oppdragelse-Aldri vært lettere å være foreldre i dag!

[AnonymBruker]

Jeg vil bare lufte noen tanker.

Da jeg jobbet i barnehage var det en stor del av barna som var der fra kl 8 til 4.

Vi fikk inn 9 måneder gamle babyer som skulle fortsette i barnehage helt til de skulle begynne på skolen.

 

Vi ansatte var dem som lærte opp babyene. Vi var dem som lærte mange av barna å gå og vi var dem som fikk høre barnets første ord. Vi fikk se alt av verdifulle øyeblikk som egentlig skulle ha blitt opplevd av foreldrene selv. Men sånt skjer ikke i dag, det er vi ansatte som lærer barna opp og står for store deler av oppdragelsen.

Er det ikke vondt for dere foreldre at dere selv ikke er der å får oppleve dette? Eller betyr ikke slikt lenger?

Men jeg har stor forståelse at det er ikke lett da det gjelder jobb.

 

Da barna har kommet hjem fra barnehagen er det hui og hast med middag før foreldrene haster seg videre til trening og overlater barna i "barneparker" på treningsentrene, før de drar hjem og ungene legger seg. Noen av barna er faktisk mer borte enn de er hjemme. Slik var det hos noen av de som gikk i barnehagen, som ansatte spurte seg selv; Hva har de egentlig barn for om de aldri tar seg tid til å slappe av med dem?

 

Jeg vet ikke, men siden barnehagen og skolen har fått ett større ansvar for barna, så må det være ganske lett å være foreldrer i dag?

Jeg forstår også at det fort må bli slik da gjerne begge foreldrene er i jobb, og mange av besteforeldrene er vel forsovet i jobb også, så det er kanskje ikke lett å være foreldrer lenger heller da de ikke kan være så mye med barna som de egentlig ønsker pga jobb.

 

Hva er deres tanker om dette?

Var absolutt ikke ment å tråkke noen på tærne, eller virke negativ. For kan sikkert være sårt for mange foreldre å ikke kunne være så mye med barna som de ønsker. Men kanskje andre også har tenkt over dette?

Anonymous poster hash: 467f8...c8e

[AnonymBruker]

Sikkert ikke overraskende at du får dett spørsmålet, men har du egne barn?

Anonymous poster hash: f38bb...e94

[teknosilje]

Den barnehagen høres veldig spesiell ut. Lærer ikke barna seg selv å gå?

Få 9 mnd game babyer går i bhg. Og det med trening og barnepass, hvordan vet du det?

Har du egne barn?

Skjønner jo at denne tråden er laget kun for å provosere 😀

Blir barna hentet kl 16, har man 3-4 timer sammen med de før de legger seg. I helgene har man 70 timer med de.

Kvalitet er viktigere enn kvantitet.

Det er også viktig med en plass å bo, skikkelige klær, sko og utstyr til barna og mat på bordet. Da må foreldrene jobbe, sånn er det med den saken. Vi jobber jo for barna sin del, for at de skal få en god og trygg oppvekst. Hva er vel bedre enn det?

[ara]

Nå er det jo blitt sånn at om man skal kunne leve så må man nødvendigvis jobbe.

Selvsagt er det kjedelig å se barna så lite hver dag. Jeg savner dem hele tiden. Men heldigvis har vi ferier og helger sammen + pluss de få timene på ettermiddagen. Trening driver vi ikke mye med og om vi skal så er det etter barna har lagt seg. Tilbringer alltid ettermiddagen sammen med dem 😀

Men jeg lurer også på om du har egne barn? Jeg tror kanskje ikke det.....

[AnonymBruker]

Vi har en datter på 10 mnd, jeg skal være hjemme med henne i et år til. Opplever ofte at folk blir overrasket når jeg sier hun ikke skal begynne i barnehage. Hun fyller år i august, så vi hadde hatt rett på barnehageplass.

Jeg er enig med TS. Vi kommer til å få det trangt økonomisk sett, men tenker det er mer verdifullt å gå hjemme med ungen. Folk må få velge selv det som passet dem best, men jeg synes det er trist at så mange småttiser må rett i barnehage.

Dersom folk blir provosert av denne tråden, er det fordi de har skyldfølelse eller ikke kan stå 100% for valgene de har tatt. Hvis du prioriterer jobb og egne interesser framfor samvær med barnet ditt, så er det ditt valg. Man skal ikke utslette seg selv bare fordi man har fått barn, men det fins faktisk en mellomting. Jeg klarer fint å sette ungen min først, men likevel få tid til det jeg ønsker å gjøre. Syns mange foreldre i dag prioriterer helt feil.

Anonymous poster hash: 9eecd...d2e

[AnonymBruker]

Da mine var små og gikk i barnehagen hadde de  utrolig lange formiddagslurer. De ble lagt i vogna ute etter lunsjtid og sov gjerne til rett før de ble henta i 3 tia.  Siden de pleide å stå opp tidlig fikk vi masse tid sammen, både på morran og på ettermiddagen/kvelden. 

Anonymous poster hash: 60213...851

[AnonymBruker]

For meg var det å være med barna mine når de utviklet seg veldig viktig. Derfor valgte jeg å gå hjemme til minstemann var 5 år. Da begynte jeg å undervise i 50%, ville være der når de kom hjem fra skolen. Økonomisk var det en utfordring, var ikke noe kontantstøtte å få på begynnelsen av 90-tallet. Levde av ei lønn. Vi hadde ikke råd til fin bil, hytte, ferier ut av landet (dro til min søster i nabofylket) osv. 

 

Jeg hadde prioritert samværet med barna igjen om jeg måtte, og tenk det har blitt 3 flotte unge mennesker med høyere utdanning.

Anonymous poster hash: 157cb...6ad

[Mus-Katt]

9 mnd og yngre er vanlig i verden, kun skandinavia har bedre ordninger pga f.eks Norges olje. Hva er alternativet? Stoppet produksjonen av barn, negativ befolkningsvekst? Ingen har råd til bolig pga man skal være hjemme og ikke jobbe? Verden fungerer med at slandinavia og noen andre land har fine ordninger, men det hadde ikke fungert på verdensbasis. I tillegg har man jo pedagogisk opplegg i barnehage, sikkert mye bedre enn hva jeg tilbyr hjemme da jeg ikke er kreativ hva angår hva småfolk synes er gøy. Man må tenke litt utenfor boksen, det er ikke svart/hvitt isolert.

[AnonymBruker]

Vi har en datter på 10 mnd, jeg skal være hjemme med henne i et år til. Opplever ofte at folk blir overrasket når jeg sier hun ikke skal begynne i barnehage. Hun fyller år i august, så vi hadde hatt rett på barnehageplass.

Jeg er enig med TS. Vi kommer til å få det trangt økonomisk sett, men tenker det er mer verdifullt å gå hjemme med ungen. Folk må få velge selv det som passet dem best, men jeg synes det er trist at så mange småttiser må rett i barnehage.

Dersom folk blir provosert av denne tråden, er det fordi de har skyldfølelse eller ikke kan stå 100% for valgene de har tatt. Hvis du prioriterer jobb og egne interesser framfor samvær med barnet ditt, så er det ditt valg. Man skal ikke utslette seg selv bare fordi man har fått barn, men det fins faktisk en mellomting. Jeg klarer fint å sette ungen min først, men likevel få tid til det jeg ønsker å gjøre. Syns mange foreldre i dag prioriterer helt feil.

Anonymous poster hash: 9eecd...d2e

Fint som deg som har et valg, men for mange andre er det ikke noe valg at man kan være hjemme med en trang økonomi som du kaller det, man er faktisk nødt til å jobbe for å få det til å gå rundt.

Anonymous poster hash: 3c943...2d2

[AnonymBruker]

Dersom folk blir provosert av denne tråden, er det fordi de har skyldfølelse eller ikke kan stå 100% for valgene de har tatt. Hvis du prioriterer jobb og egne interesser framfor samvær med barnet ditt, så er det ditt valg. .

Anonymous poster hash: 9eecd...d2e

 

Jeg tror faktisk at de som jobber prioriterer egne interesser lavere enn de som er hjemme. Vi har jo, som du sier, lite tid sammen med barna våre.

 

Livet er jobb og barn, barn og jobb. Jeg har ikke dårlig samvittighet for barna mine, de trives i barnehagen og har det også fint hjemme, men jeg steiler når noen påstår at jeg prioriterer jobb og interesser foran barna. Jeg prioriterer jobben fordi vi må betale huslånet, og noen interesser har jeg ikke akkurat nå for det er det ikke tid til

 

Ellers tror jeg vi ikke er så uenige. Men jeg mener også at det er enklere å være lenge hjemme med første barnet, siden det koster mer med flere barn.

Anonymous poster hash: 8fa5f...ade

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med TS her. Har tenkt mye av det samme her. Men det som ofte også er et problem er at samfunnet og det offentlige forventer at man skal ha barna i barnehage fra 1-2 års alder. Så må de som velger å ha barna hjemme ofte forklare seg og de må også ofte akseptere at andre synest det er merkelig at barna ikke går i barnehage. Jeg støtter de foreldre som velger å tilbringe tid med barna sine istedenfor å prioritere jobben først. Jeg vet at noen ikke klarer seg uten 100 % jobb. Men i mange tilfeller hvor man er 2 foreldre sammen så et det ofte snakk om å måtte leve litt mer sparsommelig og ikke kunne ha 2 biler, ikke kunne reise på dyr ferie og ikke kunne ha det nyeste hele tiden. Jeg ville ha prioritert barnet først og tilbringe tid dersom det ikke var helt tvingende nødvendig å ha 100 % jobb. Det er min mening. Men jeg tror det også må bli litt mer akseptert at foreldre velger hjemme med barna,kanskje flere da vil velge dette?

Anonymous poster hash: 20862...ca4

[Gjest Badebuksa]

Jeg vil bare lufte noen tanker.Da jeg jobbet i barnehage var det en stor del av barna som var der fra kl 8 til 4.Vi fikk inn 9 måneder gamle babyer som skulle fortsette i barnehage helt til de skulle begynne på skolen. Vi ansatte var dem som lærte opp babyene. Vi var dem som lærte mange av barna å gå og vi var dem som fikk høre barnets første ord. Vi fikk se alt av verdifulle øyeblikk som egentlig skulle ha blitt opplevd av foreldrene selv. Men sånt skjer ikke i dag, det er vi ansatte som lærer barna opp og står for store deler av oppdragelsen.Er det ikke vondt for dere foreldre at dere selv ikke er der å får oppleve dette? Eller betyr ikke slikt lenger?Men jeg har stor forståelse at det er ikke lett da det gjelder jobb. Da barna har kommet hjem fra barnehagen er det hui og hast med middag før foreldrene haster seg videre til trening og overlater barna i "barneparker" på treningsentrene, før de drar hjem og ungene legger seg. Noen av barna er faktisk mer borte enn de er hjemme. Slik var det hos noen av de som gikk i barnehagen, som ansatte spurte seg selv; Hva har de egentlig barn for om de aldri tar seg tid til å slappe av med dem? Jeg vet ikke, men siden barnehagen og skolen har fått ett større ansvar for barna, så må det være ganske lett å være foreldrer i dag?Jeg forstår også at det fort må bli slik da gjerne begge foreldrene er i jobb, og mange av besteforeldrene er vel forsovet i jobb også, så det er kanskje ikke lett å være foreldrer lenger heller da de ikke kan være så mye med barna som de egentlig ønsker pga jobb. Hva er deres tanker om dette?Var absolutt ikke ment å tråkke noen på tærne, eller virke negativ. For kan sikkert være sårt for mange foreldre å ikke kunne være så mye med barna som de ønsker. Men kanskje andre også har tenkt over dette? Anonymous poster hash: 467f8...c8e

Hvorfor jobber du i barnehage hvis du er SÅ IMOT BARNEHAGER? Det sitter jeg og lurer på.

[prill]

Er jo ikke alle som har barn i barnehage fra 7 til 16 hver dag... Litt lei av at det må være så enten eller i sånne diskusjoner. De fleste jeg kjenner henter tidlig når de har mulighet, og har fridager og ferier sammen med barnet sitt. Jeg har hatt begge mine barn i barnehage, men de har tatt sine første skritt og sagt sine første ord hjemme. Jeg føler absolutt at jeg kjenner dem godt. 
Dessuten er de fleste familier avhengig av to inntekter, særlig om man bor i by hvor boligprisene er høye, så dette er ikke et reelt valg for alle. 

[prill]

Jeg er helt enig med TS her. Har tenkt mye av det samme her. Men det som ofte også er et problem er at samfunnet og det offentlige forventer at man skal ha barna i barnehage fra 1-2 års alder. Så må de som velger å ha barna hjemme ofte forklare seg og de må også ofte akseptere at andre synest det er merkelig at barna ikke går i barnehage. Jeg støtter de foreldre som velger å tilbringe tid med barna sine istedenfor å prioritere jobben først. Jeg vet at noen ikke klarer seg uten 100 % jobb. Men i mange tilfeller hvor man er 2 foreldre sammen så et det ofte snakk om å måtte leve litt mer sparsommelig og ikke kunne ha 2 biler, ikke kunne reise på dyr ferie og ikke kunne ha det nyeste hele tiden. Jeg ville ha prioritert barnet først og tilbringe tid dersom det ikke var helt tvingende nødvendig å ha 100 % jobb. Det er min mening. Men jeg tror det også må bli litt mer akseptert at foreldre velger hjemme med barna,kanskje flere da vil velge dette?

Anonymous poster hash: 20862...ca4

 

Forresten så handler det ikke om å ha råd til noe slags luksus-liv. Vi har en 4-roms leilighet, ikke spesielt sentralt, i en større by, to barn i barnehage, og én ganske ordinær bil (som vi er avhengige av for å få hverdagen til å gå opp), og vi har ikke sjangs til å klare oss på bare en inntekt, selv med lang utdanning og grei lønn begge to.

