Hvor havner barn av alenemødre hvis de har forskjellige fedre og mor dør?

[AnonymBruker]

To situasjoner jeg tenker mye på: 

Barnet mitt er 12 år gammelt, far har felles foreldreansvar med meg, men jeg har full omsorg. Barnet er hos far på samvær (litt mindre enn standard). 

 

Barnet har sagt at det er redd noe skulle skje med meg, fordi da måtte det bo hos far. Det var skremmende å høre, selv om jeg visste at far aldri vil være et godt hjem for barnet (barnet har ikke trivdes der siden far fikk ny familie og neglisjerte eldstebarnet, samt en stemor som barnet ikke er trygg på). 

 

Hvordan kan jeg sikre at barnet ikke havner hos far hvis noe skjer meg? Alternativet er min mor eller barnets onkel og tante (farsiden).

 

Er det noe jeg kan gjøre for å sørge for dette? Et skriv, ta kontakt med noen? Eller vil det uansett bli far som automatisk får omsorgen og andre må da gå til sak for å frata far dette? 

 

At far ikke kan ta med kjæledyret barnet har vokst opp med, er det også noe som spiller inn? 

 

 

 

Og så en tanke videre fra denne situasjonen. Hvis jeg får et barn til som ikke har kontakt med sin far, vil noen da ta hensyn til at mine to barn ikke splittes om noe skjer meg? Vil det være en aktuell del av argumentasjonen mot at far får mitt eldste barn? Søsken bør jo ikke splittes slik. 

 

Anonymous poster hash: b1e6d...50b

[AnonymBruker]

Det skal nok mye til for at far ikke får ansvaret for barnet ditt/sitt. Her er det nok bedre at du tar en prat med far. 

 

Om du går rundt med slike tanker så vil jeg fraråde deg å få flere barn...

Anonymous poster hash: f82bb...26d

[AnonymBruker]

Vet om ett tilfelle, samme mor, ulik far. Mor døde, barna ble splittet, kom til hver sin far. Men nå samarbeider fedrene, så søsknene får treffe hverandre.

Anonymous poster hash: e2684...ff2

[AnonymBruker]

 

Det skal nok mye til for at far ikke får ansvaret for barnet ditt/sitt. Her er det nok bedre at du tar en prat med far. 

 

Om du går rundt med slike tanker så vil jeg fraråde deg å få flere barn...

Anonymous poster hash: f82bb...26d

 

 

Fraråde meg å få flere barn fordi jeg er bekymret for hvor barnet havner om jeg faller fra? Er ikke det noe ALLE foreldre tenker over? Eller i det minste bør tenke over. Samme om man er i par eller singel, det er viktig å sørge for at barna får det bra hvis noe skjer, både mtp livsforsikring og hvor barnet skal bo. 

 

Hjelper nok ikke å ta en prat med far, hadde det hjulpet så hadde det ikke vært noe problem forholdet mellom far og barn. 

Anonymous poster hash: b1e6d...50b

[AnonymBruker]

Kjenner et tilfelle der mor døde nå i vår, to barn med to fedre. Begge var med mor og siste far, eldste sønn var annenhver uke hos egen far.

Barna er nå skilte og bor hos hver sin far, som samarbeider så godt de kan i sorgen.

Anonymous poster hash: 54659...d3d

[AnonymBruker]

 

Fraråde meg å få flere barn fordi jeg er bekymret for hvor barnet havner om jeg faller fra? Er ikke det noe ALLE foreldre tenker over? Eller i det minste bør tenke over. Samme om man er i par eller singel, det er viktig å sørge for at barna får det bra hvis noe skjer, både mtp livsforsikring og hvor barnet skal bo. 

 

Hjelper nok ikke å ta en prat med far, hadde det hjulpet så hadde det ikke vært noe problem forholdet mellom far og barn. 

Anonymous poster hash: b1e6d...50b

 

Du skaper dilldall når du tror rettsystemet vil ta hensyn til familiens katt eller hund.....

 

Temaet var seriøst nok, men du kan ikke sitte å være tullete og sentimental dersom du ønsker seriøse svar.

Du fikk barn med disse mennene, så da er de, per din egen definisjon, skikket til å ta seg av barna sine.

Anonymous poster hash: 69794...60f

[AnonymBruker]

Overskriften din er absurd.

Barn "havner" som regel hos foreldrene sine.

 

Du fremsetter det som om de blir foreldreløse om du dør....Det er jo ikke sant.

Anonymous poster hash: 69794...60f

[AnonymBruker]

Du kan ikke testamentere barna bort til tante/onkel/besteforeldre, nei. 

