. Det vil antagelig være mindre som minner deg om traumet et annet sted, og det er derfor ikke usannsynlig at du vil få ferre flashbacks, men jeg tror du lurer deg selv hvis du innbiller deg at de kommer til å forsvinne helt. Se for deg deg selv alene på en liten hybel, uten moren og broren din, når du får et flashback, og i tiden rett etter flaschbacket. Trenger du ikke noen å støtte deg til i den situasjonen?

 

Selv om du kanskje vil oppleve ferre symptomer hvis du flytter et annet sted, vil ikke problemet være løst, bare feid under teppet.Sånne ting har en tendens til å komme tilbake og plage deg senere, hvis du ikke tar tak i det og bearbeider det godt. Mitt råd til deg er derfor å bli boende, men samtidig oppsøke profesjonell hjelp til å takle problemene dine.

Anonymous poster hash: bf7e8...589