Dere som er over 40, single og bor alene. Ensomhetsfølelse?

[AnonymBruker]

Jeg nærmer meg de 40 om noen år, bor alene og er singel. Og ja jeg kjenner på denne tunge ensomhetsfølelsen og gruer meg om det er slik 40 årene kommer til å bli for meg. Jeg har jobb og to venner jeg treffer en sjelden gang, men føler meg helt mislykket som menneske. Jeg har en datter som sjelden kommer hjem pga studier i utlandet. Hun har sitt liv og slik skal det være. Men jeg kjenner som sagt på min egen ensomhetsfølelse og jeg syns det er så slitsomt at det hender jeg tenker det hadde vært godt å bare slippe alt. Kommer selvfølgelig til å prøve alt for å forandre på situasjonen.

Er det slik det kommer til å bli? Hører gjerne fra dere med erfaringer som er i 40-50 åra.

Anonymous poster hash: 70372...909

[AnonymBruker]

Ingen jobb. Ingen venner. Ingen datter. Stor sorg. Store psykiske plager.

Anonymous poster hash: 0f197...b9a

[kärlek100%]

 

Ingen jobb. Ingen venner. Ingen datter. Stor sorg. Store psykiske plager.

Anonymous poster hash: 0f197...b9a [/acro

 

Jeg nærmer meg de 40 om noen år, bor alene og er singel. Og ja jeg kjenner på denne tunge ensomhetsfølelsen og gruer meg om det er slik 40 årene kommer til å bli for meg. Jeg har jobb og to venner jeg treffer en sjelden gang, men føler meg helt mislykket som menneske. Jeg har en datter som sjelden kommer hjem pga studier i utlandet. Hun har sitt liv og slik skal det være. Men jeg kjenner som sagt på min egen ensomhetsfølelse og jeg syns det er så slitsomt at det hender jeg tenker det hadde vært godt å bare slippe alt. Kommer selvfølgelig til å prøve alt for å forandre på situasjonen.

Er det slik det kommer til å bli? Hører gjerne fra dere med erfaringer som er i 40-50 åra.

Anonymous poster hash: 70372...909

Endret 14. juni 2015 av kärlek100%

[kärlek100%]

isolasjon är en grund till depression och stress,man måste hitta vänner och skaffa sig nya kontakter för att komma ut från ensamhet.

 

mitt hjärta är ganska stooooor för att hitta plats till alla vänner som är bort lösa.

 

kram till alla....

Endret 14. juni 2015 av kärlek100%

[AnonymBruker]

Over 40 og bor alene. Ingen barn. Er ikke ensom da jeg har mange venner og et stort sosialt nettverk. Men klart jeg savner han ene spesielle. Får mye oppmerksomhet fra menn men det er bare flyktige og korte romanser. Men har tro på at dette vil ordne seg.

Anonymous poster hash: 75e39...5ce

[Gjest O.G.]

Nei, går fint. 

[AnonymBruker]

Nå mente ikke jeg ensomhet i forbindelse med å være singel. Jeg vet jeg kan få meg en kjæreste om jeg vil så det er ikke der problemet ligger. Mer generelt sett

Anonymous poster hash: 70372...909

[AnonymBruker]

Jeg er 45 og har vært singel i 10 år. Voksen datter har flyttet ut. Ble syk ved 40, diagnostisert kronisk syk ved 41. Har 3 venner og godt forhold til min datter. Min verden er stadig mer begrenset men er ikke ensom generelt sett, men det er jo enkelte dager her og der + selvfølgelig jul og bursdager etc  

Anonymous poster hash: 82b05...ddd

[Testosteron]

Bortsett fra på jobb, så er jeg stort sett alene, men jeg føler meg aldri ensom eller mislykket. Tvert imot er jeg lykkelig, og jeg trives svært godt med å være alene. 

[AnonymBruker]

Bortsett fra på jobb, så er jeg stort sett alene, men jeg føler meg aldri ensom eller mislykket. Tvert imot er jeg lykkelig, og jeg trives svært godt med å være alene.

Er det noe spesielt du gjør for å føle det slik?

