Vil ha baby!

[Pandore]

Hei!

Jeg må bare få skrive litt for å få ut frustrasjonene mine... Jeg er 22 år og er sammen med verdens beste mann. Vi skal gifte oss neste sommer. Problemet er at jeg har så utrolig lyst på barn. Vi er begge i jobb, ferdig med utdannelsen og har det bra. Problemet er at samboeren min er svært opptatt med at vi skal finne oss hus og gifte oss før vi får barn... Jeg har ikke lyst til å vente så lenge, jeg føler at jeg er klar nå... Noen som har det samme problemet? :-?

[Imax]

Jepp, samme her. Men jeg og mannen har vært sammen i 8 år, gift i 1 og jeg er 31, han 30. Han er ikke klar, men nå har jeg satt "deadline", for nå venter jeg ikke mer. Så nå blir det forhåpentligvis prøving etter jul, men jeg har hatt lyst i 3 år allerede.

Min erfaring er som følger: Du må fortelle mannen din hvordan du føler det og han må si hvordan han føler det. Finn et kompromiss. Kanskje dere kan prøve om et år, etter bryllupet? Da får han tid til å venne seg til tanken og du gir ham rom. Samtidig som du har mer å forholde deg til (for meg har det vært uholdbart å hele tiden tenke er han klar nå? Eller nå? Eller nå?)

For deg selv tror jeg du skal prøve å få fokuset litt vekk fra dette, jeg vet selv at man blir utrolig fokusert og nesten ikke klarer å tenke på noe annet hvis man først har kommet inn i det. Men ha samtalen med mannen din, bli enige om en tid som kan passe dere begge. Og helt ærlig - du er veldig ung og har masse av tid! Nyt ungdomstiden din mens du har den.

[Gjest Eini]

Sånn er det hos oss også. Har vært sammen i 7 år. Jeg er 25 og han 30. Skulle gjerne hatt barn i går jeg, mens han har utrolig god tid.

Og ja, det er utrolig frustrerende, men vet ikke hvordan jeg skal klare å få overtalt han. Noen tips, Imax?

Det er vondt å se at alle (føles hvertfall som det er alle) vennene våre blir gravide og får barn, mens det eneste som hindrer oss er at han ikke har lyst.

Prøver å ikke tenke så mye på det, nyte den tiden vi har før vi blir altfor etablerte, men ikke så enkelt når man blir minnet på det hele tiden. Venner, kolleger og (sviger)familie som maser om det snart ikke er vår tur.

[Imax]

Eini, jeg har ikke andre tips enn det jeg skrev ovenfor: Snakk sammen og bli enige om et tidspunkt. For meg funker det i hvert fall bedre å vite at da-og-da begynner vi å prøve, så slipper jeg å tenke hver måned at "kanskje nå". Definisjon på stress er jo faktisk uforutsigbarhet.

Et annet tips er selvsagt å tenke på noe annet, finne noe annet å engasjere seg i. Vet vi er forskjellige sånn sett, men for meg er det greit å ha andre "prosjekter" som får tankene over på noe annet. Dessuten tenker jeg at jeg har noe hyggelig å se frem til! Venninnene som allerede har vært gravide er jo ferdige med det, mens jeg har det til gode. Vi har nok bedre tid enn man tror, og for forholdets del så er det greit å være enig.