Hadde du forskjellsbehandlet barn?

[AnonymBruker]

Jeg er den eldste.

Først og fremst vil jeg ikke ha diskusjon på DEN YNGSTE HAR DET ALLTID VERST. Dritten i midten. o.s.v for det er så induviduelt.

Mamma fikk meg som ganske ung og hadde naturligvis ingen inntekt fra jobb som 16åring. Lillesøsteren min er 10 år yngre. Hun fikk hun når hun var 26. Da hadde hun bedre inntekt og fullført skole.

Den tredje ungen fikk hun for 6 år siden. 

Alle har forskjellig far.

Den siste faren tjener godt, men behandler oss som om vi var en byrde.

 

Jeg har ingen kontakt med far. Nr.2 (mellomste) er hos far annenhver helg.

Nr 3 (yngste) har en ''rik'' far. Mor og far til nr 3 bor sammen.

 

Jeg er 20 år. For det første fikk jeg ikke grunnstipend da jeg gikk vgs siden stefar tjente for mye. Reglene har nettopp blitt endret slik at stefars inntekt ikke skal telle (kun 42.000 legges på mor sitt beløp), så da vil nr 2 få stipend (90.000 på 3 år).

Jeg har aldri fått lommepenger eller gått på særlig aktiviteter etter skolen.

 

 

Fra jeg var 0-10år gikk jeg kun på turn 1 gang i uken da jeg var 7 år. Da jeg var 11år gikk jeg på en aktivitet 1 gang i uken i 5mnd. That's it.

 

Mamma fant en ny mann og ble gravid med en gang innen hun var 26år.

Og fant en ny for 6-7år siden og ble gravid.

Lillesøskene mine får gå på mange aktiviteter 2 ganger i uken, bli hentet til og fra skole, venner, trening. Selv måtte jeg gå. Yngste er 6 år og mellomste 10 år.

 

Til og med 6åringen har iPhone 5. Jeg kjøpte en iPhone selv for konf.penger.

Jeg fikk min første data som 16åring da jeg startet vgs. En HP.

6åringen har egen iPad faren har kjøpt. 10åringen fikk en macbook til bursdag.

Den yngste får lommepenger av faren sin. Mellomste har vært på ''språkkurs'' i utlandet til mange mange tusenlapper. 

 

Stefaren min ber meg flytte ut fordi det er på tide, og sier ''du er jo voksen, bevis det'' og slik. Moren min sier hun ikke kan gjøre noe med saken da det er han som eier huset.

 

har mange flere eksempler på forskjellsbehandling og hva jeg måtte finne meg i, men dette er en rask oppsummering, ellers hadde det blitt alt for langt.

 

Med den utviklingen vedder jeg på at den yngste får egenkapital i 18årsdagen..

Eller bil.

 

Jeg ser hele tiden folk skriver man skal gi etter evne. Men hva om evnen er mye bedre nå enn den var før? Jeg synes som foreldre at man skal behandle ungene rettferdig. Det føles veldig sårt å bli forskjellsbehandlet, og unger føler seg mindre elsket/ønsket.

 

Har lest her inne om folk som tar opp ulike tema innen dette der 50% er enig og 50% uenig. F.eks å gi yngste ungen egen leilighet mens den eldste aldri fikk mulighet. Det hadde aldri falt meg inn. Men mange er uenig av diverse grunner. Spesielt dersom de selv er den yngste 

 

Har vært sterkt deprimert siden barndom, ble mobbet og hadde få venner. Vennene jeg hadde var slike som ditchet meg for de kule eller med en gang andre spurte om å få være med de. Har ikke 1 gang fått spørsmål fra lærer eller hatt noen å kunne snakke med. I tillegg liker ikke stefaren min meg og sa/sier veldig stygge ting til meg.

