AnonymBruker Skrevet 13. juni 2015 #1 Skrevet 13. juni 2015 Jeg er så gammel at jeg burde ha hastverk på å finne en mann å leve sammen med. Men jeg klarer ikke annet enn å ta det rolig nå. Ble dumpet for 2 uker siden. Jeg har heldigvis barn. Jeg har forferdelig lyst til å finne en mann å dele livet med, men er det noen som har vært der at de føler seg ikke klar i det hele tatt for nye mulige sårelser? Anonymous poster hash: 58d69...078
Summers Skrevet 13. juni 2015 #2 Skrevet 13. juni 2015 (endret) Ville ringt fastlegen. 2 uker uten kjæreste og du har enda ikke begynt å få hastverk høres sykt ut. Endret 13. juni 2015 av Summers 17
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2015 #3 Skrevet 13. juni 2015 Ville ringt fastlegen. 2 uker uten kjæreste og du har enda ikke begynt å få hastverk høres sykt ut. ja jeg forstår at man kan reagere på at jeg klandrer meg selv på å ikke begynt å date med en gang igjen... Jeg bør jo bare roe meg ned. Men jeg ble dumpet, sliter med det, og er redd at jeg ikke kommer meg videre så lett, derfor har jeg lyst å presse meg, men det er nok dumt det og. Anonymous poster hash: 58d69...078
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2015 #4 Skrevet 13. juni 2015 MÅ du ha en mann i livet ditt? Kan du ikke være fornøyd og ta vare på barna dine en stund, i stedet for å stresse med å finne deg en mann? Anonymous poster hash: 8a644...591 10
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2015 #5 Skrevet 13. juni 2015 Ooookei... 40 år, singel i 6 år, ingen barn. Mitt siste forhold var med en mann som viste seg å ha store psykiske problemer. Innså da at jeg har det bedre alene. Er veldig fornøyd med livet mitt, noe jeg tydeligvis ikke bør være. Har jo verken mann eller barn...Anonymous poster hash: 11eb8...b50 10
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2015 #6 Skrevet 13. juni 2015 Du får ihvertfall slutte å la ham pule på deg først. Anonymous poster hash: ec091...81a 2
Tibbie Skrevet 13. juni 2015 #7 Skrevet 13. juni 2015 Ta det med ro. Det er bare gått to uker Som du sier så har du barn, så du går ikke glipp av noe ved å ta det rolig. Om ikke så alt for lenge klarer du ikke holde deg unna mannfolk Men det er vel ikke noe kjipt å være singel, da? Kan være meget deilig. Ooookei... 40 år, singel i 6 år, ingen barn. Mitt siste forhold var med en mann som viste seg å ha store psykiske problemer. Innså da at jeg har det bedre alene. Er veldig fornøyd med livet mitt, noe jeg tydeligvis ikke bør være. Har jo verken mann eller barn...Anonymous poster hash: 11eb8...b50 Hvorfor skriver du dette? Folk er jo forskjellig. Kan ikke hun være misfornøyd med noe du kan være fornøyd med? 1
Gjest Faerunpedia Skrevet 13. juni 2015 #8 Skrevet 13. juni 2015 Hvorfor slikt hastverk? Ta deg en singelperiode og ro ned..
Lillie Skrevet 13. juni 2015 #9 Skrevet 13. juni 2015 Da jeg ble singel i fjor trodde jeg først at det beste for å komme videre var å skaffe en rebound. Er glad jeg ikke gjorde det, men tok meg tid til å roe ned, sørge meg ferdig, og komme meg videre i livet uten at jeg måtte ha en mann for å "hjelpe" meg med det. Ta deg god tid, du er kun 38. Du er ikke urgammel ennå, jeg er litt eldre enn deg (fortsatt ung ) og stresser overhodet ikke. Har hatt et kjempefint år som singel, skikkelig deilig har det vært faktisk 3
AnonymBruker Skrevet 13. juni 2015 #10 Skrevet 13. juni 2015 Faen så lei jeg er av folk som påstår de er gamle når de er over 35 år og liker å tydeligvis gni det inn at "Jeg har heldigvis barn." OG?! Man kan få barn ETTER 38 år og. Sånn til opplysning. Herrefred så mange dumme mennesker det finnes. Anonymous poster hash: 0d84b...8f0 9
AnonymBruker Skrevet 14. juni 2015 #11 Skrevet 14. juni 2015 Jeg er snart 34 og singel og har ikke barn (men kanskje en gang?). Hva er vitsen med å stresse med ting egentlig? Livet går sin gang og ting skjer når de skal. You can`t hurry love, no, you just have to wait. Stress hjelper hvertfall ingenting, bare å lene seg tilbake og nyte livet litt så skjer det som skal skje PS Newsflash: Det går an å være lykkelig uten en mann Anonymous poster hash: eb56c...37f 3
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #12 Skrevet 15. juni 2015 MÅ du ha en mann i livet ditt? Kan du ikke være fornøyd og ta vare på barna dine en stund, i stedet for å stresse med å finne deg en mann? Anonymous poster hash: 8a644...591 Dette er jo et problem for mange,og særlig alenemødre.At de MÅ være sammen med noen for å holde selvfølelsen oppe.Desverre. Anonymous poster hash: c585c...338 3
