selvmord

[AnonymBruker]

hvor mye sårer det en forelder om deres barn begår selvmord?

siden jeg er 15 og jeg tror jeg skal bare fullføre ungdomskolen også begå selvmord. men jeg vil ikke at mamma og pappa skal bli helt fortapt liksom

Anonymous poster hash: 58d72...a58

[Gjest Wanda Maximoff]

Ring legevakten og kom deg inn på psykiatrisk avdeling, evt. ring mental helse telefonen for å få noen og snakke med. DPS har en akuttavdeling som du kan ringe og snakke med - mange DPS har ett akuttteam som reiser ut på hjemmebesøk ved alvorlige tilfeller og du kan ringe dem uten å være pasient der. 

 

Alle foreldre kommer til å bli fortapt om barna deres dør, uansett grunn. Foreldre av barn som tar selvmord vil konstant spørre seg hvorfor barna deres ikke søkte hjelp, hvorfor barna ikke visste at de ville støtte dem og hjelpe dem gjennom dette, hva de gjorde galt som gjorde at barna deres ikke kom til dem osv. Selvfølgelig er det forskjell på foreldre, men jeg tror dette er normale spørsmål 99 % ville stilt seg.  

Endret 10. juni 2015 av Steve Rogers

[Tøytigern]

 

hvor mye sårer det en forelder om deres barn begår selvmord?

siden jeg er 15 og jeg tror jeg skal bare fullføre ungdomskolen også begå selvmord. men jeg vil ikke at mamma og pappa skal bli helt fortapt liksom

Anonymous poster hash: 58d72...a58

 

Du må be om hjelp i stedet. De vil ble helt fortapt hvis de ikke fikk lov til å hjelpe deg. Hele livet vil være påvirket for dem, resten av deres tid i verden. Så fortell dem hva du tenker på.

[Tøytigern]

Ring legevakten og kom deg inn på psykiatrisk avdeling. 

Alle foreldre kommer til å bli fortapt om barna deres dør, uansett grunn. Foreldre av barn som tar selvmord vil konstant spørre seg hvorfor barna deres ikke søkte hjelp, hvorfor barna ikke visste at de ville støtte dem og hjelpe dem gjennom dette, hva de gjorde galt som gjorde at barna deres ikke kom til dem osv. Selvfølgelig er det forskjell på foreldre, men jeg tror dette er normale spørsmål 99 % ville stilt seg.  

Når personen er 15 er det ikke bare å ringe legevakt og bli innlagt. Hun må gjennom fastlegen sin og få henvisning til samtaleterapi.

Det beste er å fortelle noen hun stoler på, som er voksen, om å støtte henne.

Hun kan ringe Kirkens S.O.S eller chatte med dem.

https://www.soschat.no/

 

Psykiatri og sykehus er faktisk veldig drastisk.

T.S er så ung at hun/han bør snakke med legen sin om psykologhjelp og hjelp til å snakke med foreldrene sine, først.

Endret 10. juni 2015 av Tøytigern

[Tøytigern]

 

Trenger du noen å snakke med? Ring Kirkens SOS sin døgnåpne krisetelefon 22400040 når som helst. Les mer.

 

SOS-meldinger er en meldingstjeneste der du kan skrive inn til Kirkens SOS om det du har på hjertet. Du får svar fra en av medarbeiderne innen 24 timer. Meldingstjenesten finner du her.

Endret 10. juni 2015 av Tøytigern

[AnonymBruker]

Selvfølgelig blir de fortapte, du er den viktigste personen i livet deres! Jeg er selv mor og vet at hadde det skjedd meg hadde livet mitt gått i grus for resten av mitt liv. 

Vær så snill å skaff deg hjelp, livet kan virke håpløst nå, men alt kan fikses bare man deler tankene sine med noen som kan hjelpe.

Anonymous poster hash: 936e2...2aa

[Gjest Wanda Maximoff]

Når personen er 15 er det ikke bare å ringe legevakt og bli innlagt. Hun må gjennom fastlegen sin og få henvisning til samtaleterapi.

Det beste er å fortelle noen hun stoler på, som er voksen, om å støtte henne.

 

Psykiatri og sykehus er faktisk veldig drastisk.

T.S er så ung at hun/han bør snakke med legen sin om psykologhjelp og hjelp til å snakke med foreldrene sine, først.

 

Hun kan ringe DPS og de vil ta henne i mot selv om hun ikke er pasient der. Det er det akutteamet er der for, de drar også på hjemmebesøk uten at TS trenger noen henvisning for det nå. DPS har alltid noen på vakttelefon som tar i mot akuttsamtaler som alle kan snakke med hvis man tenker på selvmord osv. 

 

Hun kan ringe legevakten, de har ett eget psykiatrisk team som tar i mot samtaler som gjelder f.eks selvmord. Du kan gå ditt, snakke med noen og vurderes det som reelt så vil man bli innlagt. Man kan også bare ringe ditt om man trenger noen å snakke med, men de har også ett ambulerende team som drar på hjemmebesøk. De skriver også en journal som de sender til nærmeste DPS for TS - pålagt. 

 

Man kan selvfølgelig velge hvor man vil ringe om man ønsker å snakke med noen, det er mange muligheter. 

Endret 10. juni 2015 av Steve Rogers

[Tøytigern]

Hun kan ringe DPS og de vil ta henne i mot selv om hun ikke er pasient der. Det er det akutteamet er der for, de drar også på hjemmebesøk uten at TS trenger noen henvisning for det nå. DPS har alltid noen på vakttelefon som tar i mot akuttsamtaler som alle kan snakke med hvis man tenker på selvmord osv. 

 

Hun kan ringe legevakten, de har ett eget psykiatrisk team som tar i mot samtaler som gjelder f.eks selvmord. Du kan gå ditt, snakke med noen og vurderes det som reelt så vil man bli innlagt. Man kan også bare ringe ditt om man trenger noen å snakke med, men de har også ett ambulerende team som drar på hjemmebesøk. De skriver også en journal som de sender til nærmeste DPS for TS - pålagt. 

 

Man kan selvfølgelig velge hvor man vil ringe om man ønsker å snakke med noen, det er mange muligheter. 

Håper TS leser dette og forsøker det.

 

Jeg syns det er et godt råd, TS, hvis du vil forsøke dette.

[AnonymBruker]

Hun kan ringe DPS og de vil ta henne i mot selv om hun ikke er pasient der. Det er det akutteamet er der for, de drar også på hjemmebesøk uten at TS trenger noen henvisning for det nå. DPS har alltid noen på vakttelefon som tar i mot akuttsamtaler som alle kan snakke med hvis man tenker på selvmord osv. 

 

Hun kan ringe legevakten, de har ett eget psykiatrisk team som tar i mot samtaler som gjelder f.eks selvmord. Du kan gå ditt, snakke med noen og vurderes det som reelt så vil man bli innlagt. Man kan også bare ringe ditt om man trenger noen å snakke med, men de har også ett ambulerende team som drar på hjemmebesøk. De skriver også en journal som de sender til nærmeste DPS for TS - pålagt. 

 

Man kan selvfølgelig velge hvor man vil ringe om man ønsker å snakke med noen, det er mange muligheter.

De fleste DPS har et akutteam. Det kan selvsagt også være lurt å undersøke. Jeg tror imidlertid de færreste femtenåringer går rundt og vet hvilken DPS de tilhører.....

Anonymous poster hash: 70a68...42b

[Tøytigern]

TS, jeg har sendt moderator en mld om tråden din, siden den bør stenges.

Det vil være mange som skriver en masse forskjellig på nett som er forvirrende og overdrevent.

Du vet ikke hvaslags innsikt de har.

Derfor stenges slike tråder på Kg, noe som er bra.

 

Jeg syns ikke du skal lese mere her, men snakke med noen som du stoler på.

 

Endret 10. juni 2015 av Tøytigern

[Gjest Wanda Maximoff]

De fleste DPS har et akutteam. Det kan selvsagt også være lurt å undersøke. Jeg tror imidlertid de færreste femtenåringer går rundt og vet hvilken DPS de tilhører.....

Anonymous poster hash: 70a68...42b

 

Så ringe legevakten. De fleste vet hvor den er. De gir øyeblikkelig hjelp, sender journalen til DPS og gir informasjon om tilhørende DPS/BUP. 

Endret 10. juni 2015 av Steve Rogers

[frøkna]

Jeg husker veldig godt hvordan det var å være 15 år å slite med tanker som dette. Tro meg- det blir eldre! Om noen år er du voksen og selvstendig. Du kommer til å leve et helt annet liv enn du gjør nå, og du kommer til å tenke på en helt annen måte om bare noen få år. Selv om du føler deg voksen er ikke hjernen helt ferdig utviklet enda, og du er nok mer påvirket av  hormoner enn du tror. 

 

Jeg har vært der selv- det blir bedre! 

[AnonymBruker]

 Selvmord er bare en permanent løsning, på midlertidige problemer.

 De aller, aller fleste problemer kan løses, enten på kort eller på litt lengre sikt.

 

Anonymous poster hash: 1853e...8ad

[Tøytigern]

Jeg vil bare be folket om å la være å skrive så mye mere.

 

Men jeg er enig med dem som sier at livet vil se bedre ut, etter at man får hjelpen man trenger.

Man må ikke gi opp før alle ting er prøvd, fordi alt kan forandre seg med rett hjelp, og så virker livet sånn at man vil leve igjen og at man ikke skjønner hva man tenkte på da man følte at man ville dø fra alt.

 

Men, ja. Foreldrene vil aldri bli de samme igjen, når de mister et barn.

[AnonymBruker]

TS:

Siden det er en del støy i tråden, gjør vi dette kort:

-For ting som ikke haster er det lurt å snakke med helsesøster. Hun kan sette deg i kontakt med et apparat som hjelper deg.

-Du kan selvsagt ringe kirkens sos, mental helses hjelpetelefon eller andre slike tjenester. Der kan du være anonym, og få råd om hva du bør gjøre.

-Du kan ringe til DPS (distriktspsykiatrisk senter) og be om hjelp eller samtale. Mange DPS har også ambulante team som kan komme hjem til deg eller møte deg et sted.

-Det er ikke nødvendig å gå gjennom fastlege, men her kan du også få hjelp.

-For helt akutte ting oppsøker man nærmeste legevakt. De har plikt til å hjelpe deg.

-Har du allerede gjort noe som setter ditt liv i fare, eller er redd for at du kommer til å gjøre det veldig snart, så ringer du 113 og forteller at du er umiddelbart redd for liv og helse.

Husk at det er lett å miste perspektivene når man er i tenårene. Vi er nok mange som har tenkt slike tanker, og mange som har prøvd å ta livet av oss også. Det er en dårlig løsning. Ting blir bedre.

Anonymous poster hash: 70a68...42b

[Frk.K]

Kjære trådstarter.

 

Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). 

Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.