 

Så nå skal jeg forhåpentligvis flytte langt vekk og få en ny start. Helt alene. Vil bryte all kontakt med foreldre for å klare å komme meg videre. Ingen å feire jul med. Ingen besteforeldre til eventuelle unger. Alt det pga forskjellsbehandling +andre ting, og hvor sårt og lite ønsket man føler seg. Litt forskjellsbehandling vil det jo alltid bli, men så ekstremt gjør veldig vondt.

 

Takk for de som leste. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: dad05...9f2

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det føles sårt. Men jeg kan ikke helt se at det er forskjellsbehandling. For tidene har forandret seg, både for moren din og i samfunnet. I dag er det mer normalt å kjøpe ting til barna som eks nettbrett (mobil til 6 åring synes jeg er for tidlig, men folk gjør forskjellig) og kjøre de rundt. Før så måtte vi gå og mobil og data fantes ikke på samme måte.

 

Jeg har forstått at det faren til siste barnet som betaler, det kan ikke moren din gjøre noe med. Hun kan ikke kreve at han skal betale for deg, selv om jeg mener det er på kanten til urettferdighet å ikke gi deg noe også.

 

Du er 20 år, det er på tide å klare seg selv. Går du på skole eller jobber du?

Anonymous poster hash: 6a6b5...636

[AnonymBruker]

 

Jeg forstår at det føles sårt. Men jeg kan ikke helt se at det er forskjellsbehandling. For tidene har forandret seg, både for moren din og i samfunnet. I dag er det mer normalt å kjøpe ting til barna som eks nettbrett (mobil til 6 åring synes jeg er for tidlig, men folk gjør forskjellig) og kjøre de rundt. Før så måtte vi gå og mobil og data fantes ikke på samme måte.

 

Jeg har forstått at det faren til siste barnet som betaler, det kan ikke moren din gjøre noe med. Hun kan ikke kreve at han skal betale for deg, selv om jeg mener det er på kanten til urettferdighet å ikke gi deg noe også.

 

Du er 20 år, det er på tide å klare seg selv. Går du på skole eller jobber du?

Anonymous poster hash: 6a6b5...636

 

Seriøst? Jeg har måtte ''klare'' meg selv siden jeg var liten. På tide å klare seg selv? Det er jo det jeg gjør. 

Jeg synes at jeg i de minste burde få de samme tilbudene nå selvom jeg er over 18 og må klare meg selv. Hvordan er det ikke forskjellsbehandling å gi en 10åring en data til 10.000 (fra moren), og når jeg gikk vgs og måtte kjøpe en for egne penger uten stipend (hp-data). Det er 5 år siden. Jeg synes jeg i det minste burde fått samme tilbud/tilsvarende sum. Viss hun ikke hadde hatt råd til begge, kanskje gi 5000 til hver. Det var bare eksempler. Å jeg var tross alt under 18.

 

Så om 15 år når det er uhørt å ikke gi ungen sin egen leilighet til 2 millioner, så er det greit siden den andre ungen tross alt er over 18. Det er ikke forskjellsbehandling? Det er snakk om store summer på iPad, Iphone, Macbook, selvfølgelig lappen, bil.. Å bruke argument: samfunnets naturlig utvikling, dekker ikke over at det er forskjellsbehandling. Oljebarna har det vanskelig ja..

 

 

Anonymous poster hash: dad05...9f2

[AnonymBruker]

Jeg er enig med gjesten over som svarte deg. Skjønner at det er kjipt, men det er faktisk slik at det er mye mer vanlig for barn i dag å være aktive/drive med aktiviteter på fritiden enn det var da jeg var barn, f.eks. Ting forandrer seg.

 

Din mor høres litt tafatt ut (hun bør jo få være med og bestemme, selv om det er din stefar som eier huset).

Du kan jo fortelle henne hvordan du føler det, at du synes det er urettferdig, når du ser hvor mye søsknene dine får av ting og opplevelser. At det gjør at du får lyst til å trekke deg unna og flytte og ikke ha så mye kontakt med dem.

