Selvskading..

[Gjest Anonymous]

Lurer bare på hva dere her inne tenker om selvskading. Det er liksom så tabu, selv om det er mange som driver med det.

Synes dere man er gal om man driver med det? Er det noen her inne som noen gang har gjort det eller gjør det fortsatt?

Bare lurer...

[Gjest Anonymous]

dette er mye vanligere enn folk tror, og ekstremt tabubelagt. jeg har gjort det i perioder (i temmelig moderat grad), men det er flere år siden nå. jeg kan jo ikke sitte her og påstå at jeg var gal på den tiden, men psykisk frisk var jeg ikke. nå går jeg på medisiner og opplever ikke den trangen lenger.

[Gjest Anonymous]

Jeg har også drevet med det i perioder, gjør det noen ganger fortsatt, men har skjerpa meg masse. Innimellom sprekker jeg...

Det er som dere sier, ekstremt tabubelagt. Jeg går alltid med langermet genser. Er så redd for hva folk vil tro... det ser jo helt jævelig ut, rett og slett.

Jeg vil ikke si at jeg er gal. Men er ikke helt psykisk frisk, nei. Har også begynt på medisiner, og det hjelper en del. Er på vei oppover!!!! Og gleder meg til arrene er så bleke at jeg kan gå i kortermet genser igjen. Det er ganske ubehagelig å måtte gå og skjule arrene.

Have a nice day!

[Bria]

Det er et veldig tabubelagt område. Jobbet for mange år siden på en psykiatrisk avdeling, så jeg har hatt endel med mennesker som drev med selvskading å gjøre.

En oppfordring er jo at vi må forsøke å se personen bak denne oppførselen, for det er en grunn/grunner til at selvskading skjer.

Det kan ta lang tid å få fatt på årsaken, men når den, ofte, smertefulle prossesen er gjennomgått så blir livet mye bedre å leve.

Det er viktig å vite at det er en vei ut av dette, bare så synd at det er et fåtall som for plass for behandling.

12

[Gjest gjest1]

Hei...

Jeg har vel egentlig mest lyst til å forbli anonym, men skal ta meg i nakken og skrive noen ord.

Joda, jeg er vet veldig godt hva dette er. Har holdt på med dette i over ett år, og gjør det noen ganger nå også.

Grunnen til at jeg gjør det kan være mye. Stress, indre uro, følelsen for å straffe seg selv, savn osv. Psykiske problemer er et nøkkelord.

Men jeg vet jo at det egentlig ikke hjelper å gjøre det. I hvert fall ikke etterpå. Men akkurat der og da, i det øyeblikket. Har erfart mye med dette, og forstår andre som går igjennom det samme.

Det store dilemmaet er nå hva jeg skal gjøre til sommeren. Skal jeg gå i langermet hele sommeren, skal jeg blåse i det... eller hva?

Det ser jo ikke så fint ut. En del kutt som i utgangspunktet skulle vært sydd, andre mindre som blekner etter hvert. Det ser mest ut som om jeg har vært i krig, og jeg skjemmes. Det er det som er fælt. Å angre etterpå, men likevel gjøre det igjen og igjen.

Håper det snart kan ta slutt. Det er ikke lett å endelig ha klart å slutte etter mange måneder, og deretter begynne igjen.

Dette er et tabu-tema, som burde vært mer snakket om. Mange tror man er helt totalt "gal" når man gjør slike ting. Andre tror det bare er for å få oppmerksomhet. Men det er de vanligste mennesker som gjør dette. De som ikke klarer å uttrykke seg så godt, de som hater den de er. De som straffer seg selv for å ikke tøre å være seg selv.

Jeg har møtt forskjellige reaksjoner. En bare så på meg og ristet på hodet. Andre har snakket bak min rygg om at jeg bare er ute etter oppmerksomhet. En annen så på meg med tårer i øyene, og var helt uvitende om hva som rørte seg inni meg. En annen ble så kvalm av synet at hun nesten kastet opp...

I morgen skal jeg slutte med dette, eller dagen etter der, eller dagen etter der... 12

[fruenge]

La meg først si at jeg er ikke en fagperson, men jeg har møtt en del jenter som holder på med dette. Og nei, jeg ser ikke på de som gale, men hva betyr egenlig det?

Min snevre filosofi om selskading er at det er en måte å kanalisere en fysisk smerte på, en smerte som egenlig ikke kan ses og som kommer innenifra. I stede for å kjenne smerten inniseg og bli kjent med denne så lar man den bli fysisk og skader seg selv. Dere får unnskyd min som sagt snevre tolkning, da det sikker finnes et uttall av grunner til selskading. men felles for de alle er at de trenger hjelp! og det av profesjonelle, for målet må jo være å slutte?

[Usikker]

Jeg tror "fruenge" er inne på noe vesentlig. Jeg har aldri holdt på med selv-skading, men jeg også tror at det har noe med å "kanalisere den vondt smerten inni seg". Slik at andre kan se - og kanskje ??? forstå. Jeg sliter selv psykisk i periode, og vet hvor vondt der er å ha vondt inni seg.

Har mange ganger hatt lyst til å "forlate denne verden", men det er jo perioder som er lettere, og p.g.a disse perioden holder jeg ut. 12

[dextra]

selvskading er som regel en måte å kvitte seg med den indre smerten på...eller gi uttrykk for hvor vondt man har det inne i seg.

ordet "gal" skal man være veldig forsiktig med å bruke.12