Lillie Skrevet 15. juni 2015 #13 Skrevet 15. juni 2015 ja jeg forstår at man kan reagere på at jeg klandrer meg selv på å ikke begynt å date med en gang igjen... Jeg bør jo bare roe meg ned. Men jeg ble dumpet, sliter med det, og er redd at jeg ikke kommer meg videre så lett, derfor har jeg lyst å presse meg, men det er nok dumt det og. Anonymous poster hash: 58d69...078 2 uker er ingenting. Hvis du fortsatt sliter etter to år er saken litt annerledes. Det er vondt å bli dumpet, men du kommer over det. Gi det tid og sørg deg ferdig. Er glad jeg ikke måtte ha en mann til stede for å komme meg videre (gjentar meg selv, men kan ikke få sagt det nok) 3
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2015 #14 Skrevet 15. juni 2015 2 uker er ingenting. Hvis du fortsatt sliter etter to år er saken litt annerledes. Det er vondt å bli dumpet, men du kommer over det. Gi det tid og sørg deg ferdig. Er glad jeg ikke måtte ha en mann til stede for å komme meg videre (gjentar meg selv, men kan ikke få sagt det nok) Er enig i det. Jeg gidder ikke å bare finne en erstatter. Når jeg finner han skal han heller føles rett. Anonymous poster hash: 58d69...078
Erfaren Traver Skrevet 15. juni 2015 #15 Skrevet 15. juni 2015 (endret) 2 uker siden ja? huffameien, er ikke lett gitt det er nok som du sier trådstarter, på tide å slappe av litt, og kanskje følge opp barna en stund, det er nok en påkjenning for dem også. Tror nok dette er ett hva vi kaller internett-troll lol Endret 15. juni 2015 av Erfaren Traver
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2015 #16 Skrevet 16. juni 2015 Dette er jo et problem for mange,og særlig alenemødre.At de MÅ være sammen med noen for å holde selvfølelsen oppe.Desverre. Anonymous poster hash: c585c...338 ? Jeg er selv en alenemor på 38, og jeg føler virkelig ikke at jeg har noe hastverk. Heller singel, enn sammen med noen av gale grunner. Anonymous poster hash: 085ee...fe7 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2015 #17 Skrevet 16. juni 2015 ? Jeg er selv en alenemor på 38, og jeg føler virkelig ikke at jeg har noe hastverk. Heller singel, enn sammen med noen av gale grunner. Anonymous poster hash: 085ee...fe7 ...og selvfølelsen min føler jeg ikke at påvirkes av at jeg har vært singel i en del år. Men sosialt så er det helt klart slik at man som singel ikke inviteres med på ting med vennepar i like stor grad som når man har en partner. Anonymous poster hash: 085ee...fe7 1
Teethgrinding Skrevet 16. juni 2015 #18 Skrevet 16. juni 2015 ...og selvfølelsen min føler jeg ikke at påvirkes av at jeg har vært singel i en del år. Men sosialt så er det helt klart slik at man som singel ikke inviteres med på ting med vennepar i like stor grad som når man har en partner. Anonymous poster hash: 085ee...fe7 Som voksen og singel må man være proaktiv på en helt annen måte enn når man er i tyveårene tenker jeg. Man må invitere seg selv oftere og sørge for å kommunisere til sine gode venner at man gjerne vil bli invitert selv om man blir femte hjulet på vogna. Mange sånne par-kvelder er nettopp det fordi endel mennesker er litt dårlige på å være the odd number. Da bør man jobbe med å ikke være en særing på hjørnet når parene sitter arm i arm, men heller vise at man er et tillegg fremfor en hemsko.
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2015 #19 Skrevet 16. juni 2015 Faen så lei jeg er av folk som påstår de er gamle når de er over 35 år og liker å tydeligvis gni det inn at "Jeg har heldigvis barn." OG?! Man kan få barn ETTER 38 år og. Sånn til opplysning. Herrefred så mange dumme mennesker det finnes. Anonymous poster hash: 0d84b...8f0 Men direkte anbefalt er det ikke å få barn når man nærmer seg overgangsaldern. Jeg hadde ikke tatt sjansen selv. Anonymous poster hash: 6ff9e...49a
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2015 #20 Skrevet 17. juni 2015 38 år og nysingel her også, rett fra laaangt ekteskap. Jeg skal definitivt ikke rett inn i noe nytt! Trenger tid til å finne meg selv igjen og bli trygg i den nye livssituasjonen. Så selv om jeg på en side har et desperat behov for å bli holdt rundt og føle at noen elsker meg, at det er mulig å elske meg, har jeg overhode ikke lyst til å gå inn i noe nytt forhold. Om drømmemannen skulle dukke opp så er det greit, men jeg kommer ikke til å lete etter han på en lang stund. Anonymous poster hash: 00f11...693
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå