Stesønn

[AnonymBruker]

Lurer på om noen kan gi meg noen gode råd angående min "stesønn".

Jeg har nettopp flyttet offisielt inn til min kjæreste. Vi har bodd sammen i noen måneder allerede, men har først nå skiftet adr for å være sikker på at det gikk bra mellom oss og dine og min barn. Dette har gått bra, helt til nå.

Min "stesønn" på 16 år vil plutselig ikke komme til faren pga meg.

Etter far har snakket med mor så er det ikke selve meg han har i mot, men at faren har funnet seg en kjæreste, for han hadde sagt til mor at hvis hun fant seg kjæreste også, så ville han flytte til besteforeldrene. Han har vel gått rundt med et håp om at foreldrene ville finne tilbake til hverandre igjen. Hans mindre søsken som vi hadde tenkt kom til å få en reaksjon, har ikke vist noen tegn på det.

Så hvordan håndterer jeg/ vi dette?

Far sier det ikke er noe vits i å prate med han da han bare lukker seg inne i seg selv. 

Sønnen er ikke uvennlig mot meg eller noe, men han gjør ikke noe forsøk på å bli kjent med meg heller, da jeg kun ser ham til middag. Han sitter på rommet sitt å spiller data hele tiden. Men dette gjordet han før jeg kom inn i bildet også. 

Så, er det noen med slik erfaring her inne som kan komme med noen gode råd?

 

 

Anonymous poster hash: e6451...d99

Anonymous poster hash: e6451...d99

[AnonymBruker]

Husker selv da jeg var i den alderen og mamma ble sammen med min stefar. Jeg var så vant med å ha mamma for meg selv så jeg ble kjempe sint! Det gikk over av seg selv etter en stund:) prøv å vise han fordelene med at dere er flyttet sammen.

Anonymous poster hash: e37ba...56c

[minister-mio]

Kanskje han ikke liker å være i anførselstegn

[AnonymBruker]

Jeg har vært i denne situasjonen, men da var også barnets mor med å å skape et "hat" til meg.. Tilslutt valgte han barna og jeg måtte flytte. Game over!

Anonymous poster hash: dccc9...5fd

[AnonymBruker]

Kinkig situasjon. Håper det går seg til.

Anonymous poster hash: 77b81...093

[AnonymBruker]

Kanskje han ikke liker å være i anførselstegn

Men til saken.. Det går seg nok til. Prøv å vise at du respekterer hans følelser og oppfordr far og sønn til å finne på noe gøy sammen. Lykke til ☺

Anonymous poster hash: 42470...3f0

[AnonymBruker]

Samme her også, men her er det også mor som ødelegger. Han er så stor at han må innse at både mor og far vil få nye kjærester. Her ble det til at han valgte å være hos mor. Vi håper en dag at han kommer på andre tanker. Det er dessverre ikke så mye du kan gjøre, bare vær der, vis at du vil ikke bli borte bare fordi han ønsker det.

Anonymous poster hash: 35ebd...2bd

[Biloba]

Vær positiv til sønnen, så mye mer får du ikke gjort direkte. Far bør snakke med sønnen sin, om begges tanker om situasjonen.

[Gjest Gjesp]

Han er i en alder som kan være vanskelig for mange ungdommer. Jeg tror ikke jeg hadde likt noe særlig å få en "fremmed" inn i huset da jeg var på den alderen. 

[AnonymBruker]

Hvor lenge hadde dere vært sammen før dere flyttet sammen? Og følte du at du hadde en god kommunikasjon med sønnen før dere flyttet sammen? Har dere funnet på ting sammen? Vært på ferie sammen? Tror det er veldig, veldig viktig at barna føler at de kjenner mors/fars nye kjæreste veldig godt før man flytter permanent sammen. Men heldigvis, ting har det med å ordne seg og veien blir jo ofte til mens man går...

Anonymous poster hash: 2487f...735

[AnonymBruker]

Takk for alle svar

 

Mor har ikke laget vansker for oss....som vi vet om i hvert fall.

 

Vi hadde vært sammen i noen måneder før vi hadde en prøve flytte sammen, men trur kanskje at all forandringen i huset, som oppusning og at mine ting kom i hus kan ha gjort sitt.

 

Han er litt vanskelig å komme innpå....da han kun sitter nede på rommet og spiller data. Som sagt jeg ser han nesten bare til middag. Han er ikke sur og grinete eller noe sånt, heldigvis!!  

Vi skal på vår første ferie sammen nå om ikke lenge og håper ting blir bedre etter det. Virker som alle barna (og vi voksne)gleder seg til turen og da har vi sjansen til å bli bedre kjent alle sammen

 

Og til dere som reagerte på "stesønn"....beklager.... men gjordet dette da jeg ikke føler jeg kan kalle meg stemor enda...ikke fordi jeg ikke liker barna hans, for det gjør jeg, men har vel litt med at at er så nytt og at jeg ikke har fått noe forhold til ham enda. Men ser jo nå at det var dumt. Beklager nok en gang  

Anonymous poster hash: e6451...d99

[AnonymBruker]

ja

Anonymous poster hash: 4bf27...993

[AnonymBruker]

Høres ut som dette har gått fort, dere har kjent hverandre kort tid, bodd sammen kort tid, oppussning og nye dine ting inn. For en gutt som håper på gjenforening med mor og far (som alle barn vil ønske) så er det skjedd mange forandringer som han har 0 styring over, og det er klart han reagerer, det hadde vært rart om han ikke gjorde det. 

 

Du må ta tiden til hjelp TS, vær en positiv og inkluderende person for stesønnen din, så går det seg til etterhvert Positivt at dere skal på ferie, da det kan vær en mulighet til at dere blir kjent raskere.

Anonymous poster hash: 6a3c2...943

[AnonymBruker]

 

Høres ut som dette har gått fort, dere har kjent hverandre kort tid, bodd sammen kort tid, oppussning og nye dine ting inn. For en gutt som håper på gjenforening med mor og far (som alle barn vil ønske) så er det skjedd mange forandringer som han har 0 styring over, og det er klart han reagerer, det hadde vært rart om han ikke gjorde det. 

 

Du må ta tiden til hjelp TS, vær en positiv og inkluderende person for stesønnen din, så går det seg til etterhvert Positivt at dere skal på ferie, da det kan vær en mulighet til at dere blir kjent raskere.

Anonymous poster hash: 6a3c2...943

 

 

Er enig i det du skriver, men når gutten er 16 år er han såpass gammel at han forstår at det ikke blir en gjenforening mellom foreldrene. Når det er sagt forstår jeg at det er "uvant" at en annen kvinne flytter inn med far. Men han er vel som 16-åringer flest, er på rommet eller med kompiser  store deler av dagen. Uten at det er ts sin skyld. 

Anonymous poster hash: 585d3...c04

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp, vær hyggelig og respektfull uten å virke innsmigrende - opptre som et voksent menneske rett og slett.

At 16-åringen synes det er ubehagelig å tenke på at foreldre er forelsket og seksuelt aktive, er ikke rart. Og at faren flytter sammen med en han har kjent i veldig kort tid kommer kanskje som et ekstra sjokk.

Dere tenkte ikke så mye på hans følelser når dere rushet i vei, kan det virke som. Han rakk ikke å venne seg til deg før du flyttet inn og satte tydelig preg på hjemmet hans. Det er også hans hjem du har flyttet inn i og tatt plass og gjort endringer i full fart, husk det. Jeg hadde reagert om det var meg som opplevde det, hadde ikke du?

Anonymous poster hash: 8b30e...0f3

[Gjest O.G.]

Ilag i noen måneder bare før du flytter inn.... Ikke rart han gjør seg vrang.

[AnonymBruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som stesønnen din. Eneste forskjell er vel at jeg er to år eldre og at kjæresten ikke har flyttet inn ennå. Jeg snakker med faren min, men er hos ham veldig sjelden. Jeg klarer å prate med ham og oppføre meg ordentlig, men alle omstendighetene rundt bruddet samt den nye kjæresten har gjort meg forbanna, og distansert meg fra faren min.

 

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg bortsett fra å være inkluderende og la stesønnen din bruke den tiden han trenger. Så særlig mer tror jeg ikke du får gjort.

Anonymous poster hash: d22a8...2d5

[AnonymBruker]

Ikke reduser stesønnen sine følelser til "det er vanskelig å være ungdom" og "han burde være voksen nok til å forstå". Det er selvsagt ikke kult for ham at en ganske fremmed dame flytter inn til faren. Jeg ville heller ikke likt det dersom det skulle flytte inn noen i mitt hus som jeg ikke kjente særlig godt og ikke hadde "valgt selv". Det siste er etter min mening særlig viktig.

Anonymous poster hash: dc0a5...9e2

[AnonymBruker]

Som flere skriver så gi det tid...!

Hos oss var det andre veien og det at han ikke helt skjønte hvorfor mamma kunne elske en annen enn pappa. Det tar tid, men det kommer seg etterhvert når du blir kjent med han gradvist! Ikke forhast deg eller mase på han, noen trenger bare å summe seg litt lengre tid enn andre. Inkluder og smil!

Anonymous poster hash: 1431c...402

[AnonymBruker]

 

Takk for alle svar

 

Mor har ikke laget vansker for oss....som vi vet om i hvert fall.

 

Vi hadde vært sammen i noen måneder før vi hadde en prøve flytte sammen, men trur kanskje at all forandringen i huset, som oppusning og at mine ting kom i hus kan ha gjort sitt.

 

Han er litt vanskelig å komme innpå....da han kun sitter nede på rommet og spiller data. Som sagt jeg ser han nesten bare til middag. Han er ikke sur og grinete eller noe sånt, heldigvis!!

Vi skal på vår første ferie sammen nå om ikke lenge og håper ting blir bedre etter det. Virker som alle barna (og vi voksne)gleder seg til turen og da har vi sjansen til å bli bedre kjent alle sammen

 

Og til dere som reagerte på "stesønn"....beklager.... men gjordet dette da jeg ikke føler jeg kan kalle meg stemor enda...ikke fordi jeg ikke liker barna hans, for det gjør jeg, men har vel litt med at at er så nytt og at jeg ikke har fått noe forhold til ham enda. Men ser jo nå at det var dumt. Beklager nok en gang

Anonymous poster hash: e6451...d99

 

 

Stakkars unger! At ikke voksne mennesker klarer å tenke seg om i to sekunder før de hiver livet rundt for de som bør være de viktigste. 

 

Idioti og ubetenksomhet. Forstår gutten godt, la han være hos mor, dere har fucket opp for å si det sånn. (Antakelig blir aldri forholdet det samme heller, når det får en slik skramme. Snakker av erfaring.)

Anonymous poster hash: 3cd7a...2a3