[Gjest FruPotter]

Hvorfor jobber du i barnehage hvis du er SÅ IMOT BARNEHAGER? Det sitter jeg og lurer på.

Hun/han jobbet i barnehage før, står det. Men så har det ikke noe å si heller da, om hun/han hadde gjort det nå. Hun/han skriver jo ikke at hun/han har noe i mot barnehager. Jeg jobber selv i barnehage, har ikke noe i mot barnehager, men har jo likevel mine meninger. Og det har jeg lov til. 

[AnonymBruker]

Hvorfor jobber du i barnehage hvis du er SÅ IMOT BARNEHAGER? Det sitter jeg og lurer på.

Kan du forklare meg HVOR det står at jeg er imot barnehager? Jeg er aldeles ikke mot barnehager, og jeg har stor forståelse at foreldre må prioritere jobben også. Dette var forresten noe vi ansatte snakket om og diskuterte litt, da vi reflekterte fra FØR til NÅ tid. Hilsen TS.

Anonymous poster hash: 467f8...c8e

[teknosilje]

Vi har en datter på 10 mnd, jeg skal være hjemme med henne i et år til. Opplever ofte at folk blir overrasket når jeg sier hun ikke skal begynne i barnehage. Hun fyller år i august, så vi hadde hatt rett på barnehageplass.

Jeg er enig med TS. Vi kommer til å få det trangt økonomisk sett, men tenker det er mer verdifullt å gå hjemme med ungen. Folk må få velge selv det som passet dem best, men jeg synes det er trist at så mange småttiser må rett i barnehage.

Dersom folk blir provosert av denne tråden, er det fordi de har skyldfølelse eller ikke kan stå 100% for valgene de har tatt. Hvis du prioriterer jobb og egne interesser framfor samvær med barnet ditt, så er det ditt valg. Man skal ikke utslette seg selv bare fordi man har fått barn, men det fins faktisk en mellomting. Jeg klarer fint å sette ungen min først, men likevel få tid til det jeg ønsker å gjøre. Syns mange foreldre i dag prioriterer helt feil.

Anonymous poster hash: 9eecd...d2e

Jeg blir ikke provosert, men mange sliter sikkert med dårlig samvittighet fra før ifht tid med barna, men noen må både jobbe og pendle.

Jeg er hjemme i permisjon nå og storesøster har korte dager fra før i bhg og nå har hun enda kortere dager og fri når hun vil ☺

Så nei, har langtifra dårlig samvittighet. Og jeg elsker barna mine over alt og gleder meg hver dag til å hente storesøster i bhg.

[AnonymBruker]

Fint som deg som har et valg, men for mange andre er det ikke noe valg at man kan være hjemme med en trang økonomi som du kaller det, man er faktisk nødt til å jobbe for å få det til å gå rundt.

Anonymous poster hash: 3c943...2d2

Da bør man kanskje vurdere om barn er noe man vil bringe inn i denne verden. For det er faktisk et valg.

Anonymous poster hash: 369f0...593

[makkapakka]

Til dels enig med at barna er lenge i barnehagen, jeg skulle gjerne vært en dag hjemme også hatt kortere dager, men hadde dessverre ikke råd til dette, så det var nok bare et par timer om kvelden vi fikk tid sammen og da var vi så stup trøtte begge to at vi satt og halvsov til vi skulle legge oss. Gjett om det var grusomt å ha en slik hverdag, dårlig samvittighet for tiden jeg ikke fikk med mitt barn i alderen 3-6 år. 

 

Lettere å være forelder, det er vel heller vanskeligere, det blir jo satt så jævla mye forbanna krav til å være forelder i dag, at man blir lynsja hvis vi ikke går helt etter reglene hele tiden, reiser vi på trening er det galt, er vi ikke ute og går tur så er det ille, og hvis vi ikke har polstra barna med hjem og støtter av det ene eller det andre før vi slipper de utendørs så ringer kontrollpolitet før man vet ordet av det.

[Mus-Katt]

Makkapakka, enig med det du sier og det siste du sier med at man blir omtrent lynsjet for å trene eller gjøre noe annet som ikke er 'akseptert' leser jeg så mye om på norske forum. Bor i utlandet og her er det annen mentalitet, selvfølgelig skal man dra på trening en gang i uka, selvfølgelig skal man ut på middag med venninner en gang i mnd, her er det en selvfølge siden man ikke bare er en forelder. Man elsker jo sine barn men har godt av litt egentid et par ganger i mnd uten at det betyr at man ikke har familiefokus.