Om rasisme og evolusjonspsykologi

[AnonymBruker]

Trond Andersen kommer med mange interessante tanker rundt rasisme og evolusjonspsykologi i FB-gruppa "Vi som bryr oss om avisa Klassekampen". 
 

Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjonstråder her og andre steder om "rasisme kontra medmenneskelighet". La meg peke på et forskningsfelt i rivende utvikling, som jeg mener har betydning for den slags debatter: Evolusjonspsykologien.

Det er i korthet å annvendte Darwins forklaringsmåte ikke bare på våre indre organer slik de har utvikla seg fra halsen og ned, men også på hjernen vår: hvilke innebygde mentale tilbøyeligheter var gunstige for å få etterkommere som overlevde og igjen kunne få etterkommere?

Jeg plukker fra en engelsk powerpoint, siden jeg ikke har den på norsk:
______
<< … some nasty in-built mental traits were conducive to produce descendants in a stone age setting.
… hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations.

First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having surviving descendants that could have further descendants.

BUT:

aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals), intrigues, herd mentality, hostility towards outgroups, suspiciousness, need to be right at any cost, territorialism, manipulativeness. ... >>
__________

Så la oss betrakte "hostility towards outgroups, suspiciousness" = "skepsis til 'de andre', mistenksomhet". De som ikke var skeptiske nok til 'de andre', eller noe for tillitsfulle, fikk i steinalderen av forståelige årsaker litt for ofte ikke anledning til å føre sitt arvemateriale videre. I motsetning til de mer mistenksomme.

Vi mennesker har med andre ord i noen grad (jeg snakker hele tida om gjennomsniitt her, individer er jo forskjellige så la oss slippe den stråmannen) fått "avlet fram" disse egenskapene -- denne mentale bagasjen -- gjennom naturlig utvalg.

I stedet for å moralisere over dem, bør man erkjenne at de er der i større eller mindre grad. Bare da kan man bekjempe skadelige utslag av dem.

Dessuten er det også slik at vi har fram-avlet en mental tilbøyelighet til å snyte og lure andre hvis vi kan komme unna med det -- den kunsten var også gunstig å beherske for å føre slekta videre i en steinaldersetting. Og når naturgitt mistenksomhet på den ene sida konfronteres med noen som snyter på den andre sida, så uteblir idyllen.

Som om dette ikke er nok, er vi også utrusta med med en mental tilbøyelighet til å søke oppmerksomhet og anerkjennelse i egen gruppe (også gunstig for videreføring av egne gener hvis man lykkes). Moderne samfunn består av at et utall grupper, og hver av oss har gjerne tilhørighet til mange forskjellige slike.

I visse toneangivende grupper i moderne samfunn (ikke minst slike med folk fra utdanningsmiddelklassen med medie-adgang og -innflytelse) kan man klatre i anerkjennelseshiearkiet ved å framstå "kompromissløst hjertegod". Denne type oppførsel blir av de som har annen gruppetilhørighet -- der hvor kanskje en viss mistenksomhet er framtredende -- betrakta som posering, som en slags sjølgod vifting med påfuglfjær.

Min egen vurdering er at dette i noen grad er riktig.

Oppsummeringsvis. Diskutér "rasisme" og fremmedskepsis med mindre moralistisk skrik og skrål, og med mer forståelse av betydninga av våre innebygde mentale tilbøyeligheter. Da vil vi paradoksalt nok kunne oppføre oss bedre mot "de andre".

Anonymous poster hash: 8f455...32a

[Mann 42]

Jeg har litt vondt for å forstå at det skal spille noen rolle at det muligens er et evolusjonært bakteppe for noen av våre mest problematiske atferder. Jeg skal se helt bort fra at evolusjonspsykologi nærmest er en kvasivitenskap som dreier seg mer om å fortelle historier enn om å drive forskning, og at kunnskapen om sammenhengen mellom atferd og genetikk er sketchy i beste fall.

Jeg er ikke i tvil om at det ER en sammenheng, og at noen former for atferd kan være av større overlevelsesverdi enn andre, men det er et åpent spørsmål i hvor sterk grad de er sk "hardwired". Man skal være veldig forsiktig med å anta at det er tilfelle når det ikke fins beviser for det.

Dette med en antatt tilbøyelighet til å lure og snyte, f.eks, fremhever du som betydelig, mens du ikke sier noe om den tilsynelatende medfødte rettferdighetssansen som barn legger for dagen, og som er et sterkt prososialt trekk.

Det samme gjelder den antatte medfødte skepsisen mot alt som er anderledes. For man ser ikke så mye til det hos barn. De er tvert imot ganske åpne, med mindre de har blitt oppdradd til å være skeptiske.