Mye vil ha mer!

[AnonymBruker]

Hei, jeg er veldig opptatt av økonomi og materielle verdier, det er så ille at det er i ferd med å gå på helsa løs.

Jeg er i begynnelsen av 20 årene og har nylig kjøpt meg en 3 - roms leilighet. Leiligheten er nyoppusset og innredet med nye møblet og interiør. Men jeg er ikke fornøyd, alt jeg tenker på nå er å betale ned gjelden så fort som mulig; slik at jeg kan kjøpe meg en enebolig. Jeg blir aldri fornøyd, må ha det nyeste, største og beste hele tiden. For å imøtekomme disse kravene jobber jeg 130 -150%, dette er helt utmattende og innimellom føler jeg meg oppgitt over alt.

Jeg vil ikke være sånn, vet at dette ikke er sunt i lengden, men greier ikke å la være. Det er alltid noe jeg vil ha, og jeg blir aldri fornøyd. Jeg blir aldri tilfreds med det jeg har, så fort jeg hat skaffet meg det ene, begynner jeg å tenke på det neste jeg vil ha.

Hvordan kan jeg bli mer tilfreds med det jeg har?

Anonymous poster hash: 666a6...541

[AnonymBruker]

Du må prøve å finne ut hvilket underliggende problem som skaper denne trangen til å ha så mye materielle ting. MIndreverdighetskomplekser? Depresjon? Mobbet tidligere? Ingen virkelige mål og meninger med livet? 

 

Så må du få hjelp med å løse det problemet du evt. har. Dette handler nok ikke om din glede over materielle ting, men er en slags kortvarig løsning for å prøve å fikse et problem du har som er mye dypere. 

 

Vil jeg tro da. Er ofte sånn.

Anonymous poster hash: 4151b...978

[AnonymBruker]

Du må prøve å finne ut hvilket underliggende problem som skaper denne trangen til å ha så mye materielle ting. MIndreverdighetskomplekser? Depresjon? Mobbet tidligere? Ingen virkelige mål og meninger med livet?

Så må du få hjelp med å løse det problemet du evt. har. Dette handler nok ikke om din glede over materielle ting, men er en slags kortvarig løsning for å prøve å fikse et problem du har som er mye dypere.

Vil jeg tro da. Er ofte sånn.

Anonymous poster hash: 4151b...978

Jeg har verken mindreverdighets komplekser, depresjon eller blitt mobbet tidligere. Jeg har vokst opp i et helt normalt hjem, med helt vanlig god og sunn økonomi. Mine foreldre er verken rike eller fattige, de har alltid hatt stabil økonomi, når jeg vokste opp var penger aldri et tema hjemme.

Jeg forstår ikke hvorfor det er slik. Det plager meg at jeg er så utrolig opptatt av økonomi og materialistiske verdier. Det forstår egentlig ikke familien min heller, de forteller meg hele tiden at jeg burde kose meg mer for pengene og ta det mer med ro.

Anonymous poster hash: 666a6...541

[AnonymBruker]

Jeg har verken mindreverdighets komplekser, depresjon eller blitt mobbet tidligere. Jeg har vokst opp i et helt normalt hjem, med helt vanlig god og sunn økonomi. Mine foreldre er verken rike eller fattige, de har alltid hatt stabil økonomi, når jeg vokste opp var penger aldri et tema hjemme.

Jeg forstår ikke hvorfor det er slik. Det plager meg at jeg er så utrolig opptatt av økonomi og materialistiske verdier. Det forstår egentlig ikke familien min heller, de forteller meg hele tiden at jeg burde kose meg mer for pengene og ta det mer med ro.

Anonymous poster hash: 666a6...541

Alle mine mål i livet involverer penger, og jeg har mange av dem. Mitt første mål varå spare minst 800 000 kr i løpet av studiene og kjøpe bolig rett etterpå. Det har jeg gjort, nå er målet å betale ned boligen jeg har kjøpt og kjøpe større bolig.

Anonymous poster hash: 666a6...541

[AnonymBruker]

Lei ut eller selg leiligheten, ta permisjon fra jobb, reis rundt i verden i noen måneder.

Så får du litt annet perspektiv på tilværelsen.

Anonymous poster hash: c79e3...94f

[Gjest crazycatlady]

... Og faen vil ha fler!

[AnonymBruker]

Hei, jeg er veldig opptatt av økonomi og materielle verdier, det er så ille at det er i ferd med å gå på helsa løs.

