"jeg er så sikker i morsrollen"

[AnonymBruker]

Dette leste jeg på en blogg. Vedkommende fikk spm om hva hun syns hun var flink og sikker i, og svaret var morsrollen og hun følte hun fikk til det knirkefritt.

Jeg satt igjen med en forundrende følelse. Jeg er mor til ei på 3,5 år og føler ikke jeg er fryktelig trygg i rollen. Jeg er stadig bekymret for om jeg er bra nok som mor. Om jeg er konsekvent nok og tydelig nok. Om jenta føler hun har tydelige grenser og er trygg på hva som er greit eller ikke. Jeg kjenner et lite stikk av misunnelse når jeg hører foreldre si "det er bare å ha tydelige grenser og være konsekvent". Vel, sånn føler ikke jeg det. Noen ganger blir jeg tatt på sengen av enkelte ting og blir usikker på om det var rett ting å gjøre.

Nå om dagen så sliter jeg med at jenta ikke hører etter når hun får beskjeder og jeg vet ikke helt hvordan det skal takles.

Jeg får høre at hun oppfører seg fint i barnehagen og hos andre når vi ikke er tilstede. Jeg håper jeg klarer å oppdra ei god jente og at jeg ikke ødelegger noe, for hun har et godt potensiale til å bli ei kjempegod jente.

Hvordan føler andre seg i morsrollen? Trygge eller noe usikre?

Anonymous poster hash: 1100c...569

[AnonymBruker]

Jeg tror du er kjempeflink jeg, det skjønner jeg jo av innlegget ditt. Jeg tenker at hvis du er mot datteren din slik du skulle ønske at dine foreldre hadde vært mot deg, da er du på en veldig god vei. Tror forresten disse foreldrene som skryter av "tydelige grenser og konsekventhet" har det mer i munnen. Ikke noe å bry seg om. Husker da jeg hadde små barn selv, disse foreldrene som helt tydelig viste at de var både konsekvente og strikse.... Var ofte de som hadde de mest umulige ungene.

Anonymous poster hash: 47d80...0cd

[AnonymBruker]

En dag kan jeg være kjempe trygg. Jeg føler jeg mestrer hver eneste situasjon, og at alt går på skinner. Neste dag kan det snu helt, og jeg blir usikker på om jeg egentlig duger.

Anonymous poster hash: 17e02...744

[Gjest O.G.]

Høres bra ut at folk er sikker i rollen sin, men de kan jo fremdeles få en overraskelse.

[AnonymBruker]

Jeg er både som deg og som bloggeren du nevner. Jeg lurer ofte på om jeg gjør rett i enkeltsituasjoner og jeg blir sliten. Men jeg er samtidig sikker på at jeg er mitt barns beste mor, at barnet har en flott barndom og hverdag, og at jeg som mor er en god ressurs.

Det at jeg tenker at jeg er sterk i morsrollen, betyr ikke at jeg er ufeilbarlig eller perfekt!

Anonymous poster hash: 3df24...806

[Ciara]

Jeg synes det går opp og ned. Som regel føler jeg at jeg er en god mor, men jeg har ofte øyeblikk med tvil eller øyeblikk der jeg synes jeg håndterte en situasjon dårlig. Dette skyldes både faser hos barna og faser hos meg selv.

Om vedkommende mener at hun generelt føler hun er en god mor, så ser jeg ikke noe problematisk ved det. Men om hun mener at hun aldri opplever tvil eller nedturer, da synes jeg det er vanskelig å tro på.

[absinthia]

Jeg føler meg rimelig trygg i morsrollen, men er jevnlig også litt usikker og har lyst til å rive meg litt ihåret.

Er sikker på den måten at jeg har klare grenser, er rimelig konsekvent osv, men jeg tar meg selv stadig i å tenke tilbake på ting jeg gjerne ville taklet annerledes om jeg hadde opplevd situasjonen en gang til, eller at jeg burde ha tatt meg tid til å se situasjoner bedre an for å være mest mulig rettferdig. Har lært mye, ved å se tilbake på egne feil ( men også på ting jeg er god på) Er mindre sikker på egen fortreffelighet som mor, nå enn jeg var da jeg var. 22 , men er også mer bevisst på at man ikke trenger å være helt perfekt og at det igrunn er greit.

Det årene har lært meg, er heldigvis at det blir bra, så lenge man fortsetter å oppdra barna og er ærlig ovenfor dem og seg selv.

[AnonymBruker]

Dette leste jeg på en blogg. Vedkommende fikk spm om hva hun syns hun var flink og sikker i, og svaret var morsrollen og hun følte hun fikk til det knirkefritt.

Jeg satt igjen med en forundrende følelse. Jeg er mor til ei på 3,5 år og føler ikke jeg er fryktelig trygg i rollen. Jeg er stadig bekymret for om jeg er bra nok som mor. Om jeg er konsekvent nok og tydelig nok. Om jenta føler hun har tydelige grenser og er trygg på hva som er greit eller ikke. Jeg kjenner et lite stikk av misunnelse når jeg hører foreldre si "det er bare å ha tydelige grenser og være konsekvent". Vel, sånn føler ikke jeg det. Noen ganger blir jeg tatt på sengen av enkelte ting og blir usikker på om det var rett ting å gjøre.

Nå om dagen så sliter jeg med at jenta ikke hører etter når hun får beskjeder og jeg vet ikke helt hvordan det skal takles.

Jeg får høre at hun oppfører seg fint i barnehagen og hos andre når vi ikke er tilstede. Jeg håper jeg klarer å oppdra ei god jente og at jeg ikke ødelegger noe, for hun har et godt potensiale til å bli ei kjempegod jente.

Hvordan føler andre seg i morsrollen? Trygge eller noe usikre?

Anonymous poster hash: 1100c...569

 

Akkurat når det gjelder morsrollen føler jeg meg overraskende trygg. Det betyr selvsagt ikke at jeg takler alle situasjoner optimalt, eller at jeg aldri gjør feil (gud bedre!) Men jeg synes faktisk å være mamma er en av de tingene i livet jeg har fått til på en bra måte.

 

Men bare så det er sagt: Det betyr ikke at jeg tror at alt jeg gjør er perfekt. Det betyr at jeg har klart prioritere de verdiene jeg anser som viktige i oppdragelsen og heimen, at jeg har en bra tilknytning til barnet mitt, at jeg trives skikkelig godt med å ha barn, og at de har det grunnleggende bra.

 

 

Anonymous poster hash: 6abb9...804