Begynner å utvikle OCD... Jeg er 16 år...

[Gjest FebrinaCollett]

Frykter for at jeg begynner å få OCD eller har fått det i en svak grad. 

Jeg rydder hjemme hver dag, støvsuger, vasker og rydder. Gjør jeg ikke dette blir jeg deppa og sint, og det går utover familien, for da krangler jeg hele tiden. Er noe skjevt er jeg nødt til å rette det opp (Feks sofaen i stua som hele tida sklir. Jeg får den aldri helt rett og det dreper meg nesten)

 

Jeg føler huset aldri er ryddig nok, og i helgene så rydder jeg før jeg spiser frokost, så det ender med at jeg spiser frokost rundt 13.00 tida...

 

Ikke nok med dette så føler jeg behov for å dusje hver dag og jeg får alltid alle i familien min til å dusje så ofte som mulig når jeg føler de ikke er rene nok.

 

Husker da jeg var liten så prøvde jeg å rydde i skogen for å ha det rent der. I SKOGEN, der det er barnåler og kongler med jord og stein over alt. Jeg prøvde å RYDDE. Det er sykt å tenke på for jeg husker stunder jeg var i 3-5 klasse når jeg prøvde.

 

Dette er utrolig irriterende og går ut over helsa mi og båndet mitt med familien (Jeg klager konstant på mamma og er utrolig frekk mot henne og sier at ho aldri gjør noe, selv om ho jobber livet av seg. Dette er jo noe jeg vil slutte med!)

 

Hva skal jeg gjøre? Jeg vil ikke snakke med psykolog, men vil bli ''normal'', og ikke ha en trang til å rydde hele tida. Jeg var ikke sånn før, da hoppa jeg over alt shit som lå på gulvet, nå MÅ jeg plukke det opp ellers gnager skyldfølelsen meg inn i hjerterota...

 

[AnonymBruker]

Hei, du må nesten oppsøke psykolog og få i gang en behandlingsplan straks. Dette er for å unngå at den mulige OCD'en eskalerer enda mer, som den har en tendens til å gjøre. Dette er veldig viktig.

Det er utrolig å vanskelig å behandle dette på egenhånd. Om du føler at det hindrer deg i å leve en normal hverdag bør du komme deg til en eller annen form for terapi. Ikke vent! 
Det er heller ikke noe å skamme seg over, det kan skje alle uten at man har kontroll over det.

Det viktigste nå er at du må få kontroll på den med en behandler slik at den ikke blir mer ekstrem og utvikler seg.

Anonymous poster hash: 16fd4...5f4

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ikke snakke med psykolog? Slik jeg ser det er det lureste du kan gjøre å sette igang behandling før det kommer helt ut av kontroll. Tvangslidelser er alvorlig og vanskelig å behandle på egenhånd.

 

Foreldrene dine trenger ikke å få vite noe. Snakk med helsesøster på skolen din eller dra til fastlegen din,  da kan du få henvisning til psykolog.

Anonymous poster hash: 1d4c5...885

[AnonymBruker]

Du må snakke med psykolog ja:) det er ikke skummelt, de er der for å hjelpe deg.

De kommer da til å gi deg diverse øvelser hvor det jobbes med å ufarliggjøre det du er "redd" for. Det kan sikkert virke som teite og nesten barnslige øvelser, men de er utviklet etter mye prøving og forsking og har fungert på mange andre.

Det er bedre at du tar dette seriøst og skaffer hjelp nå enn at du ender opp med å ødelegge deg selv. Når man har utviklet kraftig OCD kan man ikke hjelpe seg selv.

Anonymous poster hash: 82f6e...15a

[Gjest FebrinaCollett]

Oi føler nå at dette er verre enn jeg trodde... Takk alle sammen, jeg skal tenke på psykolog, men kan ikke love noe... Hater virkelig dette

[AnonymBruker]

Oi føler nå at dette er verre enn jeg trodde... Takk alle sammen, jeg skal tenke på psykolog, men kan ikke love noe... Hater virkelig dette

 

Få time hos fastlegen. Fortell legen hva du sliter med. Be om å få en henvisning til BUP (barne- og undomspsykiatrien). Det er ikke noe å være redd eller skamme seg over. Har selv en tenåring som får hjelp der.

Anonymous poster hash: 151d8...ff1

[Ciara]

Oi føler nå at dette er verre enn jeg trodde... Takk alle sammen, jeg skal tenke på psykolog, men kan ikke love noe... Hater virkelig dette

 

Ikke vær redd for psykolog. De har behandlet mange som deg før, og ingenting du sier vil overraske dem. Det er kjempebra at du innser at du har et problem med dette, for da får du gjort noe med det.