 

Jeg skjønner også din stefar litt. Du er jo faktisk i voksen alder (20 år - det er jo vanlig å forlate redet i den alderen). Han ser jo ikke på deg som et barn, som han har forsørgingsplikt overfor. Kanskje vet han ikke helt hvordan han skal forholde seg til unge voksne, og er usikker.

Mange foreldre mener jo at når barna er 18, skal de klare seg selv, hvis de vil ha et nettbrett så får de skaffe seg en jobb, osv. Det er vel også vanlig at "barna" betaler litt for bolig/mat hvis de blir boende hjemme når de er 20 +.

 

 

Anonymous poster hash: b5549...09a

[minister-mio]

Moren din hadde ikke råd til at du fikk fine ting og aktiviteter så da skal ikke søsknene dine heller få? Selv om hun har råd nå?

Du høres svært umoden ut og stefaren din har rett i at det er på tide å flytte hjemmefra når man er 20

[ViljaH]

Du er barn av en 16-årig alenemor med begrenset inntekt, og dertil livsløp. Dine søsken kommer fra andre kår, jo yngre jo mer ressurser tilgjengelig. Sånn er det bare, og de barna må få ift hva som er normen for barn i nærmiljøet/i samme økonomi. Mener du at stefaren din skal etterbetale deg fordi du er barn av en fattig ungjente? Det er da vel ikke hans plikt eller ansvar. Har moren din fått bidrag av din biologiske far? Ellers kan du jo evt oppsøke ham og be om sponsing. Og ja, når du er 20 år så spør man ikke foreldre om ny datamaskin, da kjøper man selv. Du må jobbe med å akseptere DIN bakgrunn og DIN livshostorie, slutte fred med deg selv, og vend blikket fremover.

[AnonymBruker]

Du har nok hatt en vanskelig oppvekst. Jeg tviler ikke et sekund på det. Moren din kunne nok vært litt sterkere enn hun fremstår sånn du beskriver henne... Og jeg har sympati med deg. Virkelig. Allikevel:

1 ikke straff dine små søsken for at du hadde det vanskelig og at de nå har det normalt. De ba ikke om å bli født. Hent fram evnen din til å glede deg over at de ikke har det sånn som du hadde det.

2. Du har tross alt overlevd barndommen og det høres ut som om du til og med studerer..? Du må innse at verden ikke skylder deg en dritt. Du er heldigere og rikere enn 99% av verdens befolkning. Har du lyst på en data? Skaff deg en jobb.

3. Vær bitter eller tenk fremover og snu din egen situasjon. Valget er ditt. Slutt å gnåle om urettferdighet. Alle som er 20 år vet allerede at ja, verden ER urettferdig. Vær glad for det du har fått, vær raus mot andre, og jobb hardt for å nå målene dine. Det finnes ingen andre - ingen - som kan eller vil gjøre det for deg.

Anonymous poster hash: d0961...23e

[AnonymBruker]

Må bare si meg enig med alle over her altså. Tidene er forskjellige, barn er forskjellige, og nå er du ikke et barn lenger.

Anonymous poster hash: aeea0...0cf

[AnonymBruker]

jeg er kun delvis enig med de over her.

 

Å dra frem argumenter som at de får flere fritidsaktiviteter og blir kjørt hit og dit, mens du måtte gå etc. kan kjennes sårt for deg men er som noen sier; samfunnets utvikling.

Det må man kunne unne de yngre søskene dine, noe jeg tror du gjør.

 

Noe annet er å gi 10åringen macbook og minsten iphone uten å gi deg tilsvarende til din bursdag per dags dato. En ting er å skille med årene (hva 6åringen får nå kontra det du fikk som 6åring) men noe annet er å skille mellom søsken på nåværende tidspunkt.

 

Jeg får fryktelig vondt av deg når du føler deg presset ut av huset av din stefar. Og det blir helt helt feil av din mor å si at det ikke er noe hun kan gjøre når han eier huset.  Hun kan stille han til veggs til eksempel.

Men det er nok uansett en lur ting å tenke på å forlate redet når situasjonen er som den er. Når du får ting litt på avstand så føles ikke ting så konstant sårt lenger.

