Min søster er besatt av demoner.

[AnonymBruker]

Min søster på 18 åroppfører seg som om hun er demon-besatt. Hun har daglige anfall, der hun veksler mellom raseri- og gråteanfall. Hun stiller enorme krav til oss andre i familien, og klikker i vinkel om ikke alt blir 100% som hun hadde tenkt. Hun irriterer seg over absolutt alt, som f.eks at vi puster for høyt, og opplever alt som skjer som et angrep eller komplott mot seg selv, og klikker ut av det blå. Alltid når hun er til stede, går det vanligvis ikke mer enn max 30 min før hun klikker for noe, og det kan være hva som helst som utløser det. Hun stiller også helt urimelige krav til oss andre, og har absolutt 0 selvinnsikt. Hun kan f. Eks finne på å klikke i vinkel og rooe til oss at hun aldri roper, og at hun ikke gjør ting som hun gjorde for 1 min siden. Når vi er med andre enn den indre familien oppfører hun seg imidlertid bra, og lager ingen scener. Faktisk pleier hun ikke p si noe som helst forran andre, men når der er bare oss er det ett helvette fra morgen til kveld. Hun dreper foreldrene våre. Hva skal vi gjøre?

Anonymous poster hash: 886b5...215

[minister-mio]

Høres ut som om hun er psykisk syk. Slutt å si hun er besatt av demoner og hjelp henne med å komme i kontakt med lege.

[AnonymBruker]

Et annet navn for disse demonene kan være hormoner. 

Anonymous poster hash: 7e15f...549

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun er psykisk syk. Slutt å si hun er besatt av demoner og hjelp henne med å komme i kontakt med lege.

Hun nekter jo selv for disse raseriutbruddene som skjer flere ganger om dagen. Foreldrene mine bare prøver å leve med det, selv om det er en daglig terror som gjør dem syke og livstrøtte. Jeg tror nok ikke at de kommer til å sende henne til en lege, da de anser psykiske problemer for å være en skam som man ikke snakker om. Jeg prøver av og til å si rolig til henne at sånn kan ikke en 10-åring oppføre seg mot andre mennesker, men da klikker det for henne, og hun ber våre foreldre om å få meg til å slutte (noe de går med på for å få fred). Jeg er virkelig fanget i en umulig situasjon her... Det er utolig frustrerende å leve med, og jeg vurderer nå å reise hjem igjen flere uker på forskudd, da 2 dager i barndomshjemmet føles som mer enn nok...

Anonymous poster hash: 886b5...215

[AnonymBruker]

Hun nekter jo selv for disse raseriutbruddene som skjer flere ganger om dagen. Foreldrene mine bare prøver å leve med det, selv om det er en daglig terror som gjør dem syke og livstrøtte. Jeg tror nok ikke at de kommer til å sende henne til en lege, da de anser psykiske problemer for å være en skam som man ikke snakker om. Jeg prøver av og til å si rolig til henne at sånn kan ikke en 10-åring oppføre seg mot andre mennesker, men da klikker det for henne, og hun ber våre foreldre om å få meg til å slutte (noe de går med på for å få fred). Jeg er virkelig fanget i en umulig situasjon her... Det er utolig frustrerende å leve med, og jeg vurderer nå å reise hjem igjen flere uker på forskudd, da 2 dager i barndomshjemmet føles som mer enn nok...

Anonymous poster hash: 886b5...215

Mente 18-åring.

Anonymous poster hash: 886b5...215

[bobler]

bipolar?

[AnonymBruker]

Et annet navn for disse demonene kan være hormoner.

Anonymous poster hash: 7e15f...549

Hva med shizofreni?

Anonymous poster hash: 886b5...215

[AnonymBruker]

Det kan være ting hun sliter med og føler seg alene. Spør heller om hun har det bra og ønsker å snakke om ting.

Demoner er det ikke.

Anonymous poster hash: 368b9...1d9

[minister-mio]

bipolar?

  

Hva med shizofreni?Anonymous poster hash: 886b5...215

eller en haug av andre psykiske lidelser... Bare en grundige utredning av psykiater eller psykolog kan avdekke det

[AnonymBruker]

Det kan være ting hun sliter med og føler seg alene. Spør heller om hun har det bra og ønsker å snakke om ting.

Demoner er det ikke.

Anonymous poster hash: 368b9...1d9

Vi vet at hun ikke har demoner, men hun oppfører seg akkurat sånn. Se for deg en demon-besatt som hyler, slår og gråter høylytt i timesvis mens hun slår agressivt rundt seg og ødelegger ting. Hun oppfører seg ikke menneskelig, og vi andre går på tåspissene for ikke å gjøre noe som kan trigge dette. Det kan være absolutt hva som helst som utløser det (at vi ser feil, eller lager for mye lyd eller beveger for mye på oss) og livet er helt jævlig for oss andre. I familien er det kun 2 moduser, og slik har det vært siden jeg var rundt 6 år (da hun var gammel nok til å snakke og begynne og klikke og ha raserianfall). Modus nr. 1 er at det er helt stille. Vi snakker aldri sammen, og jeg føler at jeg ikke kjenner foreldrene mine, fordi det er helt stille når vi spiser, og alle pleier enten å surfe på nettet eller lese, fordi vi vet at all snakk kan vekke dragen. Vi er helt stille mens vi frykter at et nytt anfall snart er på vei, eller vi er så slitne etter forrige anfall at vi bare vil nyte freden og stillheten en kort stund. Modus nr. 2 er at søsteren står og hyler og roper og ankager oss for ting som ikke har skjedd, og blir sintere og sintere hvis vi prøver å si at det hun sier ikke stemmer og at vi så klart ikke vil henne noe vondt. Det virker som om jo mer rolige og saklige vi prøver å være, des mer voldelig og rasende blir hun. Anfallene varer i 10 minutter til flere timer, og rett etterpå er det amper stemning der ingen tør å si et ord til hverandre, selv etter at hun har gått, fordi vi vet at hun når som helst kan storme rasende inn og anklage oss for å snakke om henne, selv om vi ikke gjør det. 