Anonymous poster hash: 70372...909

[Gjest Mythic]

Jeg er godt over 40, bor alene med en liten hund, og har to voksne barn som har flyttet ut. Mulig jeg er sær, men jeg føler meg aldri ensom, jeg kjeder meg aldri, og trives godt i eget selskap. Så mye, at i sommer skal jeg - for andre år på rad - på ferie til utlandet alene. Merker at folk synes det virker rart og stusselig, men jeg synes ikke det. For meg er det herlig å kunne reise til et sted jeg har drømt om å besøke i mange år, og få gjøre akkurat det jeg har lyst til!

 

For øvrig har jeg en hypersosial jobb, så jeg blir i grunnen ganske mettet på det området på dagtid. Godt å kunne ha litt ro rundt seg på kvelder og helger. Utenom jobb, har jeg noen veldig gode venner, og en haug med bekjentskaper, jeg har et veldig nært forhold til begge ungene mine med partnere, jeg trener, bruker tid på hunden, på hus og hage, og å finne på litt sosialt inni blant. Tilværelsen blir det man velger å gjøre den til, mener nå jeg. Å sette seg ned og synes synd på seg selv, gjør i hvert fall ikke situasjonen noe bedre.

[AnonymBruker]

Jeg er godt over 40, bor alene med en liten hund, og har to voksne barn som har flyttet ut. Mulig jeg er sær, men jeg føler meg aldri ensom, jeg kjeder meg aldri, og trives godt i eget selskap. Så mye, at i sommer skal jeg - for andre år på rad - på ferie til utlandet alene. Merker at folk synes det virker rart og stusselig, men jeg synes ikke det. For meg er det herlig å kunne reise til et sted jeg har drømt om å besøke i mange år, og få gjøre akkurat det jeg har lyst til!

For øvrig har jeg en hypersosial jobb, så jeg blir i grunnen ganske mettet på det området på dagtid. Godt å kunne ha litt ro rundt seg på kvelder og helger. Utenom jobb, har jeg noen veldig gode venner, og en haug med bekjentskaper, jeg har et veldig nært forhold til begge ungene mine med partnere, jeg trener, bruker tid på hunden, på hus og hage, og å finne på litt sosialt inni blant. Tilværelsen blir det man velger å gjøre den til, mener nå jeg. Å sette seg ned og synes synd på seg selv, gjør i hvert fall ikke situasjonen noe bedre.

Så flott for deg at du har det så bra. Allikevel syns jeg den siste kommentaren var litt unødvendig all den tid jeg jobber med å forbedre problemet og søker råd og tips her for det. Og så har vi de som sliter med depresjoner som såklart vil ha perioder med å synes synd på seg selv og enda mere til. Jeg syns det er normalt og bør respekteres og slike kommentarer fører bare til at du trykker ned mennesker som allerede sliter. Kanskje mente du det ikke slik, men jeg kjente jeg reagerte litt på den holdningen din.

Anonymous poster hash: 70372...909

[AnonymBruker]

Så flott for deg at du har det så bra. Allikevel syns jeg den siste kommentaren var litt unødvendig all den tid jeg jobber med å forbedre problemet og søker råd og tips her for det. Og så har vi de som sliter med depresjoner som såklart vil ha perioder med å synes synd på seg selv og enda mere til. Jeg syns det er normalt og bør respekteres og slike kommentarer fører bare til at du trykker ned mennesker som allerede sliter. Kanskje mente du det ikke slik, men jeg kjente jeg reagerte litt på den holdningen din.

Anonymous poster hash: 70372...909

Nettopp

Anonymous poster hash: 0f197...b9a

[Gjest gjestvest]

Hei TS

 

Hva mener du med denne:

"  Men jeg kjenner som sagt på min egen ensomhetsfølelse og jeg syns det er så slitsomt at det hender jeg tenker det hadde vært godt å bare slippe alt ".

Mener du det jeg tror, eller mener du å slippe ensomheten?

[AnonymBruker]

Hei TS

Hva mener du med denne:

" Men jeg kjenner som sagt på min egen ensomhetsfølelse og jeg syns det er så slitsomt at det hender jeg tenker det hadde vært godt å bare slippe alt ".

Mener du det jeg tror, eller mener du å slippe ensomheten?

Jeg vet ikke hva du tror. Det jeg mente er at jeg føler presset for å være vellykket. Og det skulle jeg gjerne ha sluppet å kjenne på.

Anonymous poster hash: 70372...909

[Gjest gjestvest]

Jeg vet ikke hva du tror. Det jeg mente er at jeg føler presset for å være vellykket. Og det skulle jeg gjerne ha sluppet å kjenne på.