 

Anonymous poster hash: b5ae7...b53

[AnonymBruker]

 

Jeg er den eldste.

Først og fremst vil jeg ikke ha diskusjon på DEN YNGSTE HAR DET ALLTID VERST. Dritten i midten. o.s.v for det er så induviduelt.

Mamma fikk meg som ganske ung og hadde naturligvis ingen inntekt fra jobb som 16åring. Lillesøsteren min er 10 år yngre. Hun fikk hun når hun var 26. Da hadde hun bedre inntekt og fullført skole.

Den tredje ungen fikk hun for 6 år siden. 

Alle har forskjellig far.

Den siste faren tjener godt, men behandler oss som om vi var en byrde.

 

Jeg har ingen kontakt med far. Nr.2 (mellomste) er hos far annenhver helg.

Nr 3 (yngste) har en ''rik'' far. Mor og far til nr 3 bor sammen.

 

Jeg er 20 år. For det første fikk jeg ikke grunnstipend da jeg gikk vgs siden stefar tjente for mye. Reglene har nettopp blitt endret slik at stefars inntekt ikke skal telle (kun 42.000 legges på mor sitt beløp), så da vil nr 2 få stipend (90.000 på 3 år).

Jeg har aldri fått lommepenger eller gått på særlig aktiviteter etter skolen.

 

 

Fra jeg var 0-10år gikk jeg kun på turn 1 gang i uken da jeg var 7 år. Da jeg var 11år gikk jeg på en aktivitet 1 gang i uken i 5mnd. That's it.

 

Mamma fant en ny mann og ble gravid med en gang innen hun var 26år.

Og fant en ny for 6-7år siden og ble gravid.

Lillesøskene mine får gå på mange aktiviteter 2 ganger i uken, bli hentet til og fra skole, venner, trening. Selv måtte jeg gå. Yngste er 6 år og mellomste 10 år.

 

Til og med 6åringen har iPhone 5. Jeg kjøpte en iPhone selv for konf.penger.

Jeg fikk min første data som 16åring da jeg startet vgs. En HP.

6åringen har egen iPad faren har kjøpt. 10åringen fikk en macbook til bursdag.

Den yngste får lommepenger av faren sin. Mellomste har vært på ''språkkurs'' i utlandet til mange mange tusenlapper. 

 

Stefaren min ber meg flytte ut fordi det er på tide, og sier ''du er jo voksen, bevis det'' og slik. Moren min sier hun ikke kan gjøre noe med saken da det er han som eier huset.

 

har mange flere eksempler på forskjellsbehandling og hva jeg måtte finne meg i, men dette er en rask oppsummering, ellers hadde det blitt alt for langt.

 

Med den utviklingen vedder jeg på at den yngste får egenkapital i 18årsdagen..

Eller bil.

 

Jeg ser hele tiden folk skriver man skal gi etter evne. Men hva om evnen er mye bedre nå enn den var før? Jeg synes som foreldre at man skal behandle ungene rettferdig. Det føles veldig sårt å bli forskjellsbehandlet, og unger føler seg mindre elsket/ønsket.

 

Har lest her inne om folk som tar opp ulike tema innen dette der 50% er enig og 50% uenig. F.eks å gi yngste ungen egen leilighet mens den eldste aldri fikk mulighet. Det hadde aldri falt meg inn. Men mange er uenig av diverse grunner. Spesielt dersom de selv er den yngste 

 

Har vært sterkt deprimert siden barndom, ble mobbet og hadde få venner. Vennene jeg hadde var slike som ditchet meg for de kule eller med en gang andre spurte om å få være med de. Har ikke 1 gang fått spørsmål fra lærer eller hatt noen å kunne snakke med. I tillegg liker ikke stefaren min meg og sa/sier veldig stygge ting til meg.