Anonymous poster hash: 98465...82d

[AnonymBruker]

demoner? for noe tull. jenta må jo få hjelp til å takle hva en det er som plager henne sånn. 

Anonymous poster hash: bed40...2dc

[AnonymBruker]

Hun er ufattelig sjalu, og krever spesialbehandling hele tiden. Hvis hun blir behandlet som alle andre, da smeller det. Hun er utrolig mistenksom, og tror at hver minste ting som skjer er del av et større komplott for å irritere henne og ødelegge for henne. Hun skal ha kontroll på alt. Vi får ikke spise ting fra kjøleskapet, kjøpe ting eller se på TV uten at hun skal vite og bestemme over hva vi skal gjøre. Hvis noe skjer uten klarsignal fra henne blir hun fornærmet og klikker totalt. 

Anonymous poster hash: 98465...82d

[estrella]

Deler av det du skriver minner meg om hvordan jeg reagerte på ting når jeg var rundt hennes alder (og yngre). Jeg bar på et utrolig stort sinne og var veldig (veldig!) deprimert. Det kan jo hende hun har problemer som dere ikke vet om? At hun sliter psykisk f.eks?

[AnonymBruker]

Deler av det du skriver minner meg om hvordan jeg reagerte på ting når jeg var rundt hennes alder (og yngre). Jeg bar på et utrolig stort sinne og var veldig (veldig!) deprimert. Det kan jo hende hun har problemer som dere ikke vet om? At hun sliter psykisk f.eks?

Hva burde vi gjøre? Vi vil henne jo så klart godt, men vi prøver så godt hele tiden, og alt vi gjør i livet er tilpasset slik at ting ikke skal bli jævlig (noe det som oftest blir uansett). Akkurat nå kjenner jeg at jeg er utslitt etter 2 dager med dette. Våre gamle, skrøpelige foreldere lever med dette hele året. Vi ønsker virkelig at hun skal komme på bedre tanker og bli mer lykkelig, men dette ødelegger alle oss andre i familien, og ødelegger forholdet mellom våre foreldre, og mellom meg og våre foreldre. Dette kan ikke pågå så veldig mye lenger, og jeg ser at foreldrene våre blir syke og deperimerte. Jeg føler meg heldig som ikke må bo her fast, for da tror jeg ikke jeg hadde greid å leve. Hva kan vi gjøre?

Anonymous poster hash: 98465...82d

[minister-mio]

Dere burde støtte henne i å kontakte fastlegen

[AnonymBruker]

Stakkars jente! Har hun vært like syk siden hun var seks år, og aldri fått hjelp? Lærere? Fastlege? Er det ingen som har brydd seg om henne og skaffet henne hjelp?! Hvordan er det mulig av dere å bare ignorere henne?!

Anonymous poster hash: 8b1d3...912

[AnonymBruker]

Stakkars jente! Har hun vært like syk siden hun var seks år, og aldri fått hjelp? Lærere? Fastlege? Er det ingen som har brydd seg om henne og skaffet henne hjelp?! Hvordan er det mulig av dere å bare ignorere henne?!

Anonymous poster hash: 8b1d3...912

Hvordan skal vi hjelpe henne? 

Anonymous poster hash: 98465...82d

[AnonymBruker]

Hvordan skal vi hjelpe henne?  Anonymous poster hash: 98465...82d

Snakk med fastlegen hennes!

Anonymous poster hash: 8b1d3...912

[AnonymBruker]

Snakk med fastlegen hennes!

Anonymous poster hash: 8b1d3...912

Foreldrene mine nekter for dette, og prøver å bortforklare oppførselen. De mener at legene ikke kan gjøre noe og at man ikke skal"sykeliggjøre folk". Det er jo tydelig at hun allerede er syk, og at hun i hvertfall ikke vil bli noe verre av å få en diagnose, men foreldrene vil ikke vite av det. Hvordan kan jeg gå fram for å få henne til å snakke med legen? Hun nekter for at hun har problemer, og nekter for sin egen oppførsel. Dessuten er hun utrolig sjenert overfor alle andre enn oss, så jeg tror aldri at en lege vil få noe som helst ut av henne eller skjønne at ikke alt er bra. For utenforstående virker hun som en pen og voksen jente med et perfekt liv, toppkarakterer, penger og et vakkert ytre. Ingen vil tro på at hun har noen som helst problemer.

Anonymous poster hash: 886b5...215

[AnonymBruker]

Du kan bestille en time hos fastlegen hennes og fortelle ham hvordan din søster oppfører seg. Så tar han det videre derfra.

Anonymous poster hash: 8b1d3...912