Jeg er i begynnelsen av 20 årene og har nylig kjøpt meg en 3 - roms leilighet. Leiligheten er nyoppusset og innredet med nye møblet og interiør. Men jeg er ikke fornøyd, alt jeg tenker på nå er å betale ned gjelden så fort som mulig; slik at jeg kan kjøpe meg en enebolig. Jeg blir aldri fornøyd, må ha det nyeste, største og beste hele tiden. For å imøtekomme disse kravene jobber jeg 130 -150%, dette er helt utmattende og innimellom føler jeg meg oppgitt over alt.

Jeg vil ikke være sånn, vet at dette ikke er sunt i lengden, men greier ikke å la være. Det er alltid noe jeg vil ha, og jeg blir aldri fornøyd. Jeg blir aldri tilfreds med det jeg har, så fort jeg hat skaffet meg det ene, begynner jeg å tenke på det neste jeg vil ha.

Hvordan kan jeg bli mer tilfreds med det jeg har? Anonymous poster hash: 666a6...541

Helt enkelt; ta deg sammen. Du velger selv dine egne verdier og mål. Du styrer selv ditt eget liv. Hvis du er i alle fall litt bevisst og reflektert, noe det virker som du er, styrer du selv hvem du vil være.

Min deg selv på at du har kontrollen på dine tanker og ditt liv. Og gjør noe med det..

Anonymous poster hash: b7da4...219

[AnonymBruker]

Hva er du redd skal skje hvis ikke du får skaffet deg disse tingene?

Anonymous poster hash: 7cab3...f4d

[AnonymBruker]

Det virker som du vil imponere noen.

Anonymous poster hash: 0cf82...e48

[AnonymBruker]

Hva er du redd skal skje hvis ikke du får skaffet deg disse tingene?

Anonymous poster hash: 7cab3...f4d

Jeg er redd for at jeg vil anse meg selv som mislykket. Jeg er redd for å virke som en mindre vellykket person, jeg vil ha det alle andre har, helst mer og bedre.

Anonymous poster hash: 666a6...541

[Majott]

Jeg er redd for at jeg vil anse meg selv som mislykket. Jeg er redd for å virke som en mindre vellykket person, jeg vil ha det alle andre har, helst mer og bedre.

Anonymous poster hash: 666a6...541

 

Og der ligger nok problemet ditt, tror jeg.

 

Du bør jobbe med å se verdien i det du har, og at det er godt nok. Mange ønsker seg det du har, og det er mange som har mye mer enn det du har. Sånn sett vil du aldri nå toppen, for det er stadig noen som har mer enn deg.

 

Kanskje det kan hjelpe å tenke på hva det innebærer av arbeid å ha f.eks en enebolig? Ting du slipper unna når du bor i en fin 3-roms. Å klippe plen, plante og luke i bed, brøyting om vinteren. Male hus, bytte vinduer, male slitte steder osv, hvis man ikke har kjøpt et ganske nytt hus. Altså bare vedlikehold av eiendommen, tar mye tid og penger. Så kommer gjerne oppussing i tillegg (kanskje etter noen år), men man har likevel det stadige vedlikeholdet å ta seg av. 

 

Vi har en stor enebolig med 5 garasjeplasser og 2 mål tomt. Jeg skulle GJERNE bodd i leilighet, og sluppet alt arbeidet og utgiftene med å holde dette vedlike. 

[AnonymBruker]

Og der ligger nok problemet ditt, tror jeg.

Du bør jobbe med å se verdien i det du har, og at det er godt nok. Mange ønsker seg det du har, og det er mange som har mye mer enn det du har. Sånn sett vil du aldri nå toppen, for det er stadig noen som har mer enn deg.

Kanskje det kan hjelpe å tenke på hva det innebærer av arbeid å ha f.eks en enebolig? Ting du slipper unna når du bor i en fin 3-roms. Å klippe plen, plante og luke i bed, brøyting om vinteren. Male hus, bytte vinduer, male slitte steder osv, hvis man ikke har kjøpt et ganske nytt hus. Altså bare vedlikehold av eiendommen, tar mye tid og penger. Så kommer gjerne oppussing i tillegg (kanskje etter noen år), men man har likevel det stadige vedlikeholdet å ta seg av.

Vi har en stor enebolig med 5 garasjeplasser og 2 mål tomt. Jeg skulle GJERNE bodd i leilighet, og sluppet alt arbeidet og utgiftene med å holde dette vedlike.

Hvorfor i all verden selger du ikke da?

Anonymous poster hash: 0f638...648

[Majott]

Hvorfor i all verden selger du ikke da?

Anonymous poster hash: 0f638...648

 

Jeg er da ikke alene om den avgjørelsen...