 

Så nå skal jeg forhåpentligvis flytte langt vekk og få en ny start. Helt alene. Vil bryte all kontakt med foreldre for å klare å komme meg videre. Ingen å feire jul med. Ingen besteforeldre til eventuelle unger. Alt det pga forskjellsbehandling +andre ting, og hvor sårt og lite ønsket man føler seg. Litt forskjellsbehandling vil det jo alltid bli, men så ekstremt gjør veldig vondt.

 

Takk for de som leste. 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: dad05...9f2

 

Jeg er litt forvirret i forhold til dette. Du snakker om to ting. Mor som forskjellsbehandler fordi hun har bedre råd i en periode av livet enn hun hadde når du vokste opp. 

Jeg forstår at du føler at det er sårt, men jeg forstår jo hvorfor det har blitt slik.

Det andre forstår jeg ikke, det er at du snakker om stefaren din og hans bruk av penger på lillesøsteren din som er datteren hans. 

Det er jo ikke noe rart han bruker penger på henne du ikke får, hun er jo datteren hans. Om han vil gi henne penger til for eksempel en leilighet kan du jo ikke mene at det er urettferdig. 

Anonymous poster hash: 42916...6e9

[minister-mio]

 

Jeg er litt forvirret i forhold til dette. Du snakker om to ting. Mor som forskjellsbehandler fordi hun har bedre råd i en periode av livet enn hun hadde når du vokste opp. 

Jeg forstår at du føler at det er sårt, men jeg forstår jo hvorfor det har blitt slik.

Det andre forstår jeg ikke, det er at du snakker om stefaren din og hans bruk av penger på lillesøsteren din som er datteren hans. 

Det er jo ikke noe rart han bruker penger på henne du ikke får, hun er jo datteren hans. Om han vil gi henne penger til for eksempel en leilighet kan du jo ikke mene at det er urettferdig. 

Anonymous poster hash: 42916...6e9

 

Enig.

Eldste ungene her i huset er mannen min far til, men jeg er ikke moren. Jeg kom inn i livene deres da de var i sen barneskolealder. Nå gir jeg de like mye som mine egne, men jeg kan jo ikke "tilbakebetale" for det de ikke fikk før jeg ble en del av deres familie.

[AnonymBruker]

Det at du ble mobbet på skolen eller ikke hadde noen venner er jo utelatert til din stefars pengebruk i dag? Jeg skjønner ikke helt jeg...

Jeg er enig med de over her. Tidene forandrer seg, det er ikke urettferdig.

Anonymous poster hash: e8649...448

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som jeg fikk som ung og uutdannet, jeg studerte mens jeg var alene med ham. Nå har jeg ny mann og om vi får barn, kommer det til å være minst 7-8 år mellom de to ungene mine. Det sier seg selv at barn nr 2 kommer til å få en del goder som jeg ikke kunne gi barn nr 1. Jeg skulle gjerne gitt barn nr 1 hele verden, men økonomien som studerende alenemamma, gjorde det mulig. Om han som 20-åring da sutrer over forskjellsbehandling, kommer jeg til å bli helt ubeskrivelig skuffa. 

Anonymous poster hash: bff3b...50a

[AnonymBruker]

 

jeg er kun delvis enig med de over her.

 

Å dra frem argumenter som at de får flere fritidsaktiviteter og blir kjørt hit og dit, mens du måtte gå etc. kan kjennes sårt for deg men er som noen sier; samfunnets utvikling.

Det må man kunne unne de yngre søskene dine, noe jeg tror du gjør.

 

Noe annet er å gi 10åringen macbook og minsten iphone uten å gi deg tilsvarende til din bursdag per dags dato. En ting er å skille med årene (hva 6åringen får nå kontra det du fikk som 6åring) men noe annet er å skille mellom søsken på nåværende tidspunkt.

 

Jeg får fryktelig vondt av deg når du føler deg presset ut av huset av din stefar. Og det blir helt helt feil av din mor å si at det ikke er noe hun kan gjøre når han eier huset.  Hun kan stille han til veggs til eksempel.

Men det er nok uansett en lur ting å tenke på å forlate redet når situasjonen er som den er. Når du får ting litt på avstand så føles ikke ting så konstant sårt lenger.

 

Anonymous poster hash: b5ae7...b53

 

 

Dette er jeg enig i. Det er forskjell på å henge seg opp i fortiden, og å forvente lik behandling nå idag. 

Anonymous poster hash: 5bd73...c0e

[AnonymBruker]

 

Dette er jeg enig i. Det er forskjell på å henge seg opp i fortiden, og å forvente lik behandling nå idag. 

Anonymous poster hash: 5bd73...c0e

 

Men nå hjelper det ikke TS noe som helst å forvente lik behandling i dag. Situasjonen er som den er, da må TS gjøre det hun mener er best utfra den. Jeg tviler på at det er å bryte med hele familien sin er det beste, spesielt pga. søsknene, men nå vet jeg bare det lille TS skriver her, og jeg synes ikke det er spesielt grovt. 

 

Anonymous poster hash: 5f330...dd2

[AnonymBruker]

Jeg er forøvrig også stemor, og jeg må si det er enorm forskjell på å skulle bidra til å forsørge stebarn som er barn og stebarn som er voksne. Jeg synes ikke det er noen automatikk i at man skal kjøpe pc til et barn på 20, uavhengig av om det er biologisk eller stebarn. Så i ditt tilfelle kunne jeg nok vært med på å sponse pc/iPad/mobil til det yngste stebarnet, men ikke det eldste. Voksne mennesker må forsørge seg selv.

Anonymous poster hash: bff3b...50a

[Gjest AryaKillie]

Jeg synes du skal sette din mor og din stefar ned og fortelle dem nøyaktig det du skrev her.

[AnonymBruker]

Ja, det er jo feil å forskjell behandle..men TS, ikke kutt kontakt med foreldrene dine bare på grunn av hva du har fått og ikke fått.

I det store bildet, så handler det ikke om hva penger og gaver man får i livet, men det handler om å være sammen. Å stille opp hvor hverandre på et emosjonellt plan og å støtte og bygge opp.

 

Det er sikkert vondt for moren din også, vet du. Det er klart at din mor er glad i deg, selv om du ikke har fått like mye som de andre ungene hennes.

Om det sårer deg at du ikke har fått like mye som alle andre, si det til moren din, kansje det hjelper å snakke om det, men husk at det er ikke sikkert at hun har mulighet til å gi deg like mye som de yngre har fått. 

 

Hvem vet, kansje du hadde blitt mye mindre selvstendig om DU hadde blitt skjemt bort..

En dag vil du tjene dine egne penger og da kan du kjøpe deg akkurat det du vil.

Anonymous poster hash: aa228...48c

[Tabris]

Jeg synes jo at hvis man nå plutselig har fått mye bedre råd slik at småsøsken kan få mye mer enn hva eldstemann noengang fikk, så kan man også gi noe til den eldste. F.eks sette inn noen tusenlapper på BSU, være med og betale lappen eller hva annet som måtte passe i henhold til alder og livssituasjon.

[AnonymBruker]

Synes foreldrene dine høres vemmelige ut, kaldhjerta rett og slett. Du har hatt en tøff barndom, jeg ville forlatt redet nå og startet på nytt, uten en familie som får deg til å føle deg verre. 

 

Min far forlot oss som liten og jeg hadde selv en mor som fullstendig overså meg når hun fikk barn med en ny mann. Hele familien ble min store kilde til ulykkelighet, så jeg flyttet ut så fort jeg fylte 18 år og brøt all kontakt. Også med mine småsøsken, å forlate dem var kanskje de vanskeligste, men jeg har ikke angret et sekund! Sitter nå med en høytlønnet jobb, hus, mann og venter vårt andre barn Livet er alldeles flott, så ikke gi opp selvom du føler deg sviktet, stå på egne ben og du vil klare deg helt fint!

Anonymous poster hash: f14b7...78e