Hva ville dere tenkt om dette?

[AnonymBruker]

Min manns søster med familie (inkl mann og barn) har for noen måneder siden flyttet hjem til svigers. Dette fordi de ikke kommer seg inn på boligmarkedet og leiemarkedet er så dyrt. Opprinnelig var det snakk om for en kort periode, men nå er det visst permanent - med tanke om at de skal overta huset etterhvert. De betaler ikke leie eller strøm til svigers. De får barnevakt når det er behov for det, klesvask gjøres av svigermor og de spleiser på matbudsjettet. I forbindelse med at de flyttet inn har de delvis pusset opp og innredet en etasje i huset etter egne behov.

 

Min mann synes dette er kjempeflott. Jeg synes det er urettferdig og lar meg provosere. Jeg ville helt klart ikke gjort det samme selv, men jeg synes likevel at dette blir en veldig forfordeling av "goder" - både økonomisk og ikke minst med alle praktiske oppgaver og barnevakt... Vi bor i samme by, har flere barn - og kunne absolutt ha trengt en håndsrekning av og til vi også. Det er nok mye det som gjør at jeg føler dette blir så urettferdig. I tillegg til alle de tusenlappene de sparer på dette hver måned.

 

Vi klarer oss bedre enn dem økonomisk, men det er kun på grunn av min inntekt. Min mann tjener mye dårligere enn sin søster. Ikke at det skal bety noe, vi er jo en familie - men jeg føler nå likevel litt på det. 

 

Ungene våre reagerer også på det, og er misunnelig på søskenbarna som får se besteforeldrene så mye mer enn dem. Jeg hadde hatt stor forståelse for dette for en periode om det var noe kritisk som stod på, f.eks etter et samlivsbrudd, sykdom e.l. - men som en permanent løsning for å hjelpe dem økonomisk synes jeg dette er urettferdig. Min mann vil ikke diskutere dette med foreldrene da han mener det er uproblematisk. Jeg strever med å legge dette "dødt", men håper at jeg klarer det for husfredens skyld. I bunn og grunn er det jo bare fint at søsteren hans får den hjelpen! Hva ville dere tenkt? Jeg blir veldig takknemlig om noen kan hjelpe meg å tenke litt annerledes rundt dette.  Slik det er nå kjenner jeg at jeg er irritert og amper etter besøk hos svigers, og slik kan det jo ikke være i lengden...

Anonymous poster hash: 5123d...fe8

[AnonymBruker]

Om min bror og hans familie trengte hjelp fra våre foreldre så hadde jeg tenkt at det var supert. At de får hjelp hadde ikke hindret meg i å fortsatt ha et godt forhold til foreldrene våre, dra på besøk og ha en god kontakt.

Høres om som din mann og hans søster er nær - akkurat som meg og min bror. Smålighet og pirking på hvem som får mest hjelp gagner ingen. Om du er smart ligger du unna dette ør du risikerer å ødelegge et ellers godt forholdt (mest sannynlig ditt og mannen din sitt).

Anonymous poster hash: f460a...6b4

[minister-mio]

Du har ikke noe ønske om å flytte til svigers, men unner ikke svigerinna di å bo der heller?

Hvordan påvirker det egentlig deg at de bor der?

[Tante-Sofie]

Jeg tenker at mannen din er betraktelig rausere enn deg og at du ikke har noe med dette. Og ungene dine må du fortelle at ikke alt er rettferdig hele tiden. 

[AnonymBruker]

Dette er en sak med flere involverte, men du og din mann er ikke blant dem som skal ha noe å si i denne saken. Klart det blir "forfordeling" men sånn vil det være i en verden med utallige variabler som spiller inn. Mange familier har en eller flere av familiemedlemmene langt unna, men det betyr ikke at de som bor i nærheten av hverandre ikke skal få se hverandre så ofte som de ønsker, fordi det blir urettferdig for de som bor langt unna. Kanskje et dumt eksempel, men du må vel som et voksent menneske forstå at dette er en sak mellom din svigerinne og din svigerfamilie. Hvor de velger å bo, og hvem de velger skal få flytte inn er deres egen privatsak. Og hvordan de bruker sine egne penger har du overhodet ikke noe med!

Anonymous poster hash: f7f8a...403

[Gjest]

Ville ikke du gjort det samme om det var ditt barn som hadde problemer?

[AnonymBruker]

Oh my god, kvinner og deres misunnelse. Det er sykt...

Anonymous poster hash: b71c8...ec4

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hvorfor du skal føle deg forfordelt her. Er det ikke bra at svigerforeldrene dine lar dem få bo der så lenge de har behov for det?

