vanskelig å ta lappen!

[Gjest Anonymous]

Sukk, jeg har akkurat hatt min tredje kjøretime, og synes dette i grunnen er ganske kjipt... Har foreløpig bare kjørt på småveier, og det går jo helt greit, men det er så sinnsykt mye å holde styr på!

Kryss, svinger, skilt, gir, alle disse pedalene... Jeg blir helt stressa. Kjørelæreren min er en meget underlig skrue, som ikke er verdens beste pedagog, men det overlever jeg vel.

Er det noen som kan trøste meg litt, og si at jeg kommer nok raskt inn i det?! For akkurat nå føler jeg at jeg ALDRI kommer til å klare meg i trafikken eller beherske bilen ordentlig.

Jeg er 30 år, og gleder meg forsåvidt til å HA lappen, men det er vanskelig å lære så mye nytt på en gang... Jeg går jo rundt og er nervøs hele uka pga dette. :-(

[Gjest Madam Felle]

Det blir bedre med tiden, men du burde kanskje fått noen å øvelseskjøre med utenom kjøretimene dine. Da får du brukt den tiden du behøver, og behøver kanskje ikke være så stresset på kjøretimene.

Men ahr du ingen du kan øvelseskjøre med, så tar det bare litt lengre tid før du kommer inn i det. Men det går kjempe bra etter en stund. Gi det tid bare

[Gjest Revenka]

Fortvil ikke, det kommer en dag...

Jeg begynte å ta kjøretimer rett før jeg ble 18. Etter en liten stund sluttet jeg, syns ikke det var noe gøy. Så gikk det ett år og jeg begynte på nytt på en ny kjøreskole. Her var kjøredama kjempemorsom og jeg klarte å slappe av. Mamma turte ikke øve med meg så det ble bare vanlige kjøretimer på meg, og da går det ikke like fort fremover som ønskelig. Kjøretimer er jo dyrt også! Men så kom tante på besøk, og vi skulle ut for å teste. Det gikk jo egentlig veldig bra helt til vi skulle innom kiosken før vi kjørte hjem. Jeg skulle kjøre inn på plassen til venstre og kjørte sakte. Mot oss kom en bil og tante sa "gass på" og det gjorde jeg.. mistet kontroll over bilen og kjørte rett inn i trappen på kiosken/pizzarestauranten. Veldig pinlig! Det kom jo self folk ut for å se hva bråket var. Jeg snek meg ut og fjernet den store røde L'en i bakruta. hehe :oops:

Denne episoden fikk meg til å vente enda 2 år.

Så skulle vi flytte til Trondheim for å studere. Jeg skulle ha med hesten min og hadde fått stallplass et stykke unna. Bil skulle jeg få av mamma hvis jeg bestod. Ringte til hun hyggelige kjøredama og fikk timer. Nå var jeg jo helt gele i bena siden jeg ikke hadde kjørt siden min lille bomtur.. hehe Fikk tatt endel kjøretimer og tatt alt det obligatoriske. Kjørte opp og strøk 2 ganger den sommeren. Så gjorde jeg ingen ting med saken før det hadde gått 2 år til. Da bestemte jeg meg for at nå skal jeg klare det. Bestilte kjøretimer her i byen og hadde flere timer i uka. Det gikk jo greit. Fikk oppkjøring og bestod! Endelig! Nå har jeg hatt lappen i 2 år. Veldig deilig.

Oppsummert så hadde jeg over 80 kjøretimer!!! og 3 oppkjøringer. Det koster penger! Og det kostet også bulken i bilen :oops:

[Gjest Anonymous]

Vil anbefale deg å få noen til å øvelseskjøre med deg på en parkeringsplass e.l. slik at du blir godt vant med bilen (alle pedalene, blinklys, girspak osv.) slik at dette går automatisk når du er ute i trafikken. Mindre ting å passe på og du kan konsentrere deg om alt du skal se etter.

Vil spesielt tipse deg om å kjøre i gang raskt (som du noen ganger må når du skal inn i rundkjøringenr f.eks.): Husker selv hvor stressende det var når man skulle skynde seg og hadde glemt å sette bilen i første gir, og den ble kvalt midt i krysset.

Ellers vil jeg trøste deg med at alt går mye lettere når du har fått lappen. Du slapper av på en annen måte. Mens du har kjøretimer konsentrere du deg om den situasjonen du er i, og ikke tenk på og grue deg for det store krysset som du vet er der fremme. Det går stort sett greit!

Lykke til videre! :-)

Hilsen Lille meg

[Arkana]

Det blir lettere. Jeg tok lappen i fjor, da var jeg 25. Og att på til i Oslo. Jeg tenkte mange ganger at jeg aldri kom til å klare det. Det var altfor mye å holde styr på, det gikk bare ikke. Og jeg syntes kjørelæreren var så streng, det var alltid noe han pirket på. Men det gikk bedre og bedre etterhvert, og jeg bestod førerprøven på første forsøk. Bare ta det helt med ro, du blir bedre og bedre for hver gang.

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for oppmuntrende (og litt skumle - 80 kjøretimer... ) historier.

Jeg hører gjerne om flere jeg, det er noe med å vite at andre har vært like nervøse som meg før, og klart det!

Og når man ser på alle idiotene rundt omkring som klarer å ta lappen (...) så må jo jeg også klare det vel?

[Mitzi]

Jeg tok lappen i vinter, i en alder av 29 år. Jeg brukte haugevis av kjøretimer, og sleit skikkelig i begynnelsen, men etter den første kneika (ca de første 10 timene), gikk det mye greiere.

Dette fikser du! Øvelseskjør så mye du kan mellom kjøretimene. Dersom du ikke har mulighet til dette, så ikke fortvil - du får lappen til slutt likevel! Ei i familien tok lappen i en alder av 65 år, og kjører nå rundt som bare det. Du greier dette du også.

Lykke til!

[Gjest Ms Chanandler Bong]

Dette kommer nok til å gå skal du se. Husk på at det er bare tredje timen ennå. Har selv masse kjøretimer bak meg, både som lærer og elev, og de aller fleste sliter litt i begynnelsen. Det er jo endel å holde styr på som du sier, men til slutt går det automatikk inn i det og du slipper å tenke noe særlig over hva du gjør.

Greit om du har noen å øvelseskjøre privat med. Og om du mistrives med læreren din så bør du bytte. Kjøretimer koster så pass mye, at det minste du kan forlange er en lærer du er komfortabel med.

Lykke til.

[Livets datter]

Kryss, svinger, skilt, gir, alle disse pedalene... Jeg blir helt stressa.

...det er så sinnsykt mye å holde styr på!

Ja, det er det. Det er derfor det SKAL være vanskelig å ta lappen. For tro meg; å ha førerkort er ingen menneskerett! Det er ikke alle som burde kjøre bil i det hele tatt (ikke ment til deg).

Er det noen som kan trøste meg litt' date=' og si at jeg kommer nok raskt inn i det?! [/quote']

Ja, jeg kan trøste deg litt: Det er som å sykle. Vel, ikke akkurat. Men samme prinsipp: Når du først har lært det... osv.

[Gjest Anonymous]

Hvem har vel ikke hatt den føleslsen?

Hadde samme tankene selv, dette vil jeg aldri sete meg inn i.

Ble forevist en øde veg de tre første timer. uff, ser han at jeg er så utafor tenkte jeg da.

Det gikk over. 4 time havnet jeg i byen. Dog, var det tidlig på morgenen.

Bruk tid til å lese. Trøsten er at det kommer etterhvert.

om ikke lenge er du på motorveien alene.

Så da vil du tenke tilbake og smile.

[Gjest StoreSky]

Hei og hopp! Hva med å bytte kjøreskole..? Altså lærer da, hvis du føler at kjemien ikke stemmer? Du skal da ikke gå til en person DU ikke har tillitt til - kjørelæreren skal gjøre deg trygg, ikke nervøs...

*hilsen en som ikke har lappen "for det greier jeg aldri.."*

[Peluche]

Jeg vil anbefale deg å ta en kjøretime- én holder- med lastebil og så en time med personbil like etterpå. Ta mitt ord for det, når du har holdt lastebilen på veien i en time føles det som piece of cake å kjøre personbil.

Mener forøvrig at en time med lastebil, helst vogntog, burde vært obligatorisk når man kjører opp for klasse B bare for at folk skal skjønne hva man møter på veiene, ikke tro at det er like enkelt å stoppe et 50-tonns vogntog som en Nissan Micra.