[Gjest FebrinaCollett]

Uæææ blir vanskelig å fortelle dette til foreldra mine. De kommer til å tro jeg er sprø!! Men tusen takk dere. Utrolig takknemlig for tips!

[Ciara]

Uæææ blir vanskelig å fortelle dette til foreldra mine. De kommer til å tro jeg er sprø!! Men tusen takk dere. Utrolig takknemlig for tips!

Du vet, det kan hende de blir mindre overrasket enn du tror. De har sikkert merket det, og vil bli glad for at du ønsker hjelp. Det ville i hvert fall jeg blitt hvis mitt barn hadde fortalt meg det

[chi]

Hvis du synes det virker litt flaut å kontakte psykolog for å få hjelp med problemet , så tenk på denne måten:

Har håret ditt blitt skadet pga f.eks hjemme bleking, da drar du til frisøren for å få hjelp.

Har du fått vondt i skulder/nakke, da oppsøker du en fysioterapeut.

Når tankene i hodet slår krøll på seg, da er det psykologen du får hjelp av. Eller BUP.

Hvert problem kan hjelpes av en som kan faget sitt ☺

[Pawn Hearts]

Det kommer selvsagt an på hvor alvorlig det er, men før du går til psykolog, anbefaler jeg deg å lese alle Mummi-bøkene (Tove Jansson) pluss Alice in Wonderland og Through the Looking Glass av Lewis Carroll. Det er både billigere og morsommere. Er du ennå ikke kurert, kan du fortsette med Rabelais’ bøker om Gargantua og Pantagruel, glimrende oversatt og kommentert av Erik Ringen.

[Gjest FebrinaCollett]

Det kommer selvsagt an på hvor alvorlig det er, men før du går til psykolog, anbefaler jeg deg å lese alle Mummi-bøkene (Tove Jansson) pluss Alice in Wonderland og Through the Looking Glass av Lewis Carroll. Det er både billigere og morsommere. Er du ennå ikke kurert, kan du fortsette med Rabelais’ bøker om Gargantua og Pantagruel, glimrende oversatt og kommentert av Erik Ringen.

Takk det hørtes spennende ut, skader sikkert ikke å prøve... Men hvordan tror du dette kan hjelpe?

Jeg har prøvd å bare la vær å rydde og tenke på vasking og bare hvert sløv... Blir ganske deppa av det men det funker bittelitt

Endret 13. juni 2015 av FebrinaCollett

[Pawn Hearts]

Takk det hørtes spennende ut, skader sikkert ikke å prøve... Men hvordan tror du dette kan hjelpe?

Jeg har prøvd å bare la vær å rydde og tenke på vasking og bare hvert sløv... Blir ganske deppa av det men det funker bittelitt

Godt spørsmål. Grunnen til at jeg nevnte Tove Jansson, er først og fremst Mummimammas uhysteriske forhold til orden og renslighet, men også Snusmumrikkens antiautoritære innstilling og en generell aksept av at vi ikke kan kontrollere alt som skjer i livene våre.

 

I Carrolls bøker må Alice bare godta at alt er innrettet på en måte hun ikke uten videre kan begripe eller endre på. Dette gjelder ikke minst på det språklige planet der "sunn" fornuft kolliderer med en alternativ logikk som gir mange av de språklige ytringene et helt nytt innhold.

 

Det er ikke fullt så enkelt å begrunne anbefalingen av bøkene til den franske 1500-tallsforfatteren Rabelais, men ingen har vondt av litt sprenglærd underbuksehumor. Om ikke annet får du andre ting å tenke på enn sofaer som ikke står rett.

[Gjest FebrinaCollett]

Godt spørsmål. Grunnen til at jeg nevnte Tove Jansson, er først og fremst Mummimammas uhysteriske forhold til orden og renslighet, men også Snusmumrikkens antiautoritære innstilling og en generell aksept av at vi ikke kan kontrollere alt som skjer i livene våre.

 

I Carrolls bøker må Alice bare godta at alt er innrettet på en måte hun ikke uten videre kan begripe eller endre på. Dette gjelder ikke minst på det språklige planet der "sunn" fornuft kolliderer med en alternativ logikk som gir mange av de språklige ytringene et helt nytt innhold.

 

Det er ikke fullt så enkelt å begrunne anbefalingen av bøkene til den franske 1500-tallsforfatteren Rabelais, men ingen har vondt av litt sprenglærd underbuksehumor. Om ikke annet får du andre ting å tenke på enn sofaer som ikke står rett.

Tusen takk!  Skal definitivt prøve meg på de, selv om jeg aldri har likt mummitrollet eller Alice, kanskje jeg får et nytt syn på det