Prøveperiode og tilbakefall

[AnonymBruker]

For over et år siden sluttet jeg på efexor mot min angst og personlighetsforstyrrelse. Vi har på en måte jobbet oss mot dit å få barn. Jeg følte meg bra og sluttet på pillene. Så sluttet jeg å røyke og så sluttet jeg på p pillene. Og så begynte vi å prøve.

Så langt har det ikke blitt noe baby ut av det. Jeg føler meg mislykket og kjenner tankene og følelsene mine komme tilbake. Jeg er høysensitiv og har en blandet personlighetsforstyrrelse. Det er nok mest jeg som plages enn andre, men jeg har kommet dit hvor jeg føler sykdommen begynner å styre livet mitt igjen. Mine tanker har egentlig vært å bli gravid, få ungen og begynne på medisin om jeg må. Jeg er redd for å gå på dem i et svangerskap. Selv om jeg har vansker med å like meg selv klarer jeg å skjule det for andre. Jeg har også alltid hatt håpet der om at ting vil bli bedre. Føler meg bare så alene. Jeg kan ikke snakke med noen om dette og redd for at kjæresten vil stoppe prøvingen om han finner det ut. Det er bare så slitsomt å kjenne denne gnagingen innvendig og de negative tankene mot meg selv....

Anonymous poster hash: a94eb...813

[MockingJay]

Må du slutte i en prøverperiode da? Er disse medisinene kvalifisert som så farlig at det kan skade et foster mellom el og ikm? Gjør de deg ufruktbar? 

Jeg går på ritalin, og har ingen planer om å stoppe før positiv test. Akkurat idag er jeg i tvil på om jeg fikk skyggestrek eller om den bare var svak, så idag har jeg altså ikke tatt medisinene. Men om tr kommer, eller en test viser negativ imorgen vil jeg fortsette som normalt. 

Prøving kan ta sinnsykt lang tid, så om ikke det er direkte farlig å bruke de så stemmer jeg for å bare bruke de inntil du får positiv test.

Jeg sluttet og snuse i det jeg ble gravid med min første, og holdt meg kjempe lenge etter endt amming også mtp på at vi ville ha flere. Men siden det tok sin stund, så begynte jeg (ikke helt med vilje) igjen. De blir også først kastet ved positiv test, ikke før. 

Ja, i en helt perfekt verden skulle man sluttet på alt, men i den perfekte verden blir man også gravid med en gang. Slik er det ikke. Man må kunne leve som normalt, hvertfall når ting tar tid. 

[Kajal]

Har du en personlighetsforstyrrelse og det er det som ligger bak vanskene dine er det ikke medisinene som er det viktigste for at du skal føle deg bedre. Effexor har best effekt på moderate til alvorlige depresjoner, og noe på angst. Hvis du blir gravid bør du heller ikke slutte på disse medisinene plutselig, men trappe ned over tid. Tenker det er viktigere å ta tak i disse tankene og følelsene gjennom samtaleterapi. Det er de negative tankene dine som skaper symptomene, og det er de du bør ta tak i. Det er en dårlig løsning å bare dempe symptomene uten å ta tak i årsakene til symtpomene. Tenker det er ganske normalt å få emosjonelle rekasjoner når man er på et slikt stadium i livet, og i tillegg gjør din sensitivitet og personlighet deg litt ekstra utsatt. Ikke sitt med disse tankene alene! Da vokser problemene seg bare større. Søk profesjonell hjelp om det er vanskelig å snakke med venner og kjæreste. Jeg syns også din kjæreste bør få vite at du strever, syns han fortjener å ta stilling til om dere bør få barn sammen nå på et mest mulig ærlig grunnlag. Men det er bare min mening Lykke til - håper du får jobbet deg gjennom dette og kommer ut styrket på andre siden.