Anonymous poster hash: 70372...909

 

Ensomhet er en av bivirkningene til depresjon. Dette kommer av isolasjonen som følger med. De fleste murer seg selv inn: Klarer ikke å holde på sine venner. Likevel har du klart å holde på et par av dine. Videre er du i arbeid. Du er langt i fra mislykket.  

 

Og: Du har styrken til å søke råd om hva mer du kan gjøre for å forbedre din situasjon. Det er ikke mange som kan det. Dette vitner om en person som er nødt til å lykkes enda mer. 

[AnonymBruker]

Ensomhet er en av bivirkningene til depresjon. Dette kommer av isolasjonen som følger med. De fleste murer seg selv inn: Klarer ikke å holde på sine venner. Likevel har du klart å holde på et par av dine. Videre er du i arbeid. Du er langt i fra mislykket.

Og: Du har styrken til å søke råd om hva mer du kan gjøre for å forbedre din situasjon. Det er ikke mange som kan det. Dette vitner om en person som er nødt til å lykkes enda mer.

Takk for boost! Setter stor pris på det.

Anonymous poster hash: 70372...909

[Gjest Mythic]

Så flott for deg at du har det så bra. Allikevel syns jeg den siste kommentaren var litt unødvendig all den tid jeg jobber med å forbedre problemet og søker råd og tips her for det. Og så har vi de som sliter med depresjoner som såklart vil ha perioder med å synes synd på seg selv og enda mere til. Jeg syns det er normalt og bør respekteres og slike kommentarer fører bare til at du trykker ned mennesker som allerede sliter. Kanskje mente du det ikke slik, men jeg kjente jeg reagerte litt på den holdningen din.

Anonymous poster hash: 70372...909

 

 

Jeg mente ikke å trykke ned noen som helst. Jeg har da også hatt perioder i livet som har vært tunge. Veldig tunge, faktisk. Depresjon, sykmelding og medisiner. Likevel jobbet jeg meg gjennom det, i samarbeid med legen min. Folk har forskjellige forutsetninger, ulik mental innstilling, og ulik utrustning til å takle motgang. Jeg er heldigvis velsignet med utrolig mye vilje, og jeg nekter å gi meg over. 

 

Du må da også tåle å få svar fra folk som ikke har det så vanskelig, når du starter en sånn tråd med den ordlyden du gjør i hovedinnlegget, uten å ta det ille opp. Jeg oppfattet ikke at det skulle være en klagetråd

[AnonymBruker]

Jeg mente ikke å trykke ned noen som helst. Jeg har da også hatt perioder i livet som har vært tunge. Veldig tunge, faktisk. Depresjon, sykmelding og medisiner. Likevel jobbet jeg meg gjennom det, i samarbeid med legen min. Folk har forskjellige forutsetninger, ulik mental innstilling, og ulik utrustning til å takle motgang. Jeg er heldigvis velsignet med utrolig mye vilje, og jeg nekter å gi meg over.

Du må da også tåle å få svar fra folk som ikke har det så vanskelig, når du starter en sånn tråd med den ordlyden du gjør i hovedinnlegget, uten å ta det ille opp. Jeg oppfattet ikke at det skulle være en klagetråd

Det er ingen klagetråd og jeg tåler mye. Men jeg vet det er mange som ville tatt akkurat den kommentaren veldig tungt. Dessuten har ikke jeg gitt uttrykk for at jeg sitter på rumpa.

Anonymous poster hash: 70372...909

[Gjest Mythic]

Det er ingen klagetråd og jeg tåler mye. Men jeg vet det er mange som ville tatt akkurat den kommentaren veldig tungt. Dessuten har ikke jeg gitt uttrykk for at jeg sitter på rumpa.

Anonymous poster hash: 70372...909

 

Jeg har da heller ikke sagt at du sitter på rumpa. Hvis folk tar den kommentaren jeg skrev tidligere veldig tungt, da bør de kanskje ikke være på KG. Det skrives langt verre ting her inne, gitt. For øvrig mener jeg fortsatt at det nytter lite å sette seg ned og synes synd på seg selv, uansett om noen tar en sånn kommentar tungt. Hva godt kommer det ut av å sette seg ned og synes synd på seg selv? Blir man bedre av det? Mindre ensom?