Anonymous poster hash: 0254b...1bf

[Florence]

Når det ikke ligger annet til grunn enn at barnet trives best hos mor, noe som er naturlig siden hun har hovedomsorgen, så går det ikke nei. Barna bør være hos sine foreldre (altså pappa hvis du dør) og så må de heller samarbeide godt for at søsknene skal kunne være sammen så mye som mulig. 

[AnonymBruker]

Dette finnes det ikke ett svar som passer for alle på.

H ordan og hvorfor mor eventuelt skulle dø spiller og en rolle, hvor stort barnet er og hva barnet mener.

Dreper far mor, så er lovet nå endret slik at far ikke får foreldreretten. Det ble endret pga en morfor etter den såklaltes Olsvik baby saken.

Det du kan gjøre er å kontakte en advokat, det koster deg noen tusenlapper, få skrevet ned hva du ønsker og om mulig få samtykke fra de du og barnet ønsker skal overta ansvaret for barnet.

Dette er ting som er greit å ha skriftlig ordnet opp i, for trygghet om noe skulle skje.

Måtte Gud forby at det blir en situasjon du og ikke minst barn må oppleve og stå i.

Anonymous poster hash: 0b45c...30a

[AnonymBruker]

Dette finnes det ikke ett svar som passer for alle på.

H ordan og hvorfor mor eventuelt skulle dø spiller og en rolle, hvor stort barnet er og hva barnet mener.

Dreper far mor, så er lovet nå endret slik at far ikke får foreldreretten. Det ble endret pga en morfor etter den såklaltes Olsvik baby saken.

Det du kan gjøre er å kontakte en advokat, det koster deg noen tusenlapper, få skrevet ned hva du ønsker og om mulig få samtykke fra de du og barnet ønsker skal overta ansvaret for barnet.

Dette er ting som er greit å ha skriftlig ordnet opp i, for trygghet om noe skulle skje.

Måtte Gud forby at det blir en situasjon du og ikke minst barn må oppleve og stå i.

Anonymous poster hash: 0b45c...30a

En skriftlig avtale om at far ikke vil ha barnet er like mye verdt som brukt dopapir den dagen mor dør... Man kan jo signere på sånt for å tilfredstille mor, unngå konflikt. 

Det er ikke juridisk bindende. 

 

Ikke engang en samværsavtale er juridisk bindende - kun veiledende.

 

"Kontrakter" på tvers av loven gir falsk trygghet på lik linje med overtro (ref: Gud)

Anonymous poster hash: 69794...60f

[AnonymBruker]

 

Du skaper dilldall når du tror rettsystemet vil ta hensyn til familiens katt eller hund.....

 

Temaet var seriøst nok, men du kan ikke sitte å være tullete og sentimental dersom du ønsker seriøse svar.

Du fikk barn med disse mennene, så da er de, per din egen definisjon, skikket til å ta seg av barna sine.

Anonymous poster hash: 69794...60f

 

 

Jeg synes ikke det er rart man er sentimental når man snakker om slike temaer. Jeg er ingen jurist og har ikke sjans til å holde meg "kald og saklig" når det gjelder noe sånt. Det er jo derfor jeg spør, fordi jeg ikke vet hva som legges vekt på. 

 

Far er ikke skikket til å ta vare på barnet etter han møtte ny kone og konen fikk for seg at eldstebarnet var en reinkarnasjon av meg, ergo noe å hate. Hadde far bodd alene hadde nok forholdet mellom barn og far vært helt annerledes, men slik er det dessverre ikke. Det finnes mennesker som er gode foreldre i starten, og utvikler seg til å ikke bli det mens barna vokser opp. Slike finnes blant både fedre og mødre. Det at man er egnet som far en gang i livet betyr ikke at man er like egnet ti-femten år senere. 

 

Det andre barnet hadde blitt via donor hvis aktuelt, pga tidligere erfaring med fedre, som jeg ikke unner noen barn. 

 

 

Overskriften din er absurd.

Barn "havner" som regel hos foreldrene sine.

 

Du fremsetter det som om de blir foreldreløse om du dør....Det er jo ikke sant.

Anonymous poster hash: 69794...60f

 

 

Hadde det vært mer enn et barn (dvs hvis jeg velger å få flere) hadde den minste blitt foreldreløs siden det barnet hadde blitt skapt med donor. 

 

Når det ikke ligger annet til grunn enn at barnet trives best hos mor, noe som er naturlig siden hun har hovedomsorgen, så går det ikke nei. Barna bør være hos sine foreldre (altså pappa hvis du dør) og så må de heller samarbeide godt for at søsknene skal kunne være sammen så mye som mulig. 

 

Det er ikke bare at barnet trives mest, men at barnet mistrives hos far. Det er absolutt ingen tilfredsstillende omsorgssituasjon i det huset. 

