Forelsket i en illusjon

[AnonymBruker]

Har det veldig vondt med at jeg har blitt forelsket i illusjonen om en fyr. Har tillagt han egenskaper han ikke har, og han er absolutt ikke interessert i meg. Likevel tenker jeg på han hver dag, og er veldig trist.

 

Tror dette egentlig bare er et uttrykk for savnet etter en å være glad i, det er veldig lenge siden sist jeg hadde kjæreste nå. Det var en fyr som ikke behandlet meg med respekt i det hele tatt. Så alle gutter jeg treffer blir på en måte et hakk opp fra han, så det er lett for meg å bli betatt for tidlig.

 

Samtidig kan jeg legge til at jeg føler meg veldig ensom på studiestedet mitt, og har gjort det over en lengre periode. 

 

Snart reiser jeg til hjembyen min på sommerferie, og det er akkurat som at det river i hjertet å reise vekk fra byen jeg vet han er i. Skikkelig rart..

 

Noen tips til hvordan jeg kan få det bedre? 

Anonymous poster hash: 5e166...723

[Testosteron]

Jeg liker å være forelsket i en illusjon, men hvis du ikke gjør det, så er måten for å drepe den å velge å tenke realistisk. I stedet for å tenke hvor fantastisk det hadde vært å være sammen med ham, så kan du tenke at han ikke bryr seg om deg og at det aldri blir deg og ham. Hvis du klarer å være disiplinert, så vil følelsene dine for ham gradvis dø

[Knirke]

For meg har besettelsen (for det er det det er!) ikke gått over før jeg har funnet ny person å være besatt av   . Ond sirkel, om du vil.

 

Dvs etter den siste besettelsen for et par år siden har tiden gjort sitt til at jeg ikke har noen å være besatt av lengre. Men inntil da har den ene avløst mer eller mindre avløst den andre. Veldig slitsomt

[AnonymBruker]

Takk for svar Prøver å tenke mer realistisk, og merker at det gir meg en slags kjærlighetssorg, eller et savn. Men kanskje det er til det beste, at da jobber det seg ut? Håper iallfall det! Utrolig dumt å bli forelsket i en som på et vis ikke eksisterer, men som man lurer seg til å tro at gjør det..

Anonymous poster hash: 5e166...723

[AnonymBruker]

Du er nok ikke første som har gjort det der. Heller ikke den siste

 

Det er ikke lett å skille mellom det ekte og en illusjon. Man vil jo så gjerne og hue går på høygir og vips står man der med en imaginær hekt man ikke får ut av hue. Det er ikke bra for noen parter. Men igjen - man vil jo bare at alt skal bli bra og at man skal finne den store kjærligheten. Man vil jo møte en fyr, som faktisk har glede av å være sammen med en. Og så blir det bare rot og rør

Anonymous poster hash: efa81...fa4

[AnonymBruker]

 

Du er nok ikke første som har gjort det der. Heller ikke den siste

 

Det er ikke lett å skille mellom det ekte og en illusjon. Man vil jo så gjerne og hue går på høygir og vips står man der med en imaginær hekt man ikke får ut av hue. Det er ikke bra for noen parter. Men igjen - man vil jo bare at alt skal bli bra og at man skal finne den store kjærligheten. Man vil jo møte en fyr, som faktisk har glede av å være sammen med en. Og så blir det bare rot og rør

Anonymous poster hash: efa81...fa4

 

 

Ja, det skal ikke være lett! er vanskelig å skru av følelser også, å gå rundt og ikke tenke på noen! man vil jo gjerne være glad i noen på den romantiske måten. Så når man ikke får det i virkeligheten, så er det lett å få ut følelsene ved å fantasere -  kanskje litt for livaktig

 

Trist at noen får seg kjæreste kjempelett og igjen og igjen, mens andre bare står igjen med drømmen om en...

 

MEN trøster meg med at drømmen min kanskje er bedre enn mange forhold! 

 

Likevel, ønsker mest av alt å treffe en super partner som jeg passer bra sammen med!

Anonymous poster hash: 5e166...723

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt lett for dette. Hadde en utrolig merkelig forelskelse fra 2010- 2014.. I ei jeg ikke kjente men som var i samme miljø. Det var ei av mitt eget kjønn. Jeg fikk så spennende følelser for henne. jeg var redd for å gå i butikkene for jeg var redd for å støte på henne, så jeg så alltid etter bilen hennes når jeg skulle dit (spesielt jeg vet).

Så ble jeg sånn plutselig forelsket i kompisen min i fjor! Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor!!! men det er når jeg ikke ser han at jeg synes tiden går sakte. Vi har fine minner. Jeg hadde ingen venner nesten når vi møttes og vi fant så naturlig tonen. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: d87a2...5c2