Gjennom lidelse, vold, krig og sult kommer det mest veridulle; bedre arter

[AnonymBruker]

Jeg har lest litt om Charles Darwin og hans verker.

 

Teorien hans om naturlig seleksjon er svært gammel, men det var han som gjorde den vitenskaplig. Aristotelses (300-tallet før kristus) pratet om at mennesket kanskje hadde kommet fra Apene over tid. Han brukte eksempler som var ganske rasistiske i dagens samfunn. Han mente at enkelte Afrikanere kunne være et mellomledd mellom aper og Grekere. Det høyeste mennesket var naturligvis hans folk.

 

Imanuel Kant (1700-tallet) sa det var virket helt urimelig at mennesket hadde et felles opphav slik bibelen sa. Når han såg på sitt eget folk, i Europeiske aristokrati sammenlignet med enkelte stammer synes han det virket helt ulogisk. Mennesket kunne ikke ha samme opphav og må ha utviklet seg fra separate arter.

 

Så teorien om utvikling er gammel. Det danske aristokratiet (1600-tallet eller noe) var eksempelvis irriterte på kongen fordi " vi har avlet godt i hundrevis av år og likevel får vi ikke de privilegiene vi fortjener". De har altså giftet seg godt og basert på intelligens, krigerskhet ol. De var en overlegne genetisk og biologisk.

 

I India giftet alle seg innefor kaster, muligens basert på å holde sine barn biologisk høyere enn de andre.

 

I en av bøkene til Darwin skrev han; lidelse, ulykker, seleksjon, vold og sult er store onder, men en kan trøste seg med at gjennom dette kommer det mest verdifulle av alt, bedre arter. Det eksisterer tre former for seleksjon; stamme seleksjon, naturlig seleksjon og seksuell seleksjon.

 

 

Hva mener dere om denne typen tanker

Anonymous poster hash: 33bbe...c34