[AnonymBruker]

Og der ligger nok problemet ditt, tror jeg.

Du bør jobbe med å se verdien i det du har, og at det er godt nok. Mange ønsker seg det du har, og det er mange som har mye mer enn det du har. Sånn sett vil du aldri nå toppen, for det er stadig noen som har mer enn deg.

Kanskje det kan hjelpe å tenke på hva det innebærer av arbeid å ha f.eks en enebolig? Ting du slipper unna når du bor i en fin 3-roms. Å klippe plen, plante og luke i bed, brøyting om vinteren. Male hus, bytte vinduer, male slitte steder osv, hvis man ikke har kjøpt et ganske nytt hus. Altså bare vedlikehold av eiendommen, tar mye tid og penger. Så kommer gjerne oppussing i tillegg (kanskje etter noen år), men man har likevel det stadige vedlikeholdet å ta seg av.

Vi har en stor enebolig med 5 garasjeplasser og 2 mål tomt. Jeg skulle GJERNE bodd i leilighet, og sluppet alt arbeidet og utgiftene med å holde dette vedlike.

Enebolig er bare en av tingene. Jeg forstår hva du mener, men det er ikke naturlig for meg å slå meg til ro med det jeg har, jeg må strebe etter ting hele tiden. Det er veldig irriterende, og ikke minst mentalt utmattende, å aldri gi seg selv "fred".

Anonymous poster hash: 666a6...541

[AnonymBruker]

Helt enkelt; ta deg sammen. Du velger selv dine egne verdier og mål. Du styrer selv ditt eget liv. Hvis du er i alle fall litt bevisst og reflektert, noe det virker som du er, styrer du selv hvem du vil være.

Min deg selv på at du har kontrollen på dine tanker og ditt liv. Og gjør noe med det..

Anonymous poster hash: b7da4...219

Jeg greier ikke å ta meg sammen, det er ikke enkelt. Jeg hater virkelig å være sånn som dette, det er veldig utmattende å tenke penger, profitt og verdier hele tiden, men jeg greier ikke å legge dette vekk. Jeg trodde jeg skulle slå meg til ro nå, etter at jeg fikk kjøpt drømmeleiligheten, men det holdt ikke. Nå har jeg bare bodd her i noen uker og vil ha noe større, leiligheten min er over 90 kvm og jeg bor alene. Så behovet er ikke der, men jeg vil ha.

Anonymous poster hash: 666a6...541

[Gjest Walden]

Jeg er redd for at jeg vil anse meg selv som mislykket. Jeg er redd for å virke som en mindre vellykket person, jeg vil ha det alle andre har, helst mer og bedre.

Anonymous poster hash: 666a6...541

 

Da er vi tilbake på mindreverdighetskomplekser. Du sa først at du ikke hadde det, men så skriver du siden dette. 

DU (ditt jeg) er ikke godt nok i kraft av å være seg selv. Du har ikke en trygg grunn i deg selv som er god nok. Bare å være deg er ikke godt nok når du er sammen med andre, og derfor søker du noe, i ditt tilfelle materielle verdier for å vise deg god nok. Andre blir kanskje fallskjermjegere, ekstremsportutøvere eller andre ting de kan identifisere egoet sitt med og få seg til å føle seg bra. Det er ingenting galt i det, for vi må jo ofte identifisere oss selv med noe (Jeg er sånn, eller sånn. Jeg driver med det, jeg er fisker, jeg er råner, jeg er datafyr, jeg er friluftsmann etc) 

 

Det beste er dog å være trygg i kraft av å være seg selv. Bare det at du eksisterer. Også er alt det andre bare ting du GJØR, ikke ting du ER. 

[Gjest Walden]

Jeg greier ikke å ta meg sammen, det er ikke enkelt. Jeg hater virkelig å være sånn som dette, det er veldig utmattende å tenke penger, profitt og verdier hele tiden, men jeg greier ikke å legge dette vekk. Jeg trodde jeg skulle slå meg til ro nå, etter at jeg fikk kjøpt drømmeleiligheten, men det holdt ikke. Nå har jeg bare bodd her i noen uker og vil ha noe større, leiligheten min er over 90 kvm og jeg bor alene. Så behovet er ikke der, men jeg vil ha.

Anonymous poster hash: 666a6...541

 

Jeg var sånn lenge, og det bidro til fullstendig mental kollaps til slutt. Hjalp lite med banken full av penger da skal jeg si deg. 

[teknosilje]

Psykolog-hjelp? Dette er jo tydeligvis en form for mental forstyrrelse. Må være utrolig slitsomt og stressende og ha det sånn...