 

Dette finnes det ikke ett svar som passer for alle på.

H ordan og hvorfor mor eventuelt skulle dø spiller og en rolle, hvor stort barnet er og hva barnet mener.

Dreper far mor, så er lovet nå endret slik at far ikke får foreldreretten. Det ble endret pga en morfor etter den såklaltes Olsvik baby saken.

Det du kan gjøre er å kontakte en advokat, det koster deg noen tusenlapper, få skrevet ned hva du ønsker og om mulig få samtykke fra de du og barnet ønsker skal overta ansvaret for barnet.

Dette er ting som er greit å ha skriftlig ordnet opp i, for trygghet om noe skulle skje.

Måtte Gud forby at det blir en situasjon du og ikke minst barn må oppleve og stå i.

Anonymous poster hash: 0b45c...30a

 

Tusen takk for skikkelig svar! Jeg vet det er komplisert siden far har foreldreansvar, og har også vurdert å prøve å få han til å fraskrive seg dette. Da er det nok å muntlig gi beskjed til en offentlig omsorgsperson (barnehage, nav, helsesøster) for at mors ønske skal vektlegges hardt, men det går jo ikke når han har foreldreansvar. 

 

Har vurdert å kontakte hans familie, som jeg tror er enige med meg i dette punktet, men med mindre noen åpner sak mot han vil han vel automatisk få barnet uansett? Eller ihvertfall i førsteomgang? 

 

Hva om jeg kontakter barnevernet, eller skriver et brev som skal sendes barnevernet hvis noe skjer meg? 

Anonymous poster hash: b1e6d...50b

[Kontormus]

Hvis jeg skulle søke råd hos noen, tror jeg at jeg vill begynt med å ringe til Barnevernet.

[Rotemor]

Hvorfor en slik tittel når du har ett barn??

Hva skal BV gjøre?? "Dersom jeg rent hypotetisk dør...." Dersom far er så uskikket kan du jo selvsagt lage et helvete for han og barnet ditt mens du lever og det med god hjelp fra barnevernet.

For ellers har de det nok mest travelt med faktiske problemer enn dine fiktive.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare på det du spør om, men jeg kan dele en historie om en gutt som gikk i klassen min og bodde i nabolaget da vi var barn. Kanskje den kan hjelpe på noe vis.

Han bodde fast hos moren, og hadde kontakt med faren, hvor ofte vet ikke jeg, men husker jeg så han nå og da komme på besøk. Han var også til faren noen i ferier husker jeg han sa.

Moren ble dessverre syk og døde, da flyttet han til sin tante og onkel og bodde der helt til han ble voksen. Husker jeg fortsatt så faren med gutten nå og da, da også.

Når jeg var tenåring overhørte jeg min mor og hans tante snakke om at det hadde blitt rettsak om foreldreretten etter morens død. Jeg spurte aldri noe mere om det, siden jeg ikke var med i samtalen og det er privat, men en eller flere syntes hvertfall at faren ikke var egnet. Om det kom fra moren aner jeg ikke. Men du kan kanskje fortelle bekymringene dine til din nermeste familie? Og skrive ned dine ønsker etter din eventuelle død, et testamente. Og få med et skriv/en vurderering fra noen som kjenner til saken, hvorfor din sønns far ikke har større omsorg. Lykke til.

Anonymous poster hash: 3b743...c0a

[AnonymBruker]

Hvis jeg skulle søke råd hos noen, tror jeg at jeg vill begynt med å ringe til Barnevernet.

 

Takk for svar  

 

Hvorfor en slik tittel når du har ett barn??

Hva skal BV gjøre?? "Dersom jeg rent hypotetisk dør...." Dersom far er så uskikket kan du jo selvsagt lage et helvete for han og barnet ditt mens du lever og det med god hjelp fra barnevernet.

For ellers har de det nok mest travelt med faktiske problemer enn dine fiktive.

 

Det var to ting jeg lurte på, og tok tittelen på det siste siden den beskriver den totalte situasjonen ettersom jeg vurderer flere barn. 

 

Jeg trenger ikke lage helvete med far nå (eller noensinne, hvem vil ha helvete?), dette løses greit på dette tidspunktet fordi jeg legger til rette for det. Barnevernet er en servicetjeneste, som feks. hjelper med slike ting (har man foreldreansvaret alene er det ganske vanlig å ta opp sånt med barnevernet, siden de regnes som offentlig omsorgspersoner og derfor kan "kvittere" på ønske om hvem som skal få omsorgen hvis noe skjer.)

 

Jeg kan ikke svare på det du spør om, men jeg kan dele en historie om en gutt som gikk i klassen min og bodde i nabolaget da vi var barn. Kanskje den kan hjelpe på noe vis.

