Skrive under på felles foreldreansvar etter fødselen?

[Gjest Anonymous]

Det ble ikke skrevet under på at vi som foreldre skulle ha felles foreldreansvar(?) da vårt barn ble født. Dvs. far skrev ikke under på noe slikt, men han erkjente farskapet. Tror dette var det eneste han ble bedt om å skrive under på. Har hørt at man også får skjema for å skrive under på om man vil ha felles forldreansvar, samtidig med at han erkjenner farskapet. Dette gjelder selvfølgelig bare samboere, da gifte jo får felles forldreansvar automatisk.

Heldigvis sier jeg nå, etter at vi har skilt lag. Tror jeg hadde fått det verre om vi hadde avtalt felles forldreansvar. Min eks.samboer raser over dette, og mener at sykehuset her har gjort en feil.

Spurte på sykehuset om de hadde papirer der ang. dette, men de hadde visst ingen papirer der....

Vel, jeg sier bare "takk og pris" for dette!

Hva mener andre om dette?

[@lfa]

Delt foreldreansvar bør være en selvfølge.

Foreldreansvar oppnås ved å fylle ut et eget skjema (fås hos folkeregisteret) eller markering av et punkt (husker ikke hvilket) på skjemaet da en bekjenner farskap ved fødselen. For å få foreldreansvar må også barnets mor skrive under.

Foreldreansvar er et must ved samlivsbrudd for å gjøre foreldrene likestilte med hensyn til blant annet mulighetene til felles omsorg eller eventuelt hovedomsorg.

Hovedomsorg krever foreldreansvar.

Har man først blitt foreldre, så mener jeg det er en selvfølge at begge skal ha foreldreansvar.

Mor er ikke forelder alene, barnet har en far også!

Og jeg mener alle fedre (samboende, gifte eller ikke) bør bli tildelt automatisk foreldreansvar ved fødsel.

_________________

@lfa

1212[ Dette Innlegg er endret av: @lfa den 2002-03-03 18:03 ]

[Mitsi]

Det er jo mødre med slike holdninger som du har, som er det beste argumentet for at det burde være tvungen delt foreldrerett. Kan du begrunne hvorfor faren til ditt barn #takk og pris" ikke har foreldrerett. Har han mindre krav på barnet enn deg??? Hvorfor skal ikke han ha de samme rettigheter som deg??? Jeg kjenner jeg får frysninger på ryggen av slike egoistiske holdninger som desverre svært mange mødre har. Vi må tenke mer på barna enn oss selv i slike situasjoner.12

[Gjest Anonymous]

Jeg har strukket meg veldig langt etter bruddet, for å tilfredstille alle parter. Også svigerforedlre! Og jeg har tatt hensyn til barnefaren i alle henseende. Vi praktiserer så og si delt omsorg. Jeg har ikke brukt dette mot barnefaren på noen som helst måte.

Men jeg er sjeleglad for at det er jeg som har forldreansvaret likevel. Barnefaren har vist at han har psykopatiske trekk, og han stilte ikke opp som en far vel bør gjøre da vi bodde sammen.

Etter bruddet ja, da kom han selvsagt på banen, godt hjulpet av sine forelde.

Derfor er jeg "takk og pris" takknemlig for at det er JEG som har forldreansvaret, for ellers tror jeg at jeg ville ligge tynt an....Og det betyr vel ikke at jeg er ei skikkelig heks fordi om jeg er glad for dette...og jeg takker sykehuset!

[Gjest Anonymous]

Men jeg synes faktisk det er litt rart at sykehuset ikke har disse papirene. Hvor blir de av etter at de er blitt underskrevet?

Jeg trodde egentlig at det var blitt skrevet under på felles foreldreansvar, men det er det altså ikke blitt gjort....?

Men i og med at jeg ikke har sett papirene så er jeg litt redd for at de plutselig skal dukke opp, og med et annet utfall enn det jeg nå har.