Anonymous poster hash: 87358...41b

[AnonymBruker]

Så flott at det er så mange rause mennesker der ute! Jeg ønsker jo også å tenke som dere, men jeg synes det er vanskelig - det var derfor jeg startet denne tråden...

 

Jeg vet at verden er urettferdig, og jeg bør bare forsone meg med at slik er det. Det jeg føler mest på er behovet for barnevakt/avlasting. I tillegg til at vi har jobbet knallhardt og tatt mange tøffe prioriteringer for å få råd til huset vi har - slik at jeg føler på at de faktisk bare skal "få" (arve) dette er så urettferdig. Men slik er det jo. Noen arver mye av foreldrene sine, andre lite/ingenting. Jeg blir en bitter person om jeg skal la meg engasjere av slikt. Likevel synes jeg det er vanskelig. Jeg skammer meg over at jeg i det hele tatt har slike tanker. Hva skal en person som er født i Sudan tenke da, liksom? Jeg prøver å tenke slike "afrika-tanker", men det føles så fjernt i forhold til dette som er "her og nå"...

 

Noen som har følt noe på det samme og som kan komme med råd om hvordan endre tankene rundt dette? 

 

TS

Anonymous poster hash: 5123d...fe8

[prill]

Du kan også se det slik at du er den heldige her, du slipper å flytte hjem og du klarer deg selv økonomisk. Ville mye heller vært i dine sko enn din svigerinnes, tross alt.

Min manns søsken får også økonomisk hjelp av foreldrene, jeg er i grunnen bare glad for jeg ikke har trengt å be om det. De er snille som hjelper til!

[Million]

Jeg ville prøvd å fokusere på stoltheten det innebærer å klare seg selv, stå på egne ben, forsørge sin egen familie uten hjelp! Vær stolt av det og tenk på det! Du og mannen din klarer dere selv, og det bør dere være glade og stolte over.

 

Jeg ville følt det ganske ydmykende å måtte krype hjem til mor og far og bo hos dem fordi jeg ellers var ute av stand til å forsørge den familien jeg hadde skaffet meg.... Det er ikke mye "fett".

 

Du nevner noe om at du tror de vil arve mer enn din mann? Jeg vet ikke hvor du har det fra, men det går ikke til sånn. Ifølge norsk lov vil din manns søster og mannen din arve like mye. Det er ikke lov å kutte barn ut av testamentet i Norge. Søsteren hans kan ikke uten videre arve huset selv, og han ikke noe. Dersom søsteren hans blir boende der, arver hun riktignok sin del, men av din brors del må hun cashe ut og betale ut han for å selv bli sittende med huset.

Når begge svigerforeldrene er falt fra, og din bror ikke har flere søsken enn denne søsteren i huset, så arver de 50% hver av huset, ifølge loven. Det betyr at søsteren hans og mannen hennes må belåne huset med 50% og betale ut din mann.

 

Eller mener du med "overta" at søsteren og familien hennes skal overta huset FØR svigerforeldrene dør? At de GIR det til henne i gave uten at broren hennes får like mye???

Endret 14. juni 2015 av Million

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette vil jevne seg ut med tiden. Nå har de mange  fordeler ved å bo hos svigerforeldrene dine, men hvis jeg har forstått rett er det meningen at de skal bli boende sammen, også skal de arve huset når svigerforeldrene dine dør? Det vil si at de blir boende der når svigerforeldrene blir gamle, og da er det naturlig at det er de som får mest av arbeidet med gamle foreldre. Det kan hende svigerforeldrene dine ser på dette som en måte å sikre at de selv får en god alderdom? Kan hende var svigerforeldrene dine også ensomme, og synes det er godt å ha noen i huset? Du sier jo selv at du ikke ønsker å bo der, så da skjønner jeg ikke helt problemet.

 

Når det gjelder barnevakt er det jo mye lettere å passe barn som bor i samme hus som en selv. Da har de alle tingene sine, og det blir ingen forandring i rutinene. Det kan hende svigerforeldrene dine føler at de må gjøre mer ut av det når de passer dine barn, fordi de ser dem sjeldnere, og da oppleves det kanskje også som mer jobb, selv om det også er koselig? Men hvis du trenger mer barnevakt er vel det en ting det går an å snakke med dem om?