Han bodde fast hos moren, og hadde kontakt med faren, hvor ofte vet ikke jeg, men husker jeg så han nå og da komme på besøk. Han var også til faren noen i ferier husker jeg han sa.

Moren ble dessverre syk og døde, da flyttet han til sin tante og onkel og bodde der helt til han ble voksen. Husker jeg fortsatt så faren med gutten nå og da, da også.

Når jeg var tenåring overhørte jeg min mor og hans tante snakke om at det hadde blitt rettsak om foreldreretten etter morens død. Jeg spurte aldri noe mere om det, siden jeg ikke var med i samtalen og det er privat, men en eller flere syntes hvertfall at faren ikke var egnet. Om det kom fra moren aner jeg ikke. Men du kan kanskje fortelle bekymringene dine til din nermeste familie? Og skrive ned dine ønsker etter din eventuelle død, et testamente. Og få med et skriv/en vurderering fra noen som kjenner til saken, hvorfor din sønns far ikke har større omsorg. Lykke til.

Anonymous poster hash: 3b743...c0a

 

Takk for svar! Hele min familie vet om dette, samt onkel og tante på farsiden til barnet, jeg er bare redd ingen tør å gjøre noe hvis noe skjer meg. Hadde håpet å få noe informasjon om hva jeg kan gjøre for å sikre at dette faktisk blir vurdert, og ikke at barnet automatisk havner hos far. 

Anonymous poster hash: b1e6d...50b

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon bortsett fra at far (min kjæreste) er død. Vi har tre felles barn, han har et barn fra tidligere. Våre barn er 1,5, 4 og 6 år. Barnet hans er 8. Jeg har et ønske om at søsknene fortsatt får se hverandre (har kjent stebarnet siden h*n var 6 måneder), men barnets mor vil ikke ha noe med mine barn og gjøre. Selv om de er søsken til hennes barn. (Det ble slutt mellom dem før mor ble gravid, så jeg har ikke ødelagt noe mellom dem)

Barna sørger ikke bare over tapet av en far, men også av et søsken. Det er så trist som det kan bli. Mitt høyeste ønske er at barna får være med hverandre!

Anonymous poster hash: 76ecd...dc2

[ashera]

Man kan skrive en viljeserklæring, men den har ingen på forhånd bindende juridisk betydning. Den kan likevel bli tillagt vekt i tingretten.

 

http://www.klikk.no/foreldre/article593568.ece

 

Her er et eksempel fra Oslo Universitetssykehus sine nettsider: 

 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kreft%20og%20kirurgi/KSLB/Pårørende/viljeserklæring%20om%20barn.pdf

[AnonymBruker]

Er i samme situasjon bortsett fra at far (min kjæreste) er død. Vi har tre felles barn, han har et barn fra tidligere. Våre barn er 1,5, 4 og 6 år. Barnet hans er 8. Jeg har et ønske om at søsknene fortsatt får se hverandre (har kjent stebarnet siden h*n var 6 måneder), men barnets mor vil ikke ha noe med mine barn og gjøre. Selv om de er søsken til hennes barn. (Det ble slutt mellom dem før mor ble gravid, så jeg har ikke ødelagt noe mellom dem)

Barna sørger ikke bare over tapet av en far, men også av et søsken. Det er så trist som det kan bli. Mitt høyeste ønske er at barna får være med hverandre!

Anonymous poster hash: 76ecd...dc2

 

Dette var trist ja, og absolutt noe man som mor frykter. Når noen dør slik burde den resterende familien får en slags samværsrett for å beholde bånd mellom bl.a. besteforeldre og søsken. 

 

Føler med deg, håper virkelig denne moren klarer å innse hva hun fratar barnet sitt før det er for sent. 

 

Man kan skrive en viljeserklæring, men den har ingen på forhånd bindende juridisk betydning. Den kan likevel bli tillagt vekt i tingretten.

 

http://www.klikk.no/foreldre/article593568.ece

 

Her er et eksempel fra Oslo Universitetssykehus sine nettsider: 

 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kreft%20og%20kirurgi/KSLB/Pårørende/viljeserklæring%20om%20barn.pdf

 

Tusen takk for info og lenker  

Anonymous poster hash: b1e6d...50b

[AnonymBruker]

Det finnes høyesterettsdom på at stafar fikk overta den daglige omsorgen og far fikk fortsatt samvær. Barnets tilknytning til stefar veide tyngre enn det biologiske prinsipp og det å opprettholde en tilnærmet vanlig hverdag for barnet etter mors død var viktig.

 

 

Anonymous poster hash: f02cc...8a5