Ifølge trygdekonteret er det ikke noe slik avtale mellom oss foreldre. Men jeg er likevel litt bekymret....kanskje de har mottatt feil/ mangelfulle papirer....?

[Montezuma]

da vårt yngste barn ble født "lurte" sykehuset far for foreldreansvaret. Mor må nemlig underskrive samtidig. Dette visste ikke far, og da spersonalet ga han papirene mens jeg lå på operasjonsbordet, skrev han under uvitende om hva han gikk glipp av. Ganske sleipt, synes vi! Han ville gjerne endre det i ettertid, men nå gifter vi oss, så da ordner det seg jo alikevel. Men han hadde ligget tynt an om vihadde brutt samboerskapet. Stakkars mange uvitende fedre!12

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg synes ikke det er sleipt av sykehuset. Og det ER jo faktisk mulig å endre på dette senere, enten ved giftemål eller avtale. Og da vet man kanskje også bedre hva dette går ut på...

Og hvorfor skal man måtte ta stilling til dette på fødestuen..tror nesten man kunne skrevet under på hva som helst etter en fødsel. Dersom dette er veldig viktig for foreldrene så kunne de jo like så godt avtalt dette på forhånd, før fødselen.

Jeg tror at de som snakker så varmt for fedrenes rett bare har sett en side av saken, nemlig sin egen. Og der de har en samboer som virkelig stiller opp for de, og som er en god far. Men hva med de mødrene som ikke opplever dette? Jeg synes man bør se litt lenger enn sin egen nese!

Jeg synes heller ikke at det skulle være samme regler for gifte som for samboere. Det er jo en grunn til at man ikke har giftet seg, og den bør man respektere!

Det at man faktisk ikke har giftet seg mener jeg også bør tale for å ikke innføre felles forldreansvar etter fødselen.

[Gjest Anonymous]

Men hvorfor i all verden få barn med en man ikke stoler nok på til å ønske å dele foreldreansvaret med?

DET lurer jeg på..

Milly

[Gjest Anonymous]

Hei,

aller først til deg - ring folkeregisteret i den kommunen dere bodde i da barnet ble født - der har de oversikt over om han faktisk har skrevet under papiret og har foreldreansvar. så vil jeg gjerne få si at det papiret som vi i vårt tilfelle skrev under på sykehuset, synes jeg ble gjort på en "stygg måte", jeg følte meg helt overkjørt og det gjorde far også. det sto en sykepleier der og "forlangte" at vi begge skulle skrive under. det samme skjedde gang nr to. Jeg var faktisk usikker jeg nå (6 år siden) på om far hadde foreldreansvar eller ikke, men da bare ringte jeg ligningskontoret. jeg skjønner at du nå priser deg lykkelig angående dette, og spesielt siden far er litt psykopatisk. Lykke til !!

[Mitsi]

Da vi fikk vårt først barn var vi samboere, og det var ikke noe spørsmål om skjema for delt foreldrerett på sykehuset. Dette hentet vi og underskrev etter vi var kommet hjem. Det eneste far skrev under på var at han erkjente farskap.

En skriver under på hva som helst etter en fødsel?? Har du ikke selv valgt å få barn med denne mannen? Du hadde han med deg på fødselen, da skulle en jo tro at en var sammen om dette barnet. Hvis en far ikke bryr seg om barnet, er det jo ingen problem med foreldrerett, han benytter seg jo ikke av den likevel. De som ofte taler varmt for fedrene ved samlivsbrudd er vel kanskje nettopp de som ser lenger enn sin egen nese. De prøver ofte å se barnas side, og det er etter min mening den viktigste uansett.12

[Gjest Anonymous]

Ja, det er jo veldig enkelt å spørre hvorfor man i all verden får barn med en mann som man ikke vil dele foreldreansvaret med. Og selvfølgelig er det kvinnens(morens)skyld.....hvorfor i all verden velger hun "feil" mann...Så dum som hun sikkert er så kan hun bare ha det så godt!!