Anonymous poster hash: f356a...fe0

[AnonymBruker]

Det som er nevnt er at svigers vil flytte ut på landsstedet sitt når de blir pensjonister om et par år, og at de da får huset som sitt eget. Men det ligger noen år i frem i tid, så det får vi ta når den tid kommer. Forhåpentligvis er jeg da blitt "rausere" og klarer tenke som dere skriver her at vi er heldige som klarer oss selv og ikke trenger å få et hus av andre. :-) Jeg ser jo at det er lettere å være barnevakt for dem, helt klart. Skal prøve å fokusere på stoltheten i å klare seg selv - for det følte jeg at gav meg litt nytt perspektiv på situasjonen. Klart det må føles kjipt å komme krypende med halen mellom bena for dem også, jeg har i grunn ikke tenkt på det slik før nå. 

 

Takk for mange gode svar!

 

TS

Anonymous poster hash: 5123d...fe8

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette vil jevne seg ut med tiden. Nå har de mange  fordeler ved å bo hos svigerforeldrene dine, men hvis jeg har forstått rett er det meningen at de skal bli boende sammen, også skal de arve huset når svigerforeldrene dine dør? Det vil si at de blir boende der når svigerforeldrene blir gamle, og da er det naturlig at det er de som får mest av arbeidet med gamle foreldre. Det kan hende svigerforeldrene dine ser på dette som en måte å sikre at de selv får en god alderdom? Kan hende var svigerforeldrene dine også ensomme, og synes det er godt å ha noen i huset? Anonymous poster hash: f356a...fe0

Dette! Prøv å tenk på det slik, TS. Jeg ville nok helt sikkert følt det samme sem deg, og det ville nok preget humøret mitt litt når vi var på besøk der. I min familie er det en litt lignende situasjon. Vi føler ikke at det er så mye ro rundt besøkssituasjonen hos svigers, pga at de andre barna også alltid kommer innom når vi er der. Da blir mine små sjenerte, trekker seg litt unna, vil ikke krangle om farmors fang med en annen, som tydelig føler seg mer hjemme der...

Min mann har nevnt for meg et par ganger at det er litt "spesielt" at hans søster har fått overta huset til svigers, og svigers bor i et lite hus nesten vegg i vegg på samme gård. Jeg kan ikke involvere meg, det er ikke min side av familien. Jeg sier til min mann at foreldrene hans sikkert har tenkt på ham også, at de har skrevet noe ned et sted.... Men jeg vet ikke. Så dumt at det ikke blir snakket åpent om slikt.

Anonymous poster hash: 3d0ac...bc0

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at dine svigerforeldre hjelper til. Du, mannen din og barna er sikkert velkommen når dere ønsker det, dere også.

Anonymous poster hash: b136e...4d1

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som et mareritt å flytte hjem til svigers eller foreldre...herregud. Ville ikke vært misunnelig på det i det hele tatt.

 

Men hvis foreldrene mine hadde gitt huset sitt til søsteren min uten at jeg fikk noenting, da ville jeg sagt ifra. Er det lov å gi bort arv til kun ett barn på den måten? Er det i det hele tatt lov å gi bort et helt hus?

 

Anonymous poster hash: b6f43...606

[Biloba]

Jeg er glad jeg ikke lever på svigerforeldres godhet. Og at skittentøyet og en evt høylytt krangel og eller knirking i sengen er min privatsak! Din svigerinne med familie får veldig mye, men de gir opp mye av sitt privatliv, sin selvstendighet og de opparbeider seg takknemlighetsgjeld.

Dere har basert livet deres på dere selv, slik er det for det store flertallet, og dere klarer dere godt. Prøv å ikke tenke at dere har noe ekstra krav i hans foreldres verdier bare fordi hans søsters familie er såpass trengende.

Dine svigerforeldre har full rett til å gjøre dette, mens dere taper ikke noe dere hadde rett på i utgangspunktet. Det kan bli mindre arv, pliktdelsarven er kun 1 mill per barn. La det gå.

[Ciara]

Jeg ville aldri overtatt huset til svigers. Det skulle i så fall vært et helt eksepsjonelt hus eller helt eksepsjonelle svigerforeldre. Ellers tror jeg at jeg fort ville følt at jeg ikke kunne gjøre som jeg ville, at noen forventet noe av meg eller at jeg skyldte dem noe. Så huset ville jeg ikke vært misunnelig på hvis jeg var deg!
 

Men barnevaktproblematikken må det da gå an å ta opp? Særlig hvis også barna er misunnelige på søskenbarna sine. Det behøver ikke å være mer innviklet enn at mannen din sier til foreldrene sine at han håper de fortsatt orker å passe også hans barn i ny og ne fordi de også gjerne vil være der i blant.

[Jade]

Sier de nei når dere spør om de kan sitte barnevakt? Sier de nei når dere vil komme på besøk?

Skal de få huset gratis uten at mannen din får tilsvarende i arv?