lissi2 Skrevet 11. juni 2015 #1 Skrevet 11. juni 2015 Nå vil jeg gå der 1 gang til også blir det ikke mer. Problemet er bare at jeg ikke klarer å utrykke meg. Jeg vet ikke hva som er galt. Jeg prøvde å ta livet mitt så mamma tvang meg til å dra ditt. Jeg vet jo en grunn- men jeg tørr ikke å si det til henne. Til og med fått frikort
Gjest supernova_87 Skrevet 11. juni 2015 #3 Skrevet 11. juni 2015 Det er vanskelig for psykologen din å hjelpe deg når du ikke åpner deg opp om det som er vanskelig. Hvis du prøvde å ta livet ditt vet du nok at alt ikke er bra, men det er ikke det sikkert at psykologen vet når du ikke sier noe om de vonde følelsene og de vonde tankene. Hva med å skrive det ned på en lapp, eller et brev, som du lar psykologen din lese mens du er der? På den måten slipper du å måtte si det høyt, hvis du ikke klarer det enda. Hvis du vil prate så må du bare sende meg en PM.
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #4 Skrevet 11. juni 2015 tør* Anonymous poster hash: e0c2d...49c Du kunne virkelig ikke dy deg? Trollunge. Anonymous poster hash: 78b0e...103 5
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #5 Skrevet 11. juni 2015 Fortell at du har forsøkt å ta livet ditt! Men før du forteller akkurat det, prøv å sette ord på de vonde følelsene. Det er ikke enkelt. Spesielt dersom psykologen/psykiateren spør hva som skjedde i forkant, hva som trigget de vonde følelsene. For det, min venn, er ikke alltid så lett å gi et svar på. Vonde følelser behøver nemmelig ikke ha en "gyldig" grunn. De bare er der...Anonymous poster hash: 9c8c6...8d6
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #6 Skrevet 11. juni 2015 Hvorfor tør du ikke si noe? Anonymous poster hash: 92994...b34
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #7 Skrevet 11. juni 2015 Hvorfor tør du ikke si noe? Anonymous poster hash: 92994...b34 Kan være tøft å åpner seg, blottlegge sine innerste tanker og følelser Anonymous poster hash: 9c8c6...8d6
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #8 Skrevet 11. juni 2015 Kan være tøft å åpner seg, blottlegge sine innerste tanker og følelserAnonymous poster hash: 9c8c6...8d6 ja, men det kan være ts klarer lettere å åpne seg dersom hun skjønner hvorfor det er vanskelig. Var ikke ute etter generell synsing om hva personer kanskje syns er vanskelig. Anonymous poster hash: 92994...b34
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #9 Skrevet 11. juni 2015 Hvis det skal hjelpe å gå til psykolog må man være helt ærlig. Jeg har lagt fra meg all stolthet, jeg gråt en hel time hos spesialist i går. Han skjønte nesten ikke noe av det jeg sa fordi jeg bare gråt. Det er så viktig å være åpen om ting, ellers kan man jo ikke få det bedre. Jeg skal til psykolog om en uke, og jeg kommer sikkert til å grine hele den timen også. Jeg driter i det, vil bare få det bedre. Og da må man bare gi faen og si det som det er. De er jo der for å hjelpe deg. Skriv det på en lapp som en over her foreslo. Psykologer har hørt veldig mye før, så de er vant til slike ting. Det viktigste er jo å få det bedre. Psykologen har taushetsplikt så det er ingen som får vite hva du sier. Og hun kan hjelpe deg å forstå hvorfor du føler det sånn og hva du kan gjøre med det. Anonymous poster hash: 235ba...4cc 2
AnonymBruker Skrevet 11. juni 2015 #10 Skrevet 11. juni 2015 Skriv et brev og gi psykologen, eller si iallfall at det er noe du ikke har sagt, men du klarer heller ikke å si det. De er veldig vant til slike problemstillinger. Anonymous poster hash: 663d7...eac 2
Gjest gjestvest Skrevet 11. juni 2015 #11 Skrevet 11. juni 2015 (endret) Uttrykk behøver ikke alltid eller nødvendigvis å komme i ordform. Du kan eksempelvis ta med deg musikk: En sang som beskriver hvordan du har det. Kanskje det er teksten, kanskje det er musikken som beskriver hvor du følelsesmessig. Du kan også tegne: Ta med deg noen ark, og få dine følelser ned på papiret i form av tegninger. Det er godt mulig ord vil komme av seg selv når du har med deg disse verktøyene. Edit: Skrivefeil Endret 11. juni 2015 av gjestvest
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #12 Skrevet 12. juni 2015 Fortell at du har forsøkt å ta livet ditt! Men før du forteller akkurat det, prøv å sette ord på de vonde følelsene. Det er ikke enkelt. Spesielt dersom psykologen/psykiateren spør hva som skjedde i forkant, hva som trigget de vonde følelsene. For det, min venn, er ikke alltid så lett å gi et svar på. Vonde følelser behøver nemmelig ikke ha en "gyldig" grunn. De bare er der...Anonymous poster hash: 9c8c6...8d6 Hun vet det.. Anonymous poster hash: 7b9c9...561
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #13 Skrevet 12. juni 2015 Jeg vet jo en grunn- men jeg tørr ikke å si det til henne. Til og med fått frikort Hva er grunnen da? Kanskje du skal begynne med å fortelle den her, så blir det lettere å åpne seg for psykologen også. Jeg grein hver uke i et halvt år hos psykologen min. Lærte veldig mye av det, men ja - det var kjipt mens det sto på. Anonymous poster hash: a7f03...a03
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #14 Skrevet 12. juni 2015 Jeg vet ikke helt. Noen har aldri likt, omtrent. Så fort jeg blir kjent med folk trekker de seg unna. Har oen dårlige rykter på meg tidligere. Dette sitter vel igjen, men jeg vet ikke. Begynner å tro det er oe utrolig galt, og vil ikke leve ensom mer. Har kun 2 venner, en kjæreste. Ingen andre. Vil ikke synes synd på meg selv, men det gjørjeg likevel, var veldig optimist før og prøvde å tenke posistiv, men det funker ikke i lengden. Jeg satt meg et mpl om å klare dette, men det gikk ikke og da var det på den dagen at jeg prøvde å ta livet mitt, og jeg tok en stor overdose, stor,mene det ser ut som om jeg overlever alt. Nå bor jeg enda hjemme har et år til på vgs, det er jeg glad for, tror ikkejeg vil klare meg når jeg flytter ut. Likevel er vgs for jævli når ingen liker deg, vil jo bli likt, men jeg gjør noe galt. Før trodde jeg at det var de andre som var problemet forstår at det ligger hos meg. Anonymous poster hash: 7b9c9...561
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #15 Skrevet 12. juni 2015 Du kunne virkelig ikke dy deg? Trollunge. Anonymous poster hash: 78b0e...103 Ts: er det meg du snakker til? Virkelig... Anonymous poster hash: 7b9c9...561
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #16 Skrevet 12. juni 2015 Ts: er det meg du snakker til? Virkelig... Anonymous poster hash: 7b9c9...561 Den der tror jeg at var til h*n som prøvde å rette skrivefeil... Anonymous poster hash: 52223...af8
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #17 Skrevet 12. juni 2015 Er du den samme som startet en tråd et par dager siden om at du ville ta ditt eget liv etter vgs, og lurte på om foreldre ville bli knust? Anonymous poster hash: 2e830...c2d
Gjest gjestvest Skrevet 12. juni 2015 #18 Skrevet 12. juni 2015 (endret) Hei TS Her må en tenke løsninger. Om skolen er så pressende, hvorfor ikke heller komme seg ut av skolen enn ut sitt eget liv. Om du ikke tror at du kommer til å klare deg om du flytter ut hjemmefra, hvorfor ikke heller bli hjemme en stund til frem til du føler deg trygg nok til å flytte. Jeg er sikker på at dersom du tar en nær samtale med din mor kommer hun til å sørge for gi deg disse trygge rammene. Og i en nær fremtid, hvem vet, kanskje får du deg en jobb du trives med, og at du og din kjæreste kan få dere en leilighet noe lenger unna der du kan bygge deg opp et helt nytt rykte. Du er din egen herre. Glem ikke det. Det er mye du kan styre. Endret 12. juni 2015 av gjestvest
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2015 #19 Skrevet 12. juni 2015 Er du den samme som startet en tråd et par dager siden om at du ville ta ditt eget liv etter vgs, og lurte på om foreldre ville bli knust? Anonymous poster hash: 2e830...c2d TS: Jeg kan ikke huske det. Men det var en tanke jeg har hatt. Tror dette kan være et litt eldre innlegg kanskje. Vet ikke om jeg postet det som anonym. Anonymous poster hash: 7b9c9...561
Kosemose Skrevet 12. juni 2015 #20 Skrevet 12. juni 2015 Kjære Trådstarter Jeg må dessverre stenge tråden din. Her på Kvinneguiden har vi ikke kompetanse til å kunne vurdere de rådene du måtte få, og vi har ikke anledning til å passe tråden døgnet rundt, sett i lys av at du beskriver tanker om selvmord. Du får råd lenger opp i tråden om å skrive ned årsakene til psykologen din. Det er et godt råd. Du kan levere et brev der du kan forklare det du ikke klarer å si. Da blir det enklere for psykologen å kunne hjelpe deg. Lykke til! Kosemose, mod
Anbefalte innlegg