Fra treningsmareritt til treningsglede?

[AnonymBruker]

I går fikk jeg nok.

 

Nok av at trening er et fullstendig mareritt for meg. Jeg aner ikke hvorfor. Jeg er normalvektig, har normalt utseende, normale sosiale antenner.

Likevel har treningen med årene endt opp med å bli noe av det vanskeligste jeg gjør.

 

Jeg tror det handler mye om hysteriet rundt kropp og muskelbygging nå for tiden, kombinert med lav selvtillit.

Jeg føler rett og slett ikke at jeg passer inn på et treningsstudio. Jeg føler det kastes blikk over en lav sko, at det filmes og tas bilder dersom man skulle gjøre noe som ikke er "helt etter boka" (dette finnes det utallige bevis på på nettet).

Jeg føler at kroppen min som foreløpig er noe dvask ikke har noe å gjøre blant alle muskelbuntene å gjøre.

 

Jeg fikser ikke at noen kaster blikk mot meg, for min umiddelbare tanke er at de tenker noe negativt. Og jeg blir med det samme mer opptatt av hva jeg kanskje gjør feil, om jeg ser dum ut da jeg gjør det jeg gjør, eller om jeg har papir hengene ut fra bukselinningen.

 

Det hele har resultert i at jeg ofte er mer psykisk utslitt enn fysisk etter en treningsøkt. Jeg tror jeg konsekvent gjør alt feil, mye fordi jeg ikke tror jeg greier dette lenger, og mye fordi fokuset mitt er helt feil. Fokuset er rettet mot hva alle andre måtte tenke og mene.

 

Så, mens alle andre trener mot sommerkroppen 2015/2016/2017, så trener jeg mot å trives med dette. jeg vil også glede meg til å gå på trening. Jeg vil også føle meg bedre etter jeg har trent, enn dersom jeg lar være...

 

Jeg vet bare ikke helt hvordan enda... Til nå har løsningen vært å prøve en gang i blant, uansett hvor tårevått og slitsomt det er...

 

Regner med det høres veldig overfladisk og rart ut for mange, men det føltes godt å få satt ord på det.

 

Takk til deg som orket å lese alt

 

 

Anonymous poster hash: 850ca...15b

[AnonymBruker]

MÅ du trene på treningsstudio? Kan du ikke heller få deg noe enkelt utstyr og trene med håndvekter/strikk/egenvekt hjemme?

 

Siden det er så mye som hindrer deg i å fokusere på treningen på treningsstudio.

Anonymous poster hash: b79f4...ab1

[King in the North]

Om hovedmålet ditt med treningen er å bli glad i det å trene, så må man eliminere de faktorene som gjør hver økt til et mareritt.

Om det er pga du ikke er så glad i miljøet på dott treningssenter, så skift senter! Eventuelt finn alternative treningsmetoder som ikke nødvendigvis må være på et senter foran hundre personer.

Forøvrig: det er ingen utbredt mentalitet det å se ned på nybegynnere. De få som er slik har større problemer enn en noe dvask kropp. De aller aller fleste vil være behjelpelige om man faktisk spørr om hjelp, eller liknende. Har du prøvd å trene med noen? Kan kanskje ta vekk fokuset på at du føler folk stirrer etc, om du kan ha en venn å snakke med mens dere trener.

Oppsummering: eliminer de kjipe faktorene og finn trening du syntes er gøy.

[AnonymBruker]

Så gjør noe trening som du liker, da vel? Begynn med kampsport, for eksempel, det er glimrende trening, samtidig som det er sosialt på en hyggelig måte. Ikke bare masse fremmede, men klubbkamerater. 

 

Eller du kan jogge, gå i fjellet, løpe orientering, kjøpe deg utstyr til å trene styrke hjemme, osv. 

 

Bytte av treningssenter kan også være et alternativ om det er stedet du trener som gjør det nedfor. Om det er utrivelig stemning der (noe det absolutt høres ut som det er) er det jo ingen grunn til å bli. Finn deg et sted med hyggelige folk. Dra gjerne med deg vennene dine, så er det lettere å drite i de som gir deg ubehagelig oppmerksomhet. 

Anonymous poster hash: cdb50...48b