Det er vel ingen som spør hvorfor en mann velger å få barn med en kvinne han behandler som dritt....Men selvfølgelig dette skulle kvinnen visst på forhånd og tatt abort.

At hun mer eller mindre føler seg "tvunget" til å ta han med på fødselen tenker vel ingen på...

Og sist men ikke minst; hvem har sagt at man ikke ønsket felles foreldreansvar ved fødselen..?

Og det som egentlig er poenget med denne diskusjonen(om noen ikke har skjønt det)- for å si det på en annen måte: hvem ber en "operert og omtåket" mann om å skrive under på viktige papirer....

[Gjest Anonymous]

Et annet poeng(når det gjelder det å se lenger enn sin egen nese): Og det er at det ikke er et poeng for han å dele på omsorgen etter et brudd for barnets skyld, men fordi moren tar fra han noe som er hans....!

[Mitsi]

Å skrive under på viktige dokumenter når en er omtåket. Betyr det at du ikke har tenkt over saken før barnet så dagens lys?

Denne diskusjonen virker kanskje meningsløs for deg. Jeg kjenner ikke deg, og heller ikke din livssituasjon, men dette er som du sikkert har merket, en sak som engasjerer meg. Jeg er selv kvinne, og lever i et stabilt ekteskap med barn, så jeg er ikke oppe i din situasjon. Men jeg har vært i barnets situasjon. Min mor bestemte at min far ikke var god nok for meg. Kanskje var han ikke god nok til å ha fullt ansvar for meg, men han var en god far når han fikk sjansen. Det syntes og synes fremdels jeg og min søster, men ikke min mor. Men det var da ikke henne han skulle ha noe med å gjøre. Jeg mener at fars rolle i samlivsbrudd er undervurdert, og svært ofte setter vi kvinner oss opp på vår høye hest og tror vi er uunværlige, vi er livredde for å miste kontrollen. Nok om det. Jeg vil bare si at jeg angriper ikke deg som person og din situasjon vet jeg som sagt svært lite om (og det er ofte også minst to sider av samme sak). Håper det ordner seg til det beste for alle parter12

[kelpi]

Hei Anonym

Mange meninger her. Det papiret som du skrev under på er hos folkeregisteret.

Og utover det må jeg si at det er nok mange som skulle ønske at de var i dine sko. Selvfølgelig er det beste for barnet at begge foreldrene er tilstede i barnets liv. Men så hender det da at det skjærer seg, og mor opplever at far bruker sitt foreldreansvar til kun å lage trøbbel. (Det kan jo også gå andre veien) Dette er også en del av virkeligheten.

Da hjelper det ikke hvor mye mor(i dette tilfellet) prøver å være grei - for far har ikke tenkt å være grei. Min venninne måtte til politiet 6 ganger for å ordne et pass til barnet sitt. De skulle til utlandet i bryllup, og far ville ikke skrive under på at barnet skulle få pass. Da fikk mor til slutt et pass som varte i 10 dager og som kostet like mye som et ordinært pass...

Det er vel forståelig at barnefar raser i ditt tilfelle. Men jeg håper du klarer å stå i mot. Det er uansett ikke papiret som avgjør om man er en god foreldre eller ikke...

Det er faktisk mulig at mødre ikke er egoistiske, men tenker på sitt barns beste når de ikke vil dele foreldreansvar, mener nå jeg. Da har man smakt av livets skyggesider, og det er dessverre ikke alltid man ser skyggen i tide...1212[ Dette Innlegg er endret av: kelpi den 2002-03-04 23:30 ]

[Gjest Anonymous]

Hei.

Da jeg fikk min eldste sønn hadde jeg alene foreldreretten.

Jeg skrev ikke på papirer om delt foreldrerett før rett før brylluppet vårt. Da var sønnen vår tre og et halvt år.

Jeg hadde helt klart et egoistisk motiv da jeg ville ha foreldreretten alene.

Forsåvidt er jeg enig i at far har like rettigheter som mor i forhold til barna, men jeg garderte meg mot et eventuellt samlivsbrudd. Tanken var vel at dersom forholdet skulle ryke, så var det han som fikk "problemer" med samværsrett og ikke meg.

Nå når vi fikk nummer to var ikke dette en aktuell problemstilling, for da fikk vi automatisk delt foreldrerett. Det er i grunnen mye mer rettferdig.

Vil bare påpeke at det ikke er automatikk i at når man gifter seg får delt foreldrerett til barn man har sammen fra før man gifter seg. Man MÅ gå på folkeregisteret og fylle ut et skjema der.

Gurken

[Anne]

Gurken du tar feil. Når to mennesker som har barn sammen har vært gift har de felles foreldreansvar. Det står ikke spesielt oppført i folkeregisteret men følger naturlig av at man har vært gift (Jeg har jobbet med folkeregisterloven).

Jeg vet ikke hvor lenge det er siden du fikk barn med ham (du som skrev innlegget opprinnelig), men nå er det et felles skjema for farskap og foreldreansvar. Feltet for foreldreansvar er helt nederst på dette skjemaet. På grunn av at dette feltet har en annen farge enn resten av det som skal fylles ut, og at vi ofte er vant til at en annen farge betyr at feltet er forbeholdt den off. myndigheten som har ansvaret for skjemaet, er det mange som ikke ser dette feltet. Jordmødrene hevder også hardnakket at det ikke er deres ansvar å passe på. P.g.a at det er frivillig er det ingen som har ansvar for å informere foreldrene om dette.

Jeg for min del synes det er helt tragisk at kvinner har så stor makt i forhold til dette og tenker mye på de barna som lider av at far forsvinner ut av livene deres (som kan ha flere grunner bl.a at mødrene saboterer).

Til slutt et spørsmål til deg som skrev innlegget opprinnelig: Når du sier at dere praktiserer delt omsorg. Betyr det at dere deler likt på utgifter og inntekter, eller er det slik at du får barnebidrag, skatteklasse 2 og barnetrygd ++?

For øvrig har jeg stor forståelse for deg når du sier at han har psykopatiske trekk. En nær kamerat av meg har barn med en kvinnelig psykopat.

[Gjest Anonymous]

(Fra opprinnelig anonym)

Mye interessant dere kommer med her.

Men jeg fastholder likevel mitt standpunkt; det bør IKKE være automatisk felles foreldrerett etter en fødsel for samboere, og det er en uting at dette blir tatt opp like etter en fødsel.

Og etter min mening hjelper det ikke om man på forhånd vet om det. Man er like fullt under så sterkt press at man jeg egentlig ikke ser at det er noen reell valgmulighet.

Leser at noen av dere skriver at mor frarøv dere samværet med far. Men det er jo veldig enkelt for dere i ettertid å klandre mor, situasjonen kunne jo være annerledes da, og far kan også ha forandret seg i ettertid....?

Og det er vel ikke slik at man automatisk er ei skikkelig heks fordi om man ikke skriver under på felles foreldreansvar? Det er jo ikke ensbetydende med at da tenker man kun på seg selv...Samvær med far etter et brudd er IKKE avhengig av hva som står på papiret, ei heller når det gjelder det å være med å bestemme over barnet. Mye avhenger av hvor god kontakt foreldrene har etter bruddet, og hva de ser på som det beste for barnet, det kan ingen papirer hjelpe på.

Når det gjelder meg personlig; og jeg ser jo hva du(siste skribent) vil fram til.

Jeg har ikke valgt å ha "hovedomsorgen" for ungen pga at jeg da får all stønad. Hadde jeg fått jobb her jeg bor hadde jeg mye heller jobbet, så kunne jeg kanskje også treffe folk...(jeg bør vel kanskje ikke si det; men jeg hadde foretrukket en jobb jeg var utdannet til)jeg har valgt å bli boende i min eks.samboers bygd, der jeg ikke kjenner noen, ikke har jobb, der svigerforedlrene ser på meg som et "jævla menneske"...jeg hadde ikke jobb da jeg flyttet fra han, og skulle jeg først og fremt tenke på det så hadde jeg antakelig måtte flytte langt unna. Og jeg trenger vel ikke fortelle hva barnefaren hadde syntes om jeg hadde dratt....Men det er jo klart; ungen kunne jo bare blitt igjen....der var jo "reservemor", og hva annet var vel jeg enn "hushjelp og avlsdyr"....

Men kanskje det likevel hadde vært det beste om jeg hadde flyttet uten ungen..Hos min eks. har det jo "alt"(det er bare jeg som er borte), mens hos meg....vel...dere skjønner kanskje???

[Lara]

Har ei datter på snart 7 år. Far og jeg har delt foreldreansvar. Vi visste ikke at vi måtte til folkeregisteret for å skrive under på noe sånnt før en familierådgiver fortalte oss om det. Her var det en selvfølge at vi skrev under på delt foreldreansvar.

Men så har jeg en sønn på snart 3 år. Han har en annen far. Far hans er rusmisbruker og lever et ustabilt liv. Han har fått tilbud om hjelp, men har takket nei. Han har ikke sett sønnen sin på snart 2 år. Jeg prøver å få til sånn at de kan være sammen noen timer hver fjortende dag med tilsyn, men det er ikke lett. Vi har ikke skrevet under på delt foreldreansvar og det kommer aldri til å skje heller. Ikke fordi jeg vil være bitch og vrang, men for å beskytte vår sønn fra det liv faren lever. Her vil jeg ha en viss kontroll.

Skjønner godt at du ikke skriver under på dette. Har far psykopatiske trekk, ville jeg tatt med meg barnet og reist. Klart det er bra for barnet å ha samvær med begge foreldre, men ikke alltid for en hver pris.12

[Gjest Anonymous]

Hvor dumme er dere "mødre"? En far som ikke har foreldreansvar (altså delt mellom far og mor) vil 100% sikkert få det ved å kontakte en advokat og benytte rettsapparatet. Jeg må innrømme at jeg blir en smule oppgitt av å lese en del av disse innleggene. F.eks ekspartnere som er psykopater og ikke har tatt ansvar osv. Ved et samlivsbrudd hvor barn er innvolvert er det to sider av en sak. Både mors og fars. Det viktigste er imidlertid barnets/as interesser. De har krav på to likestilte foreldre og samvær med begge så lenge de ikke kan snakke sin egen sak og hvor det ikke er bevist omsorgssvikt fra en av foreldrene. Jeg tror flere menn burde ha stor interesse av å lese innlegg på nettopp denne siden. En del av dere alenemødre har tydeligvis en annen oppfatning av barnefaren og hans farsrolle etter et samlivsbrudd. Men heldigvis ser det ut til at far nå får mer og mer innflytelse og rettigheter mht. sine barn etter et samlivsbrudd uansett om man er gift eller ikke. Det er til barnas beste.

[Gjest Anonymous]

Til ny anonym fra opprinnelig anonym.

Jeg er enig i det du sier mht. følgende:

1. Det er tre parter i en slik sak; TO forldre, og BARNA. IKKE besteforeldre eller andre som skal ha et ord med i laget. Er man ikke voksen nok til å tale sin egen sak, så burde man vel ikke hatt barn?

2. Det bør også foreligge konkrete eksempler på omsorgssvikt, som helst bør kunne dokumenters.

Men man kan jo også tolke hva som er omsorgsvikt; er det f.eks å ikke tørre å dra til legen, kontakte hjelp når man trenger det? Er det å være totalt avhengig av sine foreldre? Er det å vise manglende ansvarfølelse?

Jeg tror imidlertid du spøker når du sier at de fleste menn